Bøker av Ole-Petter Vaaten

Ole-Petter Vaatens diktsamling handler nær sagt som vanlig om livet, døden og kjærligheten på et lite sted, men denne gang går han kanskje enda litt lengre inn i tematikken rundt alderdom og død. Særlig er en kreftdiagnose i nær familie med på å prege flere av diktene. Men dette er også en samling som sier noe om hvor takknemlig han er over livet og ikke minst det å ha barn å være glad i- og som er glad i ham.

Ole-Petter Vaatens diktsamling Jeg håper det går bra med meg forteller en historie om savn. Å savne livet slik det var før. Savne at noen trenger deg. Savne dem som er borte. Savne kjærligheten. Samtidig handler Vaatens dikt om å venne seg til å savne. Som for eksempel den fliken av himmelen som fantes over huset der du vokste opp. Noen av diktene peker også fremover mot en gryende uro over hva som venter litt lenger frem i tid, som alderdom og død. Enkelte av diktene beskriver en generell uro over en verden i stadig raskere endring, med uforutsette hendelser som pandemier, krig og terror - og i forlengelsen av dette en bekymring ikke bare for hvordan det skal gå med fortelleren selv, men også med familien hans. Men som tittelen så håpefullt sier: Jeg håper det går bra med meg.

Ole-Petter Vaaten skriver enkle, kloke og varme dikt fra bygda. I diktsamlingen Bare de som har danset forteller Vaaten historien om en mann som rømmer fra en psykiatrisk institusjon, finner kjærligheten bak en elvesving for så å reise verden rundt med sin elskede. Eller kanskje er denne diktsamlingen fortellingen om en middelaldrende mann på bygda som drømmer seg bort til andre verdensdeler, men som aldri har kommet seg stort lenger enn til fylkesgrensa? Og hvordan er det egentlig med kjærligheten? Lever den bare i minnene hans, eller har han virkelig funnet den på nytt? Og hvorfor dukker det til stadighet opp en mink som forstyrrer hovedpersonen? Har den ikke noe bedre å ta seg til?Kort fortalt: Et liv er levd mer enn halvveis for fortelleren i disse diktene, men er det fortsatt tid til å reise vekk, starte på nytt, utforske verden og oppleve kjærlighet enda en gang? Eller skal man sette seg i bilen og kjøre opp til storbonden og spørre om et veastykke slik at man har ved nok til å holde ut enda en vinter på dette lille stedet der hjertet ditt noen ganger kjennes for stort til å få plass.

En av tingene ved mitt hjemsted er en diktsamling som nærmest kan leses som en roman. Det er en diktsamling som tar leseren fra fortellerens foreldre skilles da han er seks og frem til i dag. Diktene utspiller seg i rurale strøk og til tider flyter natur, mennesker og dyr sammen i en form for symbiose. Diktene er røffe, direkte og vonde, men også vakre og fyllt av kjærlighet og håp for fremtiden.