Bøker utgitt av Forlaget Oktober

Michelets to beste krimromaner samlet i en bok! Hvit som snø: Vilhelm Thygesen våkner opp med en ubarmhjertig bakrus i en leilighet et sted i Oslo. Han har nettopp sluppet ut fra soning på Ullersmo. På badet i leiligheten finner han et lik, en narkohai, slått i hjel med hælen på en stilettsko. Nå gjelder det for Thygesen å gå klar av mordmistanke, og det kan bare gjøres ved å finne den riktige mannen bak handlingen. Den frosne kvinnen: Thygesen er blitt 63 år gammel. Hankler seg i designerklær og har hestehale, oglivnærer seg på kjøp og salg av frimerker, samt sporadiske advokatoppdrag. En dag i februar finner han en død, frossen kvinne i hagen sin. Funnet fører ham mot brutale motorsykkelmiljøer i skogene i Østfold.

"En gang for ikke lenge siden kom et barn, stakkar, krypende ut fra skogen. Ungen kløv opp grøftekanten og begynte å lunte på måfå bortetter grusveien. Det var et sørgelig skue. Denne ungen var ustelt og fæl. Håret lå i pølser. Pannen vred seg. Et skremt blikk stakk ut, øynene virret over to skorpete nesehull. Leppene var stive og blå og halsen altfor tynn. Rundt overkroppen slang en lang klut eller fillete vest, og nedenfor stavret to spinkle ben med kneledd bredere enn både legg og lår. Ungen var uskodd. De overdimensjonerte føttene liknet våte raggsokker. Knokene på den ene hånden støtte nå og da i bakken. Og inntil ribbena klemte den spede, krumme figuren en slitt mappe, kanskje en konvolutt, som om et dyr kom ut fra skogholtet med en beskjed." Den ensomme fostergutten Oskar jobber på bruket til Aud og Olav Blum for kost og losji. En dag oppdager han et barn i skogen, en utemmet unge, som han fanger og tar med seg hjem. Ungen lider av veksthemming og er nesten helt uten språk. Men under Oskars forpleining begynner den å utvikle seg i en rasende fart. Matias Faldbakkens sjette roman "Stakkar" er en kjærlighetsfabel og en dannelsesroman på skakke. Den er skrevet med stor forestillingskraft, språklig overskudd og en særegen blanding av glød og ironi. Fortellingen veksler fritt mellom realistiske romantradisjoner, samtidssatire, romanse og folkediktning, og flere historiske epoker er i sving samtidig. "Stakkar" er en original, underholdende og fengslende roman om utstøtelse, ensomhet, begjær og omsorg. Under handlingen ligger hele tiden spørsmålet: Hva er et traume?

KÅRET TIL EN AV ÅRETS BESTE BØKER I AFTENPOSTEN, KLASSEKAMPEN, DAGBLADET, DAGSAVISEN, STAVANGER AFTENBLAD OG VÅRT LANDFor Arvid Jansen er livet blitt et spørsmål om faste holdepunkter. Han oppsøker gamle slagmarker rundt i byen, drikker seg full, treffer damer og blir med dem hjem, eller kjører rundt i Mazdaen, hvor han også tilbringer nettene når senga blir et umulig sted. Det er ett år siden Turid tok med seg de tre jentene og dro. En tidlig morgen ringer hun fra den nedlagte jernbanestasjonen på Bjørkelangen. Arvid plukker henne opp og kjører henne hjem til Skjetten. Men for en gangs skyld nekter han å gi henne det hun ber om. For i rekkehuset hun har flyttet til, finner han ingenting av deres felles liv, der er han fullstendig utradert, han eksisterer ikke lenger. Vigdis, eldstedatteren, ser hva slags mann han egentlig er, tror Arvid, og dermed må hun ta avstand fra ham. Men samtidig er kanskje hun den som trenger ham mest. "Menn i min situasjon" er en øm og skånselløs skildring av et liv i oppløsning.

