Bøker av Vegard Sæteren

ER DU LITT SLITEN?ER DU ALENE?TRENGER DU FRISK LUFT OG NOEN Å VÆRE MED?MØT OPP I TENNISHALLEN NESTE ONSDAG KLOKKA SJU! TA PÅ DEG GODE SKO!DU ER VERDIFULL!VI TRENGER DEG! BLI MED I KOLONNEN!Sånn lyder annonsen i starten av Vegard Sæterens nye roman, Terrenget. En roman om utsatte mennesker som har blitt lovet at bare de føyer seg til, bare de slår følge og gjør som Oggy (lederen) sier, så vil de, et sted der framme, finne godhet, finne samvær, finne mening og fylde. Men hvem kan egentlig love sånt? Og er vi ikke framme snart? «Terrenget» følger en håndfull litt slitne, litt ensomme mennesker som følger en kolonne inn i et øde landskap. Hvordan tror du det går? «Terrenget» er en liten roman om det kanskje største av alt: meningen med tilværelsen i hver og en av oss.]]>

I Jeg vil ikke reddes er omgivelsene truende. Det er en bygd i forandring. Sola er brennende. Det går et dyr rundt i skogen. Patruljene lusker i fjella. Ferja er ødelagt. Fyret har slutta å lyse. Folk dør og forsvinner. Og de som klamrer seg fast, gjør så godt de kan for å gi dagene retning i en kaotisk og ensom tilværelse.

Hver eneste morgen har en innside og en utside. På innsiden kan for eksempel ville hester løpe over en åpen slette mens det i rommet man sitter ikke skjer særlig mer enn at støv sirkler rundt i morgenlyset. Det kan også være motsatt. Man kan våkne omgitt av ville hester mens støv sakte faller ned i en.Steinen er en historie om å svelge en stein. Om å sperres inne mot sin vilje. Og om å lete etter åpninger og sammenhenger.

Ifølge Store norske leksikon lar assimilering og assimilasjon seg vanligvis oppfatte som en minoritetspolitikk en stat eller regjering fører overfor en språklig eller kulturell minoritet eller innvandret gruppe for å gjøre den mest mulig lik majoritetsbefolkningen. En flyktning er ifølge FNs flyktningkonvensjon «enhver person som befinner seg utenfor det land han er borger av på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe».Bland disse litt tørre avsnittene sammen, og du får Vegard Sæterens skarpe og morsomme debutsamling Håndbok for flyktninger, hvor likhet og velbegrunnet frykt går hånd i hånd. Diktene bruker velkjente og hjertenære ting som folkeeventyr og drikkeviser for å vise hvilken rik og fortreffelig verden vi har laga oss, nord på kloden. Boka handler om kravet flyktninger i enhver forstand føler etter å gjøre seg veldig raskt lommekjent i en aldeles fremmed verden. Forstå normer, lover og regler, lære seg nasjonalsangene og leve ut eventyret. Og aldri glemme at du hadde så flaks som kom deg helt hit, til oss.