Bøker av Øyvind Rimbereid

I Herbarium forlater Øyvind Rimbereid den poetiske fremtidsvisjonen han skapte i sin prisbelønte forrige bok, Solaris korrigert. Denne gang utforsker han en poetisk undersjanger med lang fartstid i litteraturen: blomsterdiktet. Men samtidig beveger Rimbereid seg langt utover blomsterdiktningens sedvanlige botaniske, symbolske og kulturhistoriske innramming. Det handler om blomster brukt som tankestoff og til spekulasjon i utvidende forstand. Resultatet er en samling som byr på stort mangfold, både formmessig og tematisk: Her er dikt i bunden form så vel som frie vers. Her er lange, rapsodiske dikt og fortettede poetiske glimt. Her er dikt om Giordano Bruno og Franz Kafka og dronning Sonja, om konflikten rundt Sinai og om utryddelsesleire, om kjærlighet og glemsel og sorg og finansspekulasjon.Tildelt Brageprisen 2008 som årets beste diktsamling.Nominert til Nordisk Råds litteraturpris."Om noen skulle ha tvilt på det, kan Øyvind Rimbereid altså skrive dikt også på bokmål. Med Herbarium har han føyd nok en vesentlig bok til forfatterskapet sitt"Mariann Enge, Aftenposten"… nok et bevis på Rimbereids evne til å finne originale former for å beskrive tidens store temaer på måter ingen annen norsk lyriker gjør etter ham" Ane Farsethås, Dagens Næringsliv"En av årets beste diktsamlinger"Sindre Ekrheim, Bergens Tidende"... Øyvind Rimbereid står i en særstilling blant norske lyrikere"Anne Cathrine Straume, NRK"Herbarium er utan tvil ei av dei beste og mest vågale diktsamlingane i år"Ronny Spaans, Dag og Tid"Det som gjør Rimbereid vesentlig er at han kan gå fra å undersøke peonens kronblader svært poetisk til å tre ned i selve roten av eksistensen, historien og samtida"Thomas Marco Blatt, Dagbladet"Rimbereid er allerede fullt fortjent kanonisert som en av de beste samtidsforfatterne, og han har mottatt flere priser. Men han er ikke bare god. Han er viktig" Kjersti Bale, KlassekampenBla i boka]]>

Dette er et fortellende langdikt. Diktet handler om fjordingen Jimmen og kjørekaren hans. De to tømmer skylledunker og utedoer i Stavanger tidlig på 1970-tallet.

Diktsamlinga er vendt mot framtida, og i titteldiktet gis det et utkast til et poetisk avtrykk av året 2480. Diktets jeg taler ut fra den verdenen og det samfunnet han er en del av, i et oppblandet, framtidig vestnorsk.

For sin hittil siste diktsamling, Solaris korrigert, mottok Rimbereid Kritikerprisen. Den inngår som tredje bok i et lyrisk prosjekt, som ble innledet med Seine topografiar (2000) og fulgt opp av Trådreiser (2001). I disse samlingene undersøker Rimbereid ulike samtidige og historiske landskap, og henter fram igjen både det topografiske og det fortellende diktet. Solaris korrigert er vendt mot framtiden. Titteldiktet her er et utkast og forslag til et poetisk avtrykk av året 2480, skrevet på et framtidig vestnorsk som har overrumplet og fascinert kritikere så vel som skoleelever.Disse tre diktsamlingene er her samlet i én bok.«Den troverdige jeg-stemmen, de vide perspektivene og de mange skarpe iakttagelsene bidrar til å gjøre Seine topografiar til en sterk lyrikkdebut.»Jan Erik Kolaas om Seine topografiar i Bergens Tidende«Det er vakre tråder, i en diktergjerning som forhåpentlig ennå bare så vidt er begynt. »Tom Egil Hverven om Trådreiser i NRK P2« … en bok som både i originalitet og kvalitet er en av de betydeligste norske diktsamlinger på lenge.»Ane Farsethås om Solaris korrigert i Dagens Næringsliv]]>

