Ting vi mistet i brannen

Anmeldersitater:
«Nifse kvalitetsnoveller med gotiske trekk, men samtidig forbausende virkelighetsnære ...forfatterens evne til å integrere redselskabinetter med reelle og politiske klør i et land med mye mørk historikk, er imponerende i sin sidevendende stil.» Stein Roll, Adresseavisen
«Det er nærliggande å lese dei ulike novellene ikkje berre som kontante reportasjar, men òg som ein metafor på Argentinas historie og mørke sider. Bestialitetens historie har likevel, gong på gong vist seg å både dekke og ramme meir enn éin nasjon og eitt kontinent. På den måten framstår Mariana Enriques råkande noveller som både djupt lokale og høgst globale.» Margunn Vikingstad, Klassekampen
«Ting vi mistet i brannen er ikke for sarte sjeler, her er ingen solskinnshistorier med lykkelig slutt. Men stemningen, karakterene, motstanden og overraskelsene boka byr på gjør den til en helt spesiell leseropplevelse.» KK
«Mariana Enriquez er en fjetrende forfatter det er påkrevd å lese. I likhet med Bolaño er hun opptatt av liv og død, og prosaen hennes treffer leseren med et godstogs kraft. ´Den møkkete gutten´ er en av de mest minneverdige og modige historiene jeg har lest på årevis. Historien slapp ikke taket i meg på flere uker, og den har forandret forholdet mitt til Buenos Aires, en by som står meg nær.» Dave Eggers, forfatter
«Hennes litteratur har en fysisk effekt det er vanskelig å finne et litterært sidestykke til.» Ezequiel Acuña, Pagina/12
«Marianas historier er ikke forsonende. De tar leseren med seg til steder hun helst ikke vil, for så å varsomt, nesten hensynsløst, frarøve henne enhver trygghetsfølelse. Mariana er det makabres mester, men dette er ikke billig spenning – hver eneste flik av mørke spiller en rolle, og disse historiene er politisk ladet.» Anne Meadows, Granta/Portobello
«Disse nifst klarøyde, brutalt intense fortellingene er sterke saker. De presser seg på så jeg ikke kan beskytte meg bedre mot dem enn Enriquez’ morsomme, rå, skadde novellepersoner klarer å beskytte seg mot livet slik det leves.» Helen Oyeyemi, forfatter
]]>