Tempo
Caches of rubble are the obstacles
so slowly, geologically formed,
I took them as landmarks,
orienting myself in accord.
But they shift under my feet at a tempo
I fail to notice.
In The Lost Grip, poems are stepping stones mapping trauma to recovery, disarming convictions shaped by cultural sins of omission. At times with a painter''s eye or a dancer''s movement, Eva Zimet forms connection and reconnection. The Lost Grip offers respite and nurtures light on the way to healing.
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