Diktene i Hvit hare, grå hare, svart har ulike motivmessige nedslagsfelt. Her finnes dikt om mekaniske innretninger og hjelpemidler som har betydd mye for mennesket, blant annet oder til sandpapiret, til hengsler og til en malmdør. I samlingen finnes også en serie dikt, såkalte ekfraser, over bilder fra det nå nedstengte Nasjonalgalleriet. Endelig finnes det en sekvens dikt av mer personlig art, som et dikt om den avdøde skotske poeten og Rimbereids venn Tom Leonard. De ulike motivene og temaene blir, som det ofte gjør hos Rimbereid, tvunnet sammen på et en intens og utvidende måte, slik at for eksempel skildringen av et eksplisitt politisk maleri av maleren Arne Ekeland, brått blir til et portrett av forfatterens mormor i fortvilt bønn.Anmelderne mener:  "I sin nye bok skaper Øyvind Rimbereid et historisk rom vi sjelden ser i poesi idag." Kurt Sweeney, Dagbladet"Om forgjengelighet og savn var lys, ville det bredt seg ut og sprengt seg frem i alle mellomrom og sprekker i Hvit hare, grå hare, svart. I denne diktsamlingen skriver Øyvind Rimbereid seg mot hverdag og noe opprinnelig. Han vil tilbake til et utgangspunkt, skisserer opp avstander mellom et da og et nå, og diktene spør hva som egentlig skjedde der på veien et sted."Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land"Øyvind Rimbereid er en stimulerende lyriker. Han er velkjent og ny for hver gang. Han stivner ikke i noe mønster, men utforsker og utvider vår levende verden."Anne Cathrine Straume, NRK"Rimbereid betrakter kunst og skaper poesi på øverste nivå. [...] Diktjeget søker bildenes grense, det svake, ytterste, 'som finnes i alle gallerier, på enhver vegg' – altså en menneskelig sårbarhet som like gjerne kan finnes i offentlig anerkjent kunst som i private fotografier. Den oppbrutte, kubistiske formen i Ekelands maleri benyttes til forsiktig å skyve jegets egne minner inn i bildet. Slik skapes overflod av mening."Tom Egil Hverven, Klassekampen  "Originaliteten og det modne mesterskapet ligger denne gang i detaljene, i det lille, i stemme og setninger" Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad  "Denne Brage-nominerte diktsamlingen er kanskje stedet å starte for lesere som vil inn i Øyvind Rimbereids verden. Den er intens og spennende." Vidar Kvalshaug, Bok 365 ]]>

Leni har forsvunnet. I dette langdiktet følger vi mannen hennes gjennom et bylandskap på leting etter henne. Han oppsøker plassene han ser for seg hun kan være eller kan dukke opp: hoteller, shoppingsentre, kaianlegg, tunnelen som bygges i byen, en campingplass. Vi følger ham gjennom minner, drømmer, forestillinger. Letingen etter Leni blir til en vandring gjennom en tid som går fort, kanskje for fort. Og stadig følges han av et kor av blomsterstemmer, som forsøker å kommentere og gi råd, helt til de gir opp å være blomster, en natt i næringsparken utenfor byen, der han knuser et vindu i bygget Leni har jobbet. Er hun der inne? Nå?I langdiktet Lenis plassar brytes poetisk monolog mot korstemmer og dialoger, mens språk og dikterisk uttrykk tar mange veier. Drøm skifter med virkelighet, og tiden vi lever i, konfronteres med bilder og tenkning fra en fjern, mytisk fortid – og med glimt av en mulig framtid.Anmelderne mener:"Blomsterkor, Orfeus-skikkelser og konsernunderverdener gjør Lenis plassar til en merkverdig, for ikke å si merkelig - men merkelig vakker! - tekst. Like fullt består store deler av diktet av nære og forbløffende enkle skildringer av kjærlighetsforholdet til Leni, av minnene, isolasjonen og de desperate forestillingene som oppstår når hun er borte. At det skulle finnes en satt motsetning mellom poesiens ingeniørkunst og dens intuitive følelsesuttrykk, motbevises av verket Rimbereid her dels skrur, dels synger frem."Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet"Lenis plassar er et gåtefullt, nydelig langdikt om tid som flyr, steder som blir ugjenkjennelige. [...] Enhver ny diktbok av Øyvind Rimbereid reiser gode, fundamentale spørsmål. I tillegg er Lenis plassar et trist og vakkert kjærlighetsdikt."Tom Egil Hverven, Klassekampen   "Han er den tydeligste, mest interessante og vidtrekkende lyriske stemmen som synger her i landet akkurat nå."Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad  "En litterær begivenhet"Espen Grønlie, Dagbladet"Øyvind Rimbereid kombinerer det vakre og det vonde, det åpenbare og det som ligger skjult, det som bare lyrikken kan åpenbare. (…) Gjennom Rimbereids poesi utkrystalliseres analyser som mang en økonom eller samfunnsforsker kunne misunt ham. Med Lenis plassar beholder han plassen som en av landets viktigste lyrikere."Anne Cathrine Straume, NRK/P2"Øyvind Rimbereid har med denne boka nådd et nytt høydepunkt i sitt forunderlige forfatterskap. Mens mange etablerte prosaforfattere fomler med skrive­redskapene i klimasammenbruddets absurde verden, kommer her en dikter som går rakrygget inn i sin tid."Freddy Fjellheim, Vårt Land"Draum, røynd, myte, framtid og individ strekkjer seg mot kvarandre, koplar seg saman, byrjar å svinge og tek til å klinge og lyse frå ulike stader i dette stortenkte langdiktet. Lenis plassar evnar å biletfeste tilstandar samfunnet held på å skru seg inn i. Rimbereid er ein poetisk tenkjar. Lenis plassar demonstrerer at samfunnsformasjonen trugar tenkinga og får oss til å forsvinne frå oss sjølve."Sindre Ekrheim, Dag og Tid"Ny spennende og mangfoldig diktsamling signert en av våre mest innovative poeter. Øyvind Rimbereid fortsetter å utvikle sitt storslagne forfatterskap inn i konseptuelle landskap vi ikke akkurat ser for ofte i samtidspoesien her til lands."Arne Hugo Stølan, VG ]]>

I Lovene beveger Øyvind Rimbereid seg gjennom lovens korridorer og irrganger. Her er enkeltdikt som handler om menneskers ulike måter å leve under lovene: om den middelaldrende kvinnen som skjuler seg for loven bak en busk i regnet, om to hender som tar og tar, om den kvinnelige dommeren som klipper i stjernebilder, om dommersønnen som aldri greier å ta sin juridikum og om de dyreaktige restene av et menneske etter avhøret. Men her finnes også lange, fortellende og reflekterende dikt: om naturloven, om dokumentasjonen som enhver lov hviler på, og om lovene slik mennesket selv har forvaltet dem, fra Hammurabis lovtavler gitt av solguden, fram til lovene i dag, de stille, usynlige lovene.Anmelderne mener: "I årets bok brytes et referanserikt innhold og en essayistisk form med skarpe, treffende poetiske bilder. I den elegante lettheten Rimbereid turnerer dette på, ligger utvilsomt bokas styrke. (...) Vis meg den europeiske poeten som skriver bedre enn Øyvind Rimbereid akkurat nå, og jeg lover å gå Europa på langs til fots." Endre Ruset, Dagbladet "Øyvind Rimbereid har begått nok en stortenkt diktsamling, kanskje sin beste hittil. (...) Han vinner stadig nytt terreng, dyrker det opp til en poesiens hage vi ikke visste fantes før akkurat han viser oss den, lytter frem friske språkspirer i den intime fortroligheten med leseren som er egen for lyrikken på sitt aller beste. Han tar skriften og oss i stadig nye retninger, samtidig som han alltid er grunnleggende seg selv, ulik alle andre." Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad"Disse nye diktene til Øyvind Rimbereid er svimlende. De skaper nye spørsmål, nye tanker. De gjør at leseren tumler ut i høstsola, ut i samfunnet og lovene som holder det på plass, med et nytt blikk. Litt skarpere, litt mer årvåkent enn før." Kristian Wikborg Wiese, Dagsavisen "... dette er en god diktsamling, sjeldent god i norsk sammenheng"Jørgen Sejersted, Bergens Tidende"Med Lovene stadfester Rimbereid posisjonen sin som den store humanistiske diktaren i vår tid."Ronny Spaans, Dag og Tid"Hovudteksten i Øyvind Rimbereids seinaste diktsamling er eit 65 sider langt dikt om det juridiske systemet gjennom tidene. Tygg på den som uttrykk for kunstnarleg risikovilje! (...) Ingen kan som Rimbereid få material av denne typen til å bli konkret, ved å veva det ein gjennom kjeldestudiar som dei eg nemnde ovanfor inn i eit einaste langt og bølgande dikt."Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen"Øyvind Rimbereid (född 1966) är en av Nordens och kanske världens mest egenartade och relevanta poeter just nu. Han använder sin djupa förankring i det norska språket i alla dess former – nuvarande, forntida och framtida; nynorskt skriftspråk och dialekter – för att ta upp ämnen som angår oss: miljökatastrofen, ekonomisk spekulation och social skiktning. Och han griper tillbaka på en bred essäistisk förmåga att ta in mängder med information och sen presentera det viktigaste välavvägt och känslomässigt. (...) Rimbereids behärskning av språk och historiskt material är lika ekvilibristisk som hans öga för maktens konstruktioner är ogrumlat. Han är en diktare som gör det mycket lättare att andas i en värld där ideologierna tränger allt tätare inpå."John Swedenmark, Dixikon.se]]>

Sentralt i denne samlingen essays står forholdene mellom språk, dikt, refleksjoner og stedlighet. Det dreier seg om undersøkelser av litteratur, og om nærliggende emner som musikk, utopi og fellesskap.