Si finisce così a guardare il mare
nei pomeriggi vuoti dell'inverno,
a cercare la linea dove diventa cielo,
dove si capovolge e ci confonde. Si finisce così a scrivere parole
lungo i bordi bianchi dei giornali,
a vederle bruciare, piano piano,
fino a confondersi, nella nebbia.
Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
