Den nye offentligheten

Borgerlig offentlighet i 1962, og 60 år senere tar han opp igjen de samme diskusjonene i Den nye offentligheten. I to ulike tekster og et intervju, drøfter Habermas hvordan de tradisjonelle mediene kommer i skyggen av nye sosiale medier og digitale plattformer som nå dominerer det offentlige ordskiftet. I dette ordskiftet får populister og elitister kjempe om plassen, og den frie uavhengige pressen og den politiske debatten blir mindre synlig. Nye kommunikasjonsformer skaper endringer i den politiske offentligheten. Dette innebærer en strukturell endring av den offentlige sfæren, som igjen har konsekvenser for den demokratiske meningsdannelsen.
Den nye offentligheten. Strukturendring og deliberativ politikk er oversatt av Anders Dunker. Etterordet er skrevet av Pål Veiden.]]>