Aksel bevegde seg videre innover. Dette ble bare verre og verre. Dukket mannen opp her, hadde han ikke en sjanse. Ingen ville kunne høre ham rope. Vinduene med gitterglass var for små til å krype ut av, selv om han skulle klare å åpne dem. Dette var ikke et sted å dø. En kald, skitten kjeller. Den innerste boden sto ulåst. Han gikk inn i det dunkle rommet og lukket døra etter seg.
Helt innerst, bak den store kommoden, satte han seg på en pappkasse.
Nå gjaldt det å ikke bevege en muskel.]]>
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
