Bøker av Victoria Durnak

Drømte at jeg kjørte bil for å snakke med ei dame om hvorfor hun ikke hadde barn.Var det fordi hun ikke hadde lyst, eller fordi hun ikke fikk det til?Jeg bodde i et ubehagelig land, men vet ikke hva problemet var.I 2016 ble Victoria Durnak mamma for første gang. Mens hun gikk gravid, førte Durnak drømmedagbok fordi du drømmer mer når du bærer på et barn. Kanskje fordi du for en kort periode har mer enn én hjerne?]]>

Tretten år gamle Sol oppdager at foreldrene har delt bilder av henne i sosiale medier siden hun ble født, uten å spørre om hennes samtykke. Som en slags hevn, eller kanskje et forsøk på å gjenvinne kontrollen, bestemmer hun seg for å slutte å snakke. Etter hvert henvender en stemme seg til henne. Denne gir Sol tilgang til en indre, fri verden, som snart fletter seg inn i – og påvirker – hennes fysiske virkelighet.]]>

På femtiårsdagen sin oppdager Evelyn at innboksen hennes er lagt ut på nettet som et søkbart arkiv. Dette fører til en rekke hendelser; mannen vil skilles, datteren vil ikke prate med henne, hun får sparken og ender opp med å flytte til en hytte på fjellet for å få være i fred. Men en dag dukker Astrid opp. Evelyns innboks er en ubehagelig fortelling om alt internett vet om oss. Med humor og et skarpt blikk på samtida skriver Durnak fram et portrett av en kvinne som mister alt, når alt blir gjort tilgjengelig på internett.

Ivana vil bli skuespiller men kommer ikke inn på Teaterhøgskolen. Kaja er forlovet med en utro mann (Jostein). Hun tar kontakt med Ivana og foreslår følgende - at hun på et eller annet vis blir venn med elskerinnen (Sunniva) og får henne til å avslutte affæren hun har med Jostein: Du kan begynne med å bli medlem på samme treningssenter som Sunniva og ta det derfra. Du vil få godt betalt. Erfaringen vil dessuten gjøre deg til en mye bedre skuespiller og du vil garantert komme inn på Teaterhøgskolen i neste runde. Du har 12 måneder på deg. Hva sier du?Vennskap er som garderober. Noen er solide, med dempet belysning og stilig interiør. Varmekabler på gulvene. Velgjørende såpe i dispenserne. Andre er bygget med billig materiale og har lamper som fremhever dine verste trekk.

I Senteret utforsker Victoria Durnak store temaer som ensomhet og fødselsdepresjon, men med en lun fortellerstemme som er undrende og smart på samme tid. Som i forrige roman, Torget (2015), undersøker Durnak hvordan møter mellom mennesker kan foregå i vår tid. Mens Torget tok for seg nettstedet finn.no, foregår handlingen i Durnaks nye roman på kjøpesenteret. Vi blir kjent med bokas hovedperson; en ung mor som har flyttet til Skien for å komme seg bort - bort fra Oslo. Bort fra han som ikke ville være far til barnet hennes. Hun tilbringer dagene sine på Herkules senter, besøker butikkene og menneskene som jobber i dem, betrakter dem og forsøker å komme i kontakt med dem, samtidig som hun prøver å være mor til en datter hun ikke engang har klart å gi navn. Ifølge navneloven har man seks måneder på seg til å gi barnet sitt et navn. Man kan gjøre mye på seks måneder.

En gartner (Elin) slår opp med kjæresten sin (Isak), og bestemmer seg deretter for å kontakte folk som gir bort ting på Finn.no.Hun tilbyr seg å levere gjenstandene de gir bort, og blir et slags frivillig, ulønnet bud. En bokhylle gir blåmerker, et eggeglass forsvinner og en bunke kjøkkenhåndklær ligger uklanderlig i en hvit plastpose. Nesten alt kommer fram, men det er usikkert hvem som egentlig får hjelp.Da Elin henter en plakat hjemme hos en ukjent mann (Plakatmannen), oppdager hun et fotoalbum med barnebilder av hennes beste venninne (Siri). Dette forlanger han å få noe i bytte for. Har Elin noe som frister ham? I Torget sirkulerer mennesker og gjenstander, med varierende verdi. Spisebord kan bety mer enn drikkeglass, ting mer enn handlinger. Men kan et menneskes fortid og følelsesliv hentespå én dør og leveres på en annen?

Deep shit, Arkansas er en liten (i omfang) roman om de store (i omfang) spørsmål. Den er forma som et filmmanus og en roadmovie hvor vi følger en navnløs norsk jente tidlig i tjueåra, ikke helt ulik forfatteren selv, på tur fra Oslo til Mammoth Spring, Arkansas og tilbake. I USA besøker hun besteforeldrene sine, et kristenkonservativt par som lever veldig annerledes fra det hun gjør, og som har andre svar på spørsmålene hennes enn det hun har rukket å bli vant til. Og hele tida har hun mayakalenderen – som løper til 21. desember 2012 – i bakhodet. Skal alt ta slutt da? Hvis ja, har det vi gjør nå noen mening? Hvem slår av lyset? Og hva skjer etterpå?]]>

Victoria Durnaks andre diktsamling handler om en gruppe mennesker som setter opp en utstilling sammen. Hun debuterte med Stockholm sier i 2010, og har siden gitt ut romanen Deep shit, Arkansas (2011).]]>