‘Even the memories of memory are fading. It has been decades since this all began.’
In Jen Webb’s hands, the prose poem is a fluid medium, alive with sharp glints and subtle eddies, and never uncontrolled... though it is a deceptive calm, nudged just beneath the surface by the force of the unsaid.
— Philip Gross
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
