Nå var det tydelig at Mathilde hadde gjenkjent henne. - Gå! ropte hun, stemmen var panisk. - Gå, sier jeg! Du ha'kke no' med meg å gjørra. Du kan'ke hjælpe meg. Ikke trur jeg du syns synd på meg heller, det er bare noe du sier. Tar'u ett skritt nærmere, hopper jeg uti.
Elise sto bom stille. - Jeg skal ikke komme nærmere, jeg vil bare snakke med deg.
]]>
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