"Dette var min første sommar i Garasjeland. Juli kom med ei hetebølge som varte i tre veker. Midt på dagen steig temperaturen til over førti grader. Far min hadde ikkje investert i kjøleanlegg, så om nettene sette vi oss i bilen og kjørte ut på dei opplyste motorvegane. Han ville sjå skogbrannane som herja langs kysten. Ei natt stansa vi på ein nedlagt bensinstasjon, steig ut og blei ståande. Oske fall frå himmelen, nesten som snø, bare at ein blei svart på tunga om ein fanga dei gjennomsiktige flaka."Ein sekstenåring flyttar inn hos faren i Garasjeland, og dei rekordvarme sommarvekene der skal merke han for livet. Den unge mannen i "Oslo" kjem tilbake til heimbyen for å få hemn. Det gifteklare paret i "Den siste øya" har investert i drømmereisa som ifølge operatøren vil gi dei isolation level: High, men er dei heilt åleine? I "Inntrengar" stirer eit norsk par forundra inn på mannen som med spansk lov på si side har flytta inn i feriehuset deira. Polakken i "YNWA" er langpendlar med jobb på vestlandsk fiskeslakteri og ei gryande erkjenning av at Norge er meir enn lykke og frisk luft. "Slutten på historia" skildrar vakkert møtet mellom to tidligare kjærastar ein sur kveld den spesielle våren 2020.I si tiande novellesamling tar Frode Grytten oss med til Oslo, Bergen, Torrevieja, Sotra, Paris, Las Vegas og det maskuline Garasjeland. Forfattaren viser korleis folk som er drive av lengt og kjærleik og fanatisme, søker fellesskapet, men heile tida med einsemd og isolasjon som like sannsynlige utfall. Som alle drømmarar må dei ta konkrete val og nærme seg andre personar på eit vis som trugar med å rasere illusjonen om det perfekte.

Matias Faldbakkens femte roman er en bygdefortelling helt utenom det vanlige. På Råset, tre timer nord for hovedstaden, bor Tormod Blystad med kona Siv og barna Alf og Helene. Huset på den karrige tomta har han bygget selv. Etter noen utsvevende ungdomsår har Tormod blitt en trygg og pålitelig familiemann. Men i alle familier finnes det tomrom som må fylles. Slik kommer hunden Snusken til huset på Råset. Og slik går det til at Tormod en kveld går på verkstedet og blander rødleire og kunstgjødsel i eltemaskinen - og dermed utfordrer krefter han ikke aner rekkevidden av. "Vi er fem" er en skarp, humoristisk og særpreget roman, som blander eventyr, horror, mytologi og sciencefiction med rå realisme.VINNER AV P2-LYTTERNES ROMANPRIS 2019NOMINERT TIL NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2020NOMINERT TIL UNGDOMMENS KRITIKERPRIS 2020

I Videogutten møter vi en gutt som har flere videokassetter enn videobutikken, og som sitter på en hemmelighet i det dunkle huset sitt. En dag får han besøk av Hasse og Pål som begge er 14 år, og vil at noe nytt skal skje.

Kunstnere er førstehåndskilder til eget arbeid, likevel er det sjelden kunstnere slipper til med sine egne ord i offentligheten, og det finnes få samtaler kunstnere imellom i skriftlig form i den store strømmen av tekst som omgir billedkunsten. "Om kunst" består av 25 samtaler med billedkunstnere i intervjuform, hvorav 20 har vært publisert i kortere versjoner i Morgenbladet gjennom de siste fire årene. Lotte Konow Lund har gått tilbake og hentet frem igjen materiale fra de opprinnelige samtalene, skrevet om og bearbeidet tekstene for denne boken. Hva er en kunstner? Hvordan preges kunsten av tiden den blir til i? Om kunst er et samtidsdokument, men boken gir også et innblikk i hvordan historiske og samfunnsmessige endringer virker i kunsten, som andre verdenskrig og ettervirkningene av den, likestilling og feminisme, globalisering, migrasjon og flukt, ytringsfrihet, kunstneres levevilkår, klasseproblematikk, postkolonialisme og den digitale revolusjonen. Kunstnerne som intervjues i boken er: Siri Aurdal, Ahmed Umar, Hilmar Fredriksen, Marthe Ramm Fortun, Synnøve Persen, Per Inge Bjørlo, Jumana Manna, Bjarne Melgaard, Morten Krohg, Wencke Mühleisen, Esther Maria Bjørneboe, Elisabeth Mathisen, Tove Pedersen, Shwan Dler Qaradaki, Håkon Bleken, Hanne Tyrmi, Dag Erik Elgin, Vanessa Baird, Mette Mygland, Christian Messel, Elisabeth Haarr, Torbjørn Rødland, Sandra Mujinga, Tommy Olsson og Marianne Heske.

