Bøker av Toril Brekke

Tredje og siste bok om oppvekst i Oslo på 1960-tallet. Agathe får endelig svar på hvem faren er, et svar hun ikke vil ha. Trilogien om Agathe og den vakre pianistmora er et verk om å vokse opp i Oslo på 1960-tallet, om overgrep og om utfordringene ved å bli voksen.I den første boka, Alle elsket moren din, svikter moren Agathe - for til slutt å forlate henne og familien helt. I Kobrahjerte opplever vi hvordan Agathe streber etter voksenlivet for å forstå hva det vil si å være kvinne, og for å forstå hvorfor mora er som hun er.I Klangen av frihet får vi svarene. Agathe er blitt atten år og tar det siste skoleåret på det nystartede Forsøksgymnaset i Oslo. Det er slutten av 1960-tallet, en ny tid er i emning, Vietnamkrigen får ungdom til å engasjere seg, feminismen gjør seg gjeldende. Agathe forsøker å være fri, politisk aktiv og lykkelig, men innhentes igjen av det spørsmålet som alltid har ridd henne, hvem er far?«Klangen av en bestselger (...) Medrivende familiedrama med en sluttscene som Ibsen ville nikket anerkjennende til. Noen bøker er så lette og frydefulle å lese at man nesten blir litt mistenksom som anmelder. For Brekke er en klok forfatter og en luring. Akkurat idet du er blitt så sjarmert av historien og hovedpersonene at du sukker av velbehag i lesestolen, så strammer hun grepet. (...) Denne boken fortjener en seilas på bestselgerhyllene.» Mari Grydeland, Aftenposten

Den fantastiske og umulige ungdommen - om å bli voksen i frigjøringens tiår.Året er 1965. Agathe er 16 år og begynner på musikklinjen på Nissen, men er mest opptatt av å bli voksen fort. Hun vil forstå hvorfor moren fikk et barn hun ikke ønsket seg. Hvorfor kusinen Madeleine er så mismodig, selv om hun er forlovet med den vakre Ahn Jean. Og hvordan det er å være Inger, bestevenninnen som ble utsatt for overgrep da hun var tretten år. Nøkkelen til kunnskap må ligge i å miste dyden, tror Agathe, og hun leter etter en passende kandidat. Agathe får raskt mer kjærlighetserfaring enn hun hadde tenkt seg. Med nyervervet kunnskap kaster hun seg både inn i Oslos utelivsmiljøer og de store politiske diskusjonene på midten av 60-tallet. Men får de nye, overveldende erfaringene Agathe til å forstå seg selv, moren og venninnene bedre?En frittstående fortsettelse av «Alle elsket moren din».

Dette er første bind i forfatterens romanberetning om den norske utvandringen. Vi møter kvekeren Håvard som gifter seg med den foreldreløse Elise. Han vil ta med seg henne og hennes bror Ansgar over havet. Redde, fattige og uvitende kommer søskenparet til den nye verden. Og i en nybyggerkoje ved Ontariosjøen føder Elise Håvards datter.

Året er 1843 og Brenda er helt alene i den nye verden og tjener til livets opphold i et vertshus i Chicago. Faren Håvard, som har sittet mange år i fengsel i Norge, utvandrer til Midtvesten med ny kone og hennes sønn Hølje. Brenda har et håp om å bli tatt opp i den nye familien, men det er bare stebroren som bryr seg om henne. Dette er den andre boka i trilogien om den norske utvandringen til Amerika. Den følger norske innvandrere fra gullrushet til den amerikanske borgerkrigen og slaget ved Chickamauga, Georgia i 1863.

Dette er den siste boken i trilogien om den norske utvandringen til USA på 1800-tallet. Den foreldreløse Lasse Fagervår flykter til Amerika for ikke å bli stemplet som tyv, mens kjæresten og odelsjenta Agnes står alene tilbake. Hun klarer ikke å glemme ham, og bestemmer seg for å følge etter ham til Amerika.

Året er 1949. Agathe blir født inn i en fargerik familie der hver især har lengsler de bærer på i det skjulte. Men aller størst er Agathes lengsel; etter å bli sett og passe inn. "Hvem er faren min?" Agathe spør flere ganger, men moren hører det visst ikke. Hun vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne, en pianistinne som helst ville vært et helt annet sted, på et konsertpodium i London eller Paris. Mormor, som er Agathes trygghet, måtte selv en gang gi opp drømmen om å bli operasangerinne da hun forelsket seg og ble med barn. Attpåklatten onkel Jannik ønsker aller mest å oppleve verden og slett ikke studere, slik foreldrene vil. Vi befinner oss i Oslo på 50- og 60-tallet. Istedenfor å finne faren sin, får Agathe en ny stefar og må flytte fra mormor og morfar på Bekkelaget til et nytt boligfelt på Valle-Hovin. Der får hun gjøre som hun vil, og det hun vil, er både fantastisk og iblant livsfarlig.

En eldre kvinne begraves fra Paulus kirke på Grünerløkka. På annen rad sitter barnebarnet Carla og tenker tilbake på hva bestemoren fortalte om livet sitt og generasjonene før. Ikke få barn! sa hun da Carla var tenåring: Vi må stoppe disse gærne italienske genene i slekta! "Marmor" er en original slektsroman om en annerledes familie. Flere er rikt begavet, likevel strever de med samfunnets uskrevne regler. Vi får glimt av en stamfar fra Italia, vi treffer den avdødes to døtre som fremdeles hater henne intenst, og vi møter Carlas millionærfetter Jam som lever isolert fra omverdenen. Carla selv har nettopp fått vite at hun er gravid. Skal hun våge å få barnet?

Året er 1863 og unge Sara har giftet seg med Jacob. De står på dekket i en båt med kurs for patrisierbyen Trondhjem. Her skal Jacob åpne krambod. Handlingen strekker seg over femti år og fram til utbruddet av første verdenskrig. Romanen skildrer en rivende økonomisk utvikling og stor sosiale forandringer. Gjennom oppgangstider og sildeeventyr, gjennom fallitter og ny oppgang, er det mannen som er tydelig i samfunnet. Bak ham står kvinnen. Dette er den andre boka om Sara.

Vi befinner oss på Nordvestlandet, tiden er 1800-tallet. Sara blir Ålesunds første jordmor. Slik blir hun en kvinne det bare finnes én av. Men mye er skjedd før hun kommer så langt, og mye skjer senere. Det er en bok om frihetslengsel og stolthet, om konvensjonenes bånd og underkuelse, om fattigdom og uvitenhet og om enkeltes lengsel etter større kunnskap. Og det er en bok om silkesko og trælete føtter, om skillingsboller og et orgel, om havet som rommer sølv og død, men også om drømmen om glassgrønt vann og underlige blomster ved fremmede kyster. Dette er den første boka om Sara.

Familiekrøniken gir et bilde av steinhoggermiljøet rundt Iddefjorden i slutten av forrige århundre og fremover. Kjærlighetsforholdet mellom steinhogger, spillemann og kortspiller Anton Syrin og Lina, er fortellingens fundament. Anton får flere etterkommere, ikke bare med Lina, og flere livshistorier veves sammen.