Bøker av Trude Marstein

Kritikerrost roman fra Trude Marstein i nytt design.Sara er fire år. Moren hennes er student og skriver på hovedfagsoppgaven sin. I løpet av romanen får vi innblikk i hverdagen deres, i den unge morens svært bevisste og kritiske holdning til egne handlinger, frykten for klisjeer, ønsket om å være en god mor. Men så tetter alt seg til.

Det er en helg i juli i en vanlig norsk by. Peter sitter på toget, på et motgående tog ser han Karoline, sin tidligere elskerinne. Peter og Karoline er to av de til sammen 118 personene som opptrer i romanen. Noen reiser sin vei, noen kommer, noen forandres og noen prøver å gjøre godt. Det handler om lidenskap og død, arbeid og flukt, fyll og forsoning, fortvilelse og omtanke. Kort sagt handler boka om alt det som livet kan utsette oss mennesker for.

Urovekkende og bevegende ny roman fra Trude MarsteinMonika er 13 år og vet at alt hun opplever, en gang skal tilhøre en annen tid. Hun er 27 år og elskerinnen til en eldre professor. Hun er 37 år og bor sammen med Geir, de har fått Maiken, som suger rytmisk på smokken og har en stripe bar hud i bakhodet. Hun er 46 år, har et uthus fullt av kranglevorne høner og tenker at livet består av håpløse forsøk på sammenføyninger. Hun er 52 år og møter morens ansikt i speilet over grønnsaksdisken i dagligvarebutikken. Så mye hadde jeg er en roman om den aldri hvilende lengselen etter et liv rikt på tilhørighet, lidenskap og mening - men også om følelsen av at alt glipper, at ingenting kan holdes fast, at man kanskje verken vil eller klarer å høre sammen med noen.

Ove er lege. Han er gift. Han har barn. Han er en mann som ikke vil noen noe vondt. Men han klarer ikke la være å by på seg selv. Han er utro når han er 33, han er fortsatt på kvinnejakt når han har passert 60. Han er utro mot sin første kone med kvinnen som blir hans andre. Han er utro mot henne òg. Han glir fra forhold til forhold, fra kvinne til kvinne, fra sin gode, kloke, stabile Wenche til den følsomme skuespilleren Marion og videre til flere, og yngre, kvinner. Og hver gang er det alvor. Hver gang ser han muligheter. Hver gang tror han ingen skal sitte forsmådd tilbake."Hjem til meg er både typisk marsteinsk og overraskende annerledes. Den er lett og underholdende, og ubehagelig skarp i kantene. Trude Marstein på sitt beste, med andre ord."Turid Larsen, Dagsavisen