En tysklærer er på vei ut av et hus i en by ved foten av Alpene. Hun skynder seg til biblioteket, der hun møter en eldre herre som drar videre til svømmehallen hvor han treffer en ung mann. Den unge mannen sykler hjem til sin bevegelseshemmede mor. Utenfor vinduet ser hun en kvinne på vei til korøvelse. I løpet av et døgn springer fortellingen fra person til person gjennom Sentral-Europa. En av disse personene er på jakt etter en avhandling om «Tom og kaninen», den populære barneboken Eivind Ness debuterte med før han ble en berømt, bestselgende romanforfatter. Erik Andersen, en forfatter av det smalere slaget, vil skrive avdøde Ness' biografi, egentlig ikke på grunn av de utallige, bredt anlagte verkene Ness skrev, men på grunn av barneboken, som en gang gjorde et dypt inntrykk på Erik. Men biografien lar seg ikke skrive uten at det etableres et samarbeid med forfatterens enke. Dermed innledes et års dragkamp mellom forfatteren og enken. Langt senere, i en entré, står en eldre bøssebærer og lurer på om hun drar kjensel på den unge mannen og kvinnen som befinner seg i huset. På bare noen minutter snurpes livet sammen til et spørsmål om skyld og om noe kunne ha vært gjort annerledes. «Enkle atonale stykker for barn» er en roman i tre frittstående deler, som spiller opp til hverandre på en nesten umerkelig, men nødvendig måte. Dag Johan Haugerud skriver presist og rammende om menneskers samspill og de hårfine vekslingene mellom det som løfter og det som krenker.

Det har regnet uten opphold hele høsten. Skogen, markene, myrene i Nord-Sverige er gjennomtrukket -jorden er mettet. Det er her, hvor Lulevassdraget strekker seg inn mot norskegrensen, at kraftverkenes store vannmagasiner ligger på rad. Og nede ved kysten ligger byene. En dag hender det som aldri skal skje. En liten sprekk i et damanleggutvides, demningene brister - en katastrofe er under utvikling. En grå vegg av vann reiser seg. Flodbølgen velter fram, og den skal én vei - nedover. Blant dem som rammes, er mannen som kjører for livet i sin elskede sports-Saab mens tsunamien vokser i bakspeilet. Her erhelikopterpiloten, som hadde planlagt selvmord denne dagen, men i stedet blir redningsmann for mange. Hans fraskilte kone skaper igjen problemer for ham, mens hans gravide datter klamrer seg fast i et flytende hus. En kraftverksarbeider blir rasende på en ung kvinne og søker hevn. En kvinne nede i Luleå prøver desperat å forsere den endeløse, helt stillestående bilkøen ut av byen for å komme hjem til sin datter. Fallvann er en intens og åndeløst spennende katastroferoman -og samtidig full av Mikael Niemis varme, poesi og humor.

Vinteren og våren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for å gå i kommunale begravelser i Oslo, begravelser som av ulike årsaker tas hånd om av det offentlige: "Men hva når ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen? En ting er at klemmene og anekdotene i etterkant uteblir og at ingen sitter der og kjemper med tårene mens presten går gjennom rutinene, men hva er det egentlig som skjer? Skjer det noe? Er det noe? Det er tross alt noen som har gått bort. Et liv har opphørt å eksistere, men ingen er der for å ta avskjed. Er det da noe mer enn bare et stort empatisk sort hull hvor samfunnet er satt til å gjøre sorgen for oss? Der nasjonen tar seg av det praktiske. Og så blir det ikke noe mer enn det igjen. Praktikaliteter. Det var bare derfor. Jeg ville vite hva dette var og jeg ville være der."

Kjell Askildsen (f. 1929) regnes som en av de største novelleforfatterne i norsk litteratur. Denne boka inneholder 18 av Askildsens noveller - for første gang i forfatterens eget utvalg. Innholder novellene: Jeg er ikke sånn, jeg er ikke sånn | Elisabeth | Alt som før | Høysommer | Carl Lange | Et stort øde landskap | Spikeren i kirsebærtreet | Min søsters ansikt | Hundene i Tessaloniki | En plutselig frigjørende tanke | Gresshoppen | De usynlige | Et deilig sted | Møte | Mardons natt | Ingrid Langbakke | Jokeren | Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten.Etterord av forlegger Geir Berdahl.«Det finnes gode forfattere i Norge og noen få svært gode - og så er det Kjell Askildsen. For meg står han i en klasse for seg. Han er blitt kalt .forfatternes forfatter.; det synes jeg er å redusere ham. Han er først og fremst lesernes forfatter» LINN ULLMANN«Jeg leser Kjell Askildsen. Jeg tror jeg har hans samlede produksjon, som er som alt det Giacometti produserte under eksiltiden i Sveits, på flukt fra tyskerne: en fyrstikkeske med noen tynne skulpturer. Den er uuttømmelig. Når jeg leser Proust er det som én eneste sterk kameraføring fra det ytre til det indre og tilbake igjen. Man stanser ikke før man selv er ferdig. Askildsens setninger må jeg lese to tre fire ganger og deretter begynne på nytt igjen. Ordene hans blir værende, de er som toner som glir ut i et dunkelt landskap og man vet ikke hvor de opphører»LARS NORÉN

«Sentrumsungdommen bygde hytte på åsen. Einsemde kom oppover bekken. Det pip i bringa til Sverre. Miljøvernrådgjevaren vart åleine. Britt sendte julekort. Vinden lova ingenting. Han sikra seg garden og vart uvenn med alle syskena». «Jordsjukantologien» er ei fleirstemd diktsamling. Små portrett i eit bygdeunivers. Kva er eigentleg jordsjuke? Kapitalistisk eigesjuke? Lengt mot molda? Sjuk jord? Kjærleik? Sjalusi? Havari?

Det bor en familie på en øde plass dypt inne i skogen. Der finnes Urd. Hun er den tredje yngste i en søskenflokk på åtte. Urd har et skarpt blikk for alle slags dyr og insekter, døde og levende: ravner, rever, kråker og fluer, dyreskjeletter og hodeskaller; og en varhet for mørke og bortgjemte steder: drømmer, grotter, hull i bakken og skjulte rom i huset. Pappa er tømmerhogger og ofte borte i uker og måneder i strekk. Når han kommer hjem, sover han i en ombygd buss som står på tunet. Mamma drikker kaffe og røyker på kjøkkenet, og hun tar lange bad når som helst på døgnet. Det er knapt med mat og ømhet. En skyggeaktig skikkelse dukker opp i skogen. Ei revesaks mellom trærne blir stadig spent opp på ny. Huset går langsomt i oppløsning; ting forsvinner fra alle rom, og rottene er på vei fra byen, de snuser seg fram til familien. "Skabelon" er skrevet i et knapt og usentimentalt språk, samtidig som fortellingen har en svermerisk, gotisk og mørkt romantisk kvalitet, der virkeligheten og det sannsynlige brått kan settes til side.

"Jeg startet med å fortelle om meg selv. Jeg sa navnet mitt, og så sa jeg det jeg tenkte at de tenkte, det de lette etter når jeg viste meg. Det hendte at jeg lot være å si noe, for å se hva som skjedde. Jeg lot dem stirre, men til slutt ble jeg redd for at de skulle begynne å lete etter andre ting, alt de ikke kunne se, ikke høre, at jeg var skilt, at livet mitt lå kveilet opp i en mørk og støvete leilighet." Det er vinter, det snør i Oslo. Sammen med tre andre komikere setter Sigurd opp et standupshow i et gammelt teater. Rett før tredje prøveforestilling blir helseminister Ida Alseth meldt savnet i Nordmarka, antagelig har hun gått gjennom isen. Alseths usynlighet som minister skulle utgjøre Sigurds kjernemateriale; nå er det blitt umulig å si noe om henne. Samtidig er Sigurd i ferd med å flytte fra samboeren. I flyttelasset finnes en pose med bilder og papirer fra ungdommen, de tilhører K, som han hadde et forhold til på videregående. Han begynner å tenke på henne igjen, og han kommer på hendelser han i alle år har prøvd å glemme. Langsomt ser han seg selv og sin kjærlighet til K på nye måter. Men hva betyr gammel kjærlighet når du nettopp har mistet den nye? Og hvor langt kan man gå for å framkalle latter, hvor går grensen mellom den smittende latterens oppdrift og den enkeltstående tragediens svarte brådyp?

