Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
In All Souls, Saskia Hamilton transforms compassion, fear, expectation, and memory into art of the highest order. Judgment is suspended as the poems and lyric fragments make an inventory of truths that carry us through night's reckoning with mortal hope into daylight. But even daylight-with its escapements and unbreakable numbers, "restless, / irregular light and shadow, awakened"-can't appease the crisis of survival at the heart of this collection. Marked with a new openness and freedom-a new way of saying that is itself a study of what can and can't be said-the poems give way to Hamilton's mind, and her unerring descriptions of everyday life: "the asphalt velvety in the rain."The central suite of poems vibrates with a ghostly radioactive attentiveness, with care unbounded by time or space. Its impossible charge is to acknowledge and ease suffering with a gaze that both widens and narrows its aperture. Lightly told, told without sentimentality, the story is devastating. A mother prepares to take leave of a young son. Impossible departure. "A disturbance within the order of moments." One that can't be stopped, though in these poems language does arrest and in some essential ways fix time.Tenderness, courage, refusal, and acceptance infuse this work, illuminating what Elizabeth Hardwick called "the universal unsealed wound of existence."
A searching new collection by a poet who "pays exquisite attention to everything she encounters" (The Washington Post)Still Falling expands on Jennifer Grotz's precise sense of craft and voice to investigate new territory in this astonishing collection. These poems are emotionally raw and introspective, exploring the profound capaciousness of grief. Grotz carefully and deftly carries the weight of losses and their aftermaths-the deaths of the poet's mentors, friends, and mother; the endings of relationships; and the enclosures of a life spent in attendance to the world in a state of wanting rather than truly living. Here also are poems that movingly and crucially decide what dedicating one's life to poetry might require.But in the wake of painful loss, Grotz writes toward "this world, the living." Her poems reveal and meditate on the paradoxical relationship between the literal and the figurative, at the heart of poetry itself, like the darkness and light of Caravaggio's chiaroscuro. Still Falling is a book to be read slowly, calling readers back into the stillness of being, finding hope, "not death / where darkness and silence and dust are / only darkness and silence and dust."
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.