Bøker av Ruth Lillegraven

Clara Lofthus utnevnes til Norges nye justisminister, kort tid etter at mannen Haavard er død. Trusselnivået mot henne er skyhøyt, men hun nekter ekstra vakthold. En måned etter utnevnelsen kommer Clara hjem til tomt hus. Tvillingsønnene er sporløst forsvunnet, men hun finner et brev. Beskjeden er klar: Dersom hun forteller noen at guttene er savnet, vil de bli drept. Den vanligvis så uovervinnelige Clara står overfor sin største utfordring noensinne. Vil hun finne sønnene før tiden renner ut? Av mitt blod er en ny bok i serien om Clara Lofthus. Som i den kritikerroste forgjengeren Alt er mitt, foregår handlingen både i det urbane Oslo og i den ville og brutale vestlandsnaturen der Clara har sine røtter. Dette er en gripende og nervepirrende thriller om svik, sorg og blodsbånd.

Våren 2020 blei alt annleis. Dette er andre dagar tek oss med tilbake til denne tida, til heimeskulen og den lokale skogen - til eit liv som brått blei så lite. Samstundes gjer boka store sprang: ut i verda, tilbake i historia, og inn i framtida - frå bygda mellom fjella, til den tinande permafrosten i Alaska. For utanfor den vesle bobla av stillstand som denne våren skapte i eit lite land, står verda med alle sine kriser og konfliktar og bankar på.

Møt Clara og Haavard, et vellykket ektepar i en arvet villa på Oslos vestkant. Han er barnelege fra en rik hovedstadsfamilie, hun er en ambisiøs vestlending med toppjobb i Justisdepartementet. På kort tid rystes et sommerlig Oslo av to brutale drap. Snart kaster drapene lange skygger over ekteparets liv. Både samfunnselitens maktspill og sykehusets intriger er i ferd med å bli farlige, samtidig som hovedpersonenes samliv slår alvorlige sprekker. For hvem er Clara og Haavard? Og hvor godt kjenner de egentlig hverandre? «Utspekulert og raffinert spenningsforfatter» AFTENPOSTEN «Effektiv thriller ... fengende og velkomponert debut.» VG

Endre veks opp som odelsgut i ei vestlandsbygd på 1800-talet. Han skal vere som faren og fedrane før han. Som ung mann treffer han Abelone, giftar seg med henne og tek over garden. Framtida ser ljos ut - til Endre blir sjuk og sengeliggjande, og garden lyt seljast. Kven er han utan retten og plikta han er fødd til? Kva skal han no leve for? Det er då bøkene kjem, frå andre sida av havet, og tek Endre med ut i verda. Sigd er ei forteljing i dikts form om eit enkelt - men samstundes storslått - liv, om dei universa bøkene kan opne, og korleis ein mann som er bunden til senga, kan ta del i oppdagingar i land langt borte. Det er ei forteljing om ei tid som ikkje finst meir, men som likevel er til å kjenne att. Og det er kjærleikshistoria om Endre og Abelone - som til slutt må lage seg sitt heilt eige språk for igjen å kunne snakke saman.

Brageprisvinnar 2013! Store tema og opprivande hendingar blir behandla med overskot og eleganse, humor og djup innsikt i denne diktsamlinga. Urd handlar om Seselja og Cecilie, to kvinner i kvar sin ende av det tjuande hundreåret. Boka fortel også historia om det vesle huset på garden i vest som knyter dei to skjebnane saman, om tida som renn gjennom landskapet og menneska, om barn som blir fødde og døden som vitjar. I 2005 markerte Ruth Lillegraven seg som ei ny og frisk stemme i norsk litteratur med diktsamlinga Store stygge dikt. «Debutantdikt til terningkast seks», skreiv kritikarane. Hausten 2013 er ho tilbake med ei ny samling. Dette er dikt som få gjer etter henne, der store tema og opprivande hendingar blir behandla med overskot og eleganse, humor og djup innsikt.

I 1972 drar 25-åringen Svein til Chile utan å vende tilbake. Denne hendinga kastar framleis skuggar over liva til foreldra Jakob og Dagny, kjærasten Ranveig, og dottera Tonje tretti år seinare. Boka handlar om liva til tre generasjonar og beveger seg frå krigens dagar og fram til vår eiga tid.

Cally Monrad var ein stor kulturpersonlegdom på første del av 1900-talet, ei karismatisk og ettertrakta songarinne. Ho var også ein anerkjent lyrikar og skrev Noregs første okkulte roman, Petju, som trass slakt frå kritikarane, straks blei ein bestseljar. Monrad var også berykta for sitt omskiftelege privatliv og sine mange menn. Då andre verdskrig kom, melde ho seg inn i Nasjonal Samling. I 1942 blei ho den første og hittil einaste kvinnelege teatersjefen ved Det Norske Teatret i Oslo, innsett av partiet. Det er truleg forklaringa på at namnet hennar i ettertida er så godt som gløymt. Men i dette skodespelet kjem Cally Monrad tilbake for å fortelje historia om sitt mangslungne og dramatiske liv. Cally hadde premiere på Det Norske Teatret våren 2018.

Ruth Lillegraven gjorde, på veg til tre dager på Svalbard. Jobb, ikkje ferie. Innpakka i ein kollektiv identitet (jobben) som ho, der nede, på landjorda, i det vanvittig blå og kvite landskapet, så skriv seg ut av, «frå tidsklemma/ og vaksenklypa ... til sjølve eventyret». Berre smak på namnet: Longyearbyen. Og tanken: Ein stad og ei verd du for første gong ser med eigne augo, for første og kanskje siste, kven veit? Og i det skuet, i den vissheta, oppdage Atlanten i ein sjølv, som tankane, kjenslane, handlingane våre («alt dette som vi er vi er vi er») flyg over kvar einaste dag. I Atlanten skriv Ruth Lillegraven dikt om og utifrå det lille kvardagslige eventyret som vi alle er del av frå tid til annan: Nokre få dagar på ein ny, framand stad, «langt/ langt bortanfor landet/ det faste».]]>

Som 33-åring blir ho innlagd på Modum bad, med ei kroppsvekt på berre 38 kilo. Birgit, fødd i 1946, gledesbarnet, gutejenta, ho som elskar dyr og skog, bøker og musikk. Korleis blei livet hennar slik? Kvart menneske ber på si historie. Og den historia inneheld kjærleik, smerte, glede, sorg. Det mørkaste mørke og det lysaste lyse. Det er berre å spørje. Snakkar ein saman lenge nok, kjem alt fram til slutt. Slik blei boka du held i handa til. For Birgit finst. Ho svara då Ruth Lillegraven spurde. Manilahallen er biografien om Birgit, skriven som dikt. Eit heilt vanleg - og difor heilt uvanleg - liv, i ei bok du ikkje har lese maken til.

Norway. The 1800s. Endre must to take over the family farm from his father--his father, who swings the sickle and sharpens the scythe, and says this is the only way in which rocks and stones and mounts and waves can still be ours. But Endre is strange, he keeps to himself, unlike his brothers who are merry and full of joy. He wants to live in the farm without longing to leave, but he is struggling. Then he meets Abelone--"the bearer of light." Tall and thin, always sitting with her books, sharper than all she went to school with, she is about to be a teacher. They appear to come from different worlds--one from the ancient, traditional, natural world; the other from the forward-looking world of modernity, of breaking away, and of renewal. But there is love--great and immediate. With new ideas and new languages, Abelone opens up the world of Endre--whose name means "change." A novel written in lyrical verse, Ruth Lillegraven's Sickle is an unforgettable evocation of longing and loss, of dreams and reality, and the importance of language itself.