Hvitløksballadene

Hvitløksballadene er en brutal og vakker roman om en gruppe bønders opprør mot det korrupte og maktsyke kinesiske byråkratiet på åttitallet. Med sin særegne stemme skaper Mo Yan et helt eget univers som flommer over av dufter og smaker og synsinntrykk, og der de mest grusomme handlinger skildres med den samme selvfølgelighet som et elskende pars kjærtegn.
«Å lese nobelprisvinner Mo Yan er litt som å se en samuraifilm konstant skrudd opp til elleve.» Lasse Midttun, Morgenbladet

«Medrivande og opprørande … "Hvitløksballadene" er sterk lesnad.» Marta Norheim, NRK«Mo Yan fortjener en plass i verdenslitteraturen (...) Stemmen kommer til å gjøre sterkt inntrykk på leserne, slik stemmen til en Kundera og en Garcia Marquez har gjort.» Amy Tan
«Hvitløksballadene (...) er en verbal virvelvind av barsk naturalisme, frodig sansefylde og poetisk klingende kjærtegn, av grusom nød, offentlige og familiære overgrep, et hat og en brutalitet nærmest uten grenser.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Mo Yan fortjener en plass i verdenslitteraturen (...) Stemmen kommer til å gjøre sterkt inntrykk på leserne, slik stemmen til en Kundera og en Garcia Marquez har gjort.» Amy Tan
 
Sagt om Livet og døden tar rotta på meg (2010)
«Totalt sett er dette en realistisk, komisk og tragisk roman, som viser det helt unike ved det kinesiske folket og dets kultur - både under Maos regime og etter hans død.» Helge Kjøniksen, Moss Avis
«Jeg har aldri lest en roman som ligner på denne.» Ingrid Brekke, Aftenposten
 
Sagt om Store bryster og brede hofter (2011)
«Det er en frodighet og livlighet i skildringene hans som gjør at du frydes ved å lese denne boka.» Kjell Moe, Kulturspeilet
 
Sagt om Frosker (2013)
«Nobelprisvinneren Mo Yan fra Kina har levert stor, stor fortellerkunst med «Frosker». Det dreier seg om en unik rett-fra-levra-skildring fra en kinesisk landsby, med særlig blikk på Kinas ettbarnspolitikk. Rått og ærlig viser den fram latterlige paroler, hul propaganda og virkeligheten bak den. Myndighetene går bokstavelig talt over lik for å lykkes.»  Berit Kobro, VG
]]>