Bøker av Ole Gjems-Onstad

Bokas formål er å dekke norsk bedriftsbeskatning for praktikere og videregående undervisning i skatterett. Boka er ajourført med ny lovgivning, forskrifter og retts- og lingningspraksis fram til juni 2001. Har litteraturliste, doms- og stikkordregister.

Å løse oppgaver er en fin måte å bli virkelig fortrolig med skatteretten på. Oppgavesamlingen har hovedvekt på bedriftsskatterettslige problemstillinger og retter seg mot alle som studerer skatterett. Boken er en videreføring av de to bøkene Gjems-Onstad og Kildal: Skatterett - spørsmål og svar og Kildal: Oppgaver i bedriftsskatterett. Rettsstoffet og de tallmessige beregningene er oppdatert, og boken bygger på skattereglene for 2018.

I krisetider tilpasser inntektsskatten seg: null inntekt - null skatt. Tilsvarende er det med transaksjonsskatter som merverdiavgiften: Ingen omsetning, ingen avgift. Formuesskatten er derimot frikoblet økonomiske realiteter. Selv med underskudd påløper formuesskatt. Covid-19 er en leksjon i hvorfor Norge er tilnærmet alene om å opprettholde formuesskatt - en skatteform OECD ikke anbefaler.Formuesskatten er gårsdagens skatt. Norge har ingen forretningseventyr av typen Lego, Novo, Carlsberg, Rockwool, ABB, Ecco, Maersk, Ikea, Volvo, Hennes & Mauritz, Ericsson, Assa, Atlas Copco, Electrolux, Husqvarna, Saab, Skanska eller Spotify. Tiden er kommet for å ta på alvor at formuesskatten vanskeliggjør ekstraordinær gründervirksomhet.

«Menneskerettsbrudd» er for ofte blitt en tom frase uten reell mening. Diskusjonen blir tidvis anti-intellektuell fordi man hevder at verdier er universelle som åpenbart ikke er det. En multikulturell, splittet og polariserende verden trenger en grunnleggende omforent etikk. Menneskerettighetene kan slik fortone seg som et svar: En felles etisk referanse i til dels bindende juridiske former.Men menneskerettighetene står i fare, og trusselen kommer ikke bare fra land som daglig tramper over grunnleggende rettigheter. Når menneskerettsorganer, aktivister, og domstolen i Strasbourg inflaterer og trivialiserer menneskerettighetene, risikerer de å miste sin legitimitet og oppslutning i befolkningen. Sterke røster i land som sto sentralt i å etablere de grunnleggende FN-konvensjonene og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, uttrykker ofte skepsis til vidtgående tolkninger uten forankring i det landene opprinnelig sluttet seg til. Dette gjelder for eksempel Storbritannia, Nederland og Danmark.Denne boken er skrevet for et allment samfunnsengasjert publikum som ønsker å forstå mer av det som skjuler seg bak etiketten «menneskerettigheter». Har multinasjonale aksjeselskaper menneskerettigheter? Hva med dyr? Kan ikke en politimann true en kidnapper for å redde et barn i åpenbar livsfare? Forfatteren tar menneskerettighetene på alvor ved å påpeke en rekke paradokser i menneskerettrettsjussen og spenninger til de demokratiske og politiske prosