Biografier

Jeg har egentlig aldri villet fortelle denne historien. Jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg. Men nå som jeg har fått opplevelsene på avstand føles det riktig å dele mer av hvem jeg er og hva jeg kommer fra.Hvis jeg kunne velge, ville jeg blitt plassert i fosterhjem den dagen jeg ble født. Det høres kanskje helt sjukt ut, men oppveksten min unner jeg virkelig ingen. Det var et helvete. Da jeg var 11 år, var begeret så til de grader overfylt at jeg satte meg på trappa utenfor hos barnevernet, for å be om et nytt sted å bo. Siden ble det for vanskelig i fosterhjemmet, og jeg fikk flytte for meg selv som 17-åring. Diagnose på den tiden: anoreksi.Fram til da hadde livet vært en lang rekke av vold, frykt, bekymringsmeldinger, narkotikasalg, barnevernsmøter, mishandling, krisehjem, blåveiser, selvmordstanker, indre drama og voksne mennesker som sviktet - igjen og igjen. Heldigvis mikset med noen gode personer og perioder underveis.I denne boken forteller jeg om menneskene, hendelsene og tankene som jeg ikke har klart å fortrenge opp i gjennom. Dette er grunnen til at jeg er meg. Uten Shirog, ingen Isabel. Shit, jeg får fremdeles frysninger av å høre det navnet.

Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Com?neci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt.I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme - og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram.Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.

På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger - men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine - uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto - og forsøker å skape sitt eget liv. «Abida Raja. Frihetens øyeblikk» gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet - og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.

Hvem er farligst i landet her? Mange vil peke på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og som flere hevder er den største og farligste forbryterorganisasjonen landet har sett. Abbas er norsk-pakistaner, eldste bror i den beryktede Rasool-familien - og ble i 2009, sammen med flere av sine brødre, dømt til mange års fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og ungdomsarbeider i bydelen Furuseth i Oslo.Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år hatt jevnlige møter med Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en harmonisk barndom med varme og tilstedeværende foreldre, skolegang, utfordringen med norskfaget, den tiltakende skulkingen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, ran og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkriger og skytingen på Aker Brygge, om drap, hvitvasking, rettssaker, fengselslivet og ikke minst: Hvordan han klarte å komme seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på den vanskelige integreringen. Fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.

Kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen - og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans - en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap.

Da Kabul falt og Taliban overtok makten i Afghanistan i august 2021, fikk Jamila plass på det første flyet til Norge. Samtidig inntok krigsherren Bashir hjembyen hennes. En kvinnelig student, med ett semester igjen på universitetet, ble sendt hjem. Der får hun beskjed om å gifte seg med en ukjent mann. I denne boka reiser Åsne Seierstad tilbake til Afghanistan, tjue år etter at hun skrev Bokhandleren i Kabul. Hun forteller historiene til dem som flyktet fra Taliban og dem som ble igjen. Det er historien om hvordan en jente som selv ble nektet utdanning bruker islam for å kjempe for kvinners rettigheter. Om en ung gutt som rømmer hjemmefra for å bli talibaner og kjempe i hellig krig. Og en jente som blir født når vestlige styrker inntar landet, og som tror at hun etter jusstudiene skal få jobbe og være en del av samfunnet. Afghanerne er et nært portrett av tre mennesker som går hver sin vei og et land i krig.

Martins fortelling er en opprørende historie om svikt og svik. Om å vokse opp med en voldelig og uberegnelig far. Om alvorlig omsorgssvikt og vold som aldri ble oppdaget.Virkelighetslitteraturen er overbefolket av historier om en sønns vanskelige forhold til sin dominerende far. Denne historien handler også om pappaen som svikter i omsorgsrollen, men fortellingen handler mest av alt om sønnens kamp ut av fars skygge. Samtidig er ingen foreldre demoner, og det er nettopp forholdet mellom gode og dårlige minner som gjør barn usikre i sitt ønske om å reparere relasjonen, en kamp mange kjemper helt til det er for seint.Eia-Revheim skildrer forholdet med ambivalens, her er også kjærlighet og lengsel, ikke bare skuffelse og bitterhet. Får du litt kjærlighet vil du ha mer, skriver han. Hvem kjenner seg ikke igjen i dette?Historien Martin forteller er selvsagt bare hans, men måten han beskriver svikt og svik på, gir en tydelig stemme til de mange tusen barna som opplever akkurat det samme. Han minner oss om at det er lov å blande seg, for statistisk er det slik at de skada barna er rundt oss hver dag - i hver barnehagebase, i hver skoleklasse, i hvert nabolag og på enhver arbeidsplass.

11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.

I Kniv skriver Rushdie for første gang, og i rystende detaljrikdom, om de traumatiske hendelsene 12. august 2022, da han ble forsøkt drept under en scenesamtale i Chautauqua County i New York State, over 30 år etter fatwaen som ble utstedt mot ham i kjølvannet av romanen Sataniske vers (1988).Kniv er en kraftfull, svært personlig og til syvende og sist oppløftende skildring av tap, kjærlighet og kunstens kraft. Det er også en fortelling om å finne styrken til å fortsette - og til å reise seg igjen.

I boken I et hus i Alvdal forteller Kevin for første gang åpent og ærlig hva som gikk så fryktelig galt hjemme hos mamma, og hvilke konsekvenser det har hatt for ham å vokse opp i et hjem preget av rus og omsorgssvikt. Han er eldste sønnen til Alvdal-kvinnen som ble dømt for overgrep mot sine egne barn - Norges første kvinne dømt til forvaring for seksuelle overgrep.Kevin deler modig sin historie. Hans forhold til sin mor gir leseren en forståelse for den sterke lojaliteten barn har til sine foreldre - og hvordan de etter beste evne forsøker å ta ansvar når en av disse mister grepet om sitt liv.

Stine vokser opp i en liten bygd på Vestlandet. Hjemme går mor med hørselvern på hodet for å stenge ute lydene fra barna. Barneverntjenesten forsøker å hjelpe den dysfunksjonelle familien.En kveld logger Stine seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og lager en profil på en chatteside. For første gang opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun til gruppa: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før monitor rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.»Mannen presenterer seg som Otto. En trettisju år gammel mann fra Østlandet. Etter noen måneder med kontakt kommer han til Vestlandet og besøker henne. Det er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer gjennom flere år. Den psykiske makten mannen fikk over den lille jenta skildres nådeløst av forfatteren Anne-Britt Harsem. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon.Mange år senere ser Stine et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert, står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham.Nå er rollene byttet om. I to år jakter hun på serieovergriperen, samler bevis før hun går til politiet. Etterforskningen avdekker flere ofre, og takket være Stine kan politiet pågripe mannen, reise tiltale og få ham dømt.

Man's Search For Meaning is a profound read by Viktor E Frankl. Published in 2004 by Vintage Publishing, this book transcends the usual boundaries of genre. Frankl, a psychiatrist by profession, uses his experiences in Nazi death camps to explore the deeper meaning of life. This book is not just a memoir, but a guide to finding purpose in life. It delves into the human psyche, exploring our inherent need to find significance in our experiences. It's a powerful exploration of the human spirit, making it a must-read for anyone seeking to understand the depths of human resilience. Published by Vintage Publishing, this book is a testament to the enduring power of hope and determination.

I Brev til min datter får man følge den i dag 27 år gamle datteren i Alvdal/Gjerdrum-saken, hennes forhold til sin egen datter og behandlingen de har blitt møtt med hos barnevernet og andre offentlige instanser. Boken setter søkelys på barnevernets behandling med dokumenterte eksempler, med et bedre barnevern og en tryggere saksbehandling som målsetning.

I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt etthundre og femtien seksuelle overgrepssaker, de fleste sakene med tilknytning til det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Dette er beretningen om hvordan samfunnet sviktet formidlet gjennom et av ofrenes historie - en historie om voksnes ansvar for barn og den klassiske konflikten mellom storsamfunnet og små, lukkete miljøer.

Dødelig brorskap er en fartsfylt true-crime om den norske MC-krigen. Et unikt innblikk i den brutale historien med kaldblodige drap, vilkårlig skyting, angrep med panservernraketter, uskyldige ofre, eksplosjoner og den fatale bombingen i Drammen i 1997, der en tilfeldig kvinne mistet livet. Hvordan kunne bandekrigen anta slike dimensjoner? Hvorfor maktet ikke politiet å stoppe den eskalerende volden tidligere? Hva ledet til at de ansvarlige først ble tatt over fire år etter eksplosjonen? Gjennom et unikt kildemateriale belyser Øystein Milli for første gang historien om de kriminelle norske MC-klubbene og politiets desperate kamp for å stoppe dem.

