Bøker av Steinar Opstad

«Kjærlighetstapene» er en samling av poetikktekster, aforismer, fragmenter og dikt. Boken utgjør på mange måter en poetisk statusrapport i Steinar Opstads forfatterskap bestående av så vel revisjonistiske tilbakeblikk som dristige erklæringer om hva poesi er eller bør være. Det er som om Opstad her rydder skrivebordet for å kunne skrive nye dikt. Sentralt står kjærligheten og, ikke minst, kjærlighetstapet som en nødvendig erfaring for å kunne skape fornyelse i livet og i kunsten. Like mye handler tekstene om ensomhet, tro, håp og forsoning, men denne gangen er formen åpnere, rikere på paradokser og kanskje mer leken enn tidligere. Alt i alt viser Opstad seg fra en annen side i denne boken.

Diktene i «En varig lengsel» viderefører motiver og temaer fra Steinar Opstads tidligere diktsamlinger samtidig som de etablerer nye linjer - ikke minst er kjærlighetstemaet denne gangen blitt tydeligere. Diktene handler mye om forholdet mellom selvoppholdelse og lengsel: Kan lengselen - etter et du, et felleskap, en gudsinstans - bli så stor at den blir destruktiv for jeget? Opstad fører en nærkamp med de nedarvede religiøse kategoriene og imøtegår dem med kritikk, tenkning og myteskaping. «En varig lengsel» er en diktsamling som forener det lyriske og episke, og her fins dikt i ulike formater: lengre prosalyriske dikt, konsentrerte poetiske fragmenter og dikt som vil uttrykke tanken mer direkte.

«Arbeid og drøm - dikt 1996-2016» samler Steinar Opstads åtte første diktsamlinger, fra debuten med «Tavler og bud» i 1996 til den kritikerroste «Kjærlighetstapene» fra 2015. Diktbøkene til Opstad er sykliske i den forstand at de er komponerte enheter der det er ekko mellom tekstene, klangvirkninger fra dikt til dikt, og hver samling har sin stemme. Bibelske forestillinger er sterkt nærværende, som assosiasjonsgrunnlag og atmosfære, ikke dogmatisk, mer som språklig kraft. Diktene handler om tro og tvil, ensomhet og utenforskap, like mye som lengselen etter fellesskap og tilhørighet. I Opstads dikt er det en intenst lengtende stemme som kommer til orde, kanskje med håp om å tøye menneskenes bånd, kanskje med ønske om å tøye selve lengselen. Diktningen vitner om en levende skrift og en brennende tro på poesien.

Boka består av dikt fra alle de fem diktsamlingene forfatteren har gitt ut siden debuten i 1996: Tavler og bud, Den alminnelige, Analfabetisk, Synsverk og Samle øksene inn for kvelden.

Steinar Opstad kommer i år med sin femte bok. Opstad har en helt særegen stemme innen den unge, norske lyrikken. Han skriver dikt med sterke episke drag, og han bygger et eget poetisk univers for hver utgivelse. Dette billedlige universet utdypes og forsterkes også gjennom hans siste samling. Steinar Opstad, født 1971, har gitt ut fire diktsamlinger og antologien Men sannheten kom som et dikt. Han har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet Tarjei Vesaas' debutantpris (1996), Den norske Lyrikklubbens pris (2003) og Aschehougprisen (2003).

I Å, høye dag står forholdet mellom lengsel og bundethet sentralt. Det er en intenst lengtende stemme som kommer til orde, kanskje med håp om å tøye menneskenes bånd, kanskje med ønske om å tøyle selve lengselen. Samlingen inneholder også sterke kjærlighetsdikt og dikt som uttrykker et stille raseri over historiens undertrykte og utstøtte. Opstad gjentar motiver og linjer fra tidligere samlinger, men utvider disse både språklig og tematisk. Som alltid hos Opstad bæres diktene fram av en levende skrift og en brennende tro på poesien.

Dette er forfatterens fjerde diktsamling. For sin debutsamling Tavler og bud (1996) mottok han Tarjei Vessas' debutantpris.

Årets diktsamling, Den alminnelige, er en samling dikt med sterke episke drag. Steinar Opstad fletter sammen ulike språknivåer og betydningsnivåer og gir diktene et overbevisende poetisk uttrykk.

Himmelretninger er en samling essays med lesninger av enkeltdikt så vel som av hele lyriske forfatterskap. Sentralt står den nordiske modernistiske arven representert ved poeter som Gunvor Hofmo, Ole Sarvig, Rolf Jacobsen, Åsmund Sveen, Tua Forsström, Eldrid Lunden, Ellen Einan, Göran Sonnevi og Fredrik Nyberg. Essayene reflekterer rundt temaer som tradisjon og fornyelse, bekjennelse og poetisk form, metafysikk og politisk radikalitet, og forfatteren er like opptatt av det skammelige ved skriften som av skriftens potensielt frigjørende kraft. Boken inneholder tekster som sirkler inn personlige livsbetraktninger rundt det å lese og skrive og gir dermed også et bilde av Steinar Opstads egen poetikk og lyriske praksis.

Dette er forfatterens tredje diktsamling, og den inneholder dikt med sterkt episke drag. Forfatteren bygger et eget poetisk univers, og dette billedlige universet utdypes og forsterkes gjennom samlinga.

Ny, sterk diktsamling av Steinar Opstad Steinar Opstad har en helt særegen stemme innen den unge, norske lyrikken, og han bygger sitt eget poetiske univers for hver utgivelse. Dette billedlige universet utdypes og forsterkes gjennom årets samling Avhymninger. Mange vil nok se at Steinar Opstad har utvidet sitt poetiske repertoar. Denne gangen skriver han også samfunnsaktuelle dikt. Tenkning omkring klassetilhørighet, tro/ikke-tro, deltakelse og passivitet inngår som noen av de tema forfatteren behandler. Portretter av venner i livet og i litteraturen bidrar også til å gjøre denne diktsamlingen annerledes enn hans øvrige. Det er en rik og mangslungen diktsamling Steinar Opstad gir ut i år.En av de mest originale, særegne, overbevisende lyrikerne, ikke bare innenfor sin egen generasjon, men i Norge i det hele tatt for tiden.Henning Hagerup, Morgenbladet