Den siste revejakta

I år er det tredve år siden ”Den siste revejakta” ble gitt ut for første gang. Jeg satt hele vinteren og skreiv i en mørk ettroms oppe på Grunerløkka, som på den tida var en bydel nesten helt uten skjenkesteder og andre fristelser. (...) Bøkene var for å si det på dop-sjargong: Rein bøff. Forlagene ble rett og slett lurt av jentunger som måtte ha et skudd LSD før de gikk på skolen, osv i den stilen der. Nummeret før hasjsprøyta ble henta fram. Samtidig holdt både politi og media på å sause sammen harde stoffer som heroin og morfin, med hasj og marihuana, noe de for så vidt aldri har holdt opp med.
Det var i dette klimaet jeg bestemte meg for å skrive den norske romanen om hvordan ting og tang virkelig foregikk, i et miljø som jeg kjente som min egen bukselomme.
- Ingvar Ambjørnsen i forordet
Jubileumsutgave - 30 år siden utgivelsen
Den siste revejakta er Ingvar Ambjørnsens gjennombruddsroman. Usminket og rått, med etsende, svart humor pisker han frem historien om storbyens utgrupper, der loven utenfor Loven er beinhard og brutal, men også omfatter kjærlighet og vennskap. Den siste revejakta er uhyggelig spennnende, og velskrevet så kaldsvetten pipler. Romanen har blitt en kultklassiker på tvers av generasjoner.
Når man sitter i skitten til oppover halsen, er det på tide å kutte ut. Slippe alt, finne jenta si og ta fatt på drømmen om det rolige livet. Carl F. Vang må bare gjennomføre det siste, store opplegget - ta imot en last ute i fjorden en stormnatt, gjøre opp med visse personer og samtidig styre klar av fienden. Og så ...]]>