Nokas-ranet i april 2004 er norgeshistoriens største. Over 50 millioner kroner forsvant, og en politimann ble drept. Denne boken handler om et miljø preget av store penger, dumdristige aksjoner og brutal vold, men også kameratskap, samhold og ære. Boken avslører hvordan nettverket planla sine største kupp, og hvilke metoder som ble tatt i bruk. Den avdekker også attentatplaner som ble avverget av politiet, og den egentlige historien bak Munch-ranet.

THE AWARDWINNING, INTERNATIONAL BESTSELLER'The Choice is a gift to humanity. One of those rare and eternal stories that you don't want to end and that leave you forever changed' DESMOND TUTU, Nobel Peace Prize LaureateIn 1944, sixteen-year-old Edith Eger was sent to Auschwitz.

Isabelle Eriksen har 129 000 følgere på Instagram, lever et glamorøst influenserliv - og har sonet en straff for vold. I Innsatt nummer 19/227 forteller hun om månedene hun satt i et norsk kvinnefengsel. Det er en innsidefortelling om livet i fengsel, om fordommer og frykt, dager som snegler seg av gårde, om sinne, skam, håp - og overraskende nye vennskap. Boka er en sterk og personlig dagbok, skrevet under soning. Den forteller om en hverdag som brått blir snudd på hodet, om opplevelser fra ungdomstiden som fremdeles preger henne, og om å gjøre opp for seg og kunne møte verden med hevet hode igjen. Isabelle Eriksen er influenser og tidligere Paradise Hotel-deltaker. Hun har sin egen YouTube-kanal og driver podkasten Realitypodden. Dette er hennes første bok.

Hvem er farligst i landet her? Politiet og mediene pekte på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen og som gikk for å være en stor og svært organisert forbryterorganisasjon. Abbas er norsk-pakistaner og ble i 2009 dømt til fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og miljøarbeider i Oslo, og han tar sosionomutdanning. Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år møtt Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en fin barndom med varme foreldre, møtet med den norske skolen, utfordringen med norskfaget, den økende rasismen mot "utlendingene", fallet fra skolen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, tyverier og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkrig, drapsforsøk og skytingen på Aker Brygge, om rettssaker og årene i fengsel - og ikke minst: Hvordan han kom seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på frafall i skolen og hva som trekker enkelte ut i rus, gjenger og kriminalitet. Kort sagt: den vanskelige integreringen - fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.

I over to år har journalist og forfatter Kjetil S. Østli tilbragt mye tid sammen med kronprins Haakon. Resultatet har blitt en bok der den norske tronarvingen snakker om sin oppvekst, om frihetsfølelsen som student i California, da han traff Mette-Marit, om livet som far, sitt brennende ønske om å forandre verden, og om det å bli eldre. Vi blir med til Skaugum og Slottet, på hytta i Uvdal og bilturer med kronprinsen bak rattet, vi drar på NATO-øvelse, til Tante Ulrikkes vei og Windsor Castle. Haakon - historier om en tronarving er et uvanlig åpenhjertig, moderne, morsomt og mangefasettert portrett av vår kommende konge.«Etter at bestefar døde, kjørte vi fra Kongsseteren til Slottet. Da så jeg alle lysene utenfor. Først noen få lys, så flere og flere, de vokste til et hav. (...) Vi sto oppe i vinduene og så det. Vi så menneskene komme sakte oppover. Alt var så stille. Vi så dem tenne lys etter lys. Det var sterkt for meg å stå der ved slottsvinduet og se Slottsplassen lyse.»

På flukt fra naziregimet i Tyskland kom den kjente Freud-eleven Wilhelm Reich til Oslo i 1934, invitert av professor Harald Schjelderup. Da hadde flere nordmenn allerede utdannet seg innen psykoanalyse i Wien, Berlin og Zürich. Reichs forelesninger ved Universitetet vakte voldsom debatt. Med ett ble det ubevisste og seksualitetens frigjøring satt på dagsordenen, og frontene var steile. Vidkun Quisling angrep Reich som en «jødisk-bolsjevikisk seksual.pornograf».Reich hadde en rekke norske kulturpersonligheter i analyse. Samtidig hadde han høye forskerambisjoner; han ville løse kreftens gåte og avdekke livsenergien som en medisinsk realitet. Sammen med Sigurd Hoel og Arnulf Øverland møtte han dessuten Lev Trotskij, som befant seg i Norge som flyktning.Du må ikke sove er et banebrytende bidrag til norsk og internasjonal kulturhistorie.