Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Tulla er født i 1927 i Nord-Trøndelag. Da hun var 10 år tok faren hånden hennes og leide henne vekk fra hjemmet, vekk fra mora og vekk fra søstra hennes, vekk fra skolen. Han fulgte henne til to fremmede. For nå skulle Tulla i arbeid. Hjemme hadde de ikke råd til å fø på henne lenger. Siden så hun knapt familien igjen. Da hun nærmet seg voksen kom Agnar gående ut av skogen. Senere giftet han seg med henne og tok henne med sørover, til Porsgrunn og industrien, til husmortilværelse og arbeid på butikken. Nå - i 2010 - ligger Tulla på Radiumhospitalet for å dø. Noen ganger i uka kommer barnebarnet på besøk. En mann som kan reise dit han vil og jobbe med det han har lyst til. Men hva vet han om bestemoras barndom? Svært lite. Dette er NORGE OG DØDEN. Stian Johansens tredje bok. Prosa denne gangen. Men med umiskjennelig Stian Johansen-valør!
Feltet ligger midt mellom Skien og Porsgrunn - i utkanten av norske, mellomstore byer der industrien og folk etter hvert blir nedlagt. 40 hus hekkelangs med en opprinnelig kollektiv innstilling som langsomt sovner i takt med tidas krav. Feltet blir liksom glemt av tida, det går glipp av fornyelsen og foryngelsen, som tida er så opptatt av. Det blir akterutseilt i verden. Sivilisasjonskritikken i samlingen er present. Stian Johansen kjenner FELTET innenfra, fra feltets hjerte, og han skildrer feltets folk med et solidarisk sinnelag og vennlig innstilling. Men her er mye humor som absolutt går på bekostning av persongalleriet. FELTET ligger der fremdeles, den dag i dag, men nå snør snøen ned under gatelyktene som ingen lenger sparker i stykker. Og ingen folk fra feltet tar taxi. Ikke den gangen på 80-tallet og heller ikke nå.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.