"Kaotisk natt. Du kom til meg i drømmen. Plutselig står du rett foran meg. Da roer det seg. Du står i styrtregnet, mellom de mørke trestammene. Men du er ikke våt. Og det er en annen skog. Det er noe du skal si meg, men du får det ikke til. Munnen din åpner seg, men det kommer ingen lyder. Du vil si noe, men får ikke sagt det. Jeg våkner, strekker meg etter hånden din. Jeg vet ikke hvor jeg er. Jeg setter meg opp i sengebenken. Ute er det bekmørkt. Bare et svakt skinn fra et lys uten kilde i vinduskarmen. Som om du nettopp har vært her." Christian befinner seg helt alene i en koie langt inne i skogen. Det er ikke et menneske der. Han har ikke sett en levende sjel på over en uke. Den tidligere pensjonateieren på Holmen mistet livsverket og hjemmet sitt da pensjonatet ble solgt og revet. Hustruen hans, Magda-Marie, er død. Tiden står stille. Christian skriver i dagboken sin i et forsøk på å holde fast ved noe. Men han har begynt å tvile på om det han ser, faktisk skjer. Og han tror ikke det har gått opp for ham at Magda-Marie ikke lever lenger. "De første ordene" er en konsentrert og ubønnhørlig utspørrende roman om sorg og forsvinning, om ubehersket ødeleggelse og ufattelig stillhet, og om vår evne til å forstå hva som skjer med oss når ordene kommer til kort. Erland Kiøsteruds skrift sammenføyer et dypt, sanset nærvær med indre refleksjon i en roman med mesterlig naturbeskrivelse og stor allegorisk kraft. Med "De første ordene" avslutter Erland Kiøsterud den romantrilogien som begynte med "Henders verk" (2015) og fortsatte med romanen "Åpenbaringen" (2018).

Tormod ligg i graset og lever seg inn i mauren sitt liv, dei som held seg i skjul under steinar og røter. Han drøymer seg bort frå livet på marka, frå slåtten og suta for jord og dyr. Tormod er fødd til å ta over garden han veks opp på, men ein stad på vegen endrar livet retning. Han tek kunstutdanning, sel garden og vert forfattar. "Om søvn og mørke" går føre seg på ei øy i ytre Nordhordland og i Bergen frå 1960- til 1990-talet. Det er ein roman om eit barn som vil bli vaksen og ein mann som vil springe frå barndommen sin og stige ut av standen han har vakse inn i. Det handlar om draumar, ansvar og fridom, og om å bryte med tradisjonen for å bli kunstnar. Om søvn og mørke er ein roman som med stor kraft følgjer søvnen sine måtar å bevege seg på i tid og rom, på grensa mellom liv og død.

«Jeg ser ruta hennes for meg som en stripe i bakken, uavbrutt. Den strekker seg fra Ulvik via Bergen, Hamburg, Berlin, Leipzig, Dresden, Praha, Linz, Salzburg, Wien til Venezia. Kontinuitet og frihet, det er det jeg lengter etter langs bakken.» Catharine Hermine Kølle gikk fra hjemmet sitt i Hardanger til Venezia i 1841. 170 år etterpå går forfatter Karen Røise Kielland i fotsporene hennes, følger hennes rute så langt det er mulig. Som Kølle trasker hun gjennom Europa uten mobil, internett eller musikk. "Å gå med Kølle" er en illustrert reise gjennom et europeisk kulturlandskap. Samtidig er boka en reise i tid. På den ene siden gjennom Kølles dagboksskildringer, som fungerer som historisk veikart for fortelleren, og på den andre siden gjennom spor fortiden har satt i gjenstander, arkitektur og kunst. Boka er en original og fascinerende refleksjon om kulturhistorie og samfunnsutvikling, om avstand og hastighet før og nå.