Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
This is the first complete English-language translation of La Guzla, ou Choix de poésies illyriques recueillies dans la Dalmatie, la Bosnie, la Croatie et l'Herzégowine, which presents a collection of folk literature from the former Illyrian Provinces. Or does it? It contains short pieces drawing from various genres-ersatz scholarly essays, ballad lyrics presented in the form of prose poems, folk tales, a fragment of a stage play-all generously peppered with footnotes explaining the historical and sociological context of these "discoveries."First published in 1827, La Guzla purported to be a collection of folktales, ballad lyrics, and travel narratives compiled and translated into French by an anonymous traveler returning from the Balkans. Before long, though, it was revealed that both the stories and their "translator" were the fictional creations of a young civil servant, Prosper Mérimée, who would later become one of the most accomplished French writers of his generation. In these dramatic tales of love, war, and encounters with the supernatural, Mérimée has given us both a treasure trove of "fakelore" and a satirical portrait of a self-appointed expert blissfully unaware of how little he understands the cultures he claims to represent.
Le professeur Wittembach, philosophe allemand, se rend en Lituanie pour ses recherches. Il est reçu dans le château du comte Michel Szémioth dont la mère est devenue folle au lendemain de son mariage, après qu'un ours, lors d'une chasse, l'eut emportée «sans doute pour aller la dévorer tout à son aise dans un fourré». Le jeune comte, qui s'est d'abord caché dans un arbre pour observer le savant, reçoit fort bien ce dernier, et lui raconte la mystification dont il a été l'objet de la part d'une charmante jeune fille, Ioulka Iwinska... Mérimée reprend, dans cette nouvelle, la légende de l'hommeours attestée dans bien des traditions, et qu'il a pu découvrir dans les de Saxo Grammaticus ou dans les de Bandello traduites par Belleforest.
" Dans un monde qui est bien le nôtre, celui que nous connaissons sans diables, ni vampires, il se produit un événement qui ne peut s'expliquer par les lois de ce même monde familier. Le lecteur peut se dire ou bien il s'agit d'une illusion des sens, ou bien l'événement a véritablement eu lieu. Il se caractérise par l'irruption brutale et menaçante du surnaturel. A la différence du récit de science -fiction, le récit fantastique ne donne pas au lecteur la possibilité d'expliquer le phénomène; il se termine par un point d'interrogation qui prolonge le trouble."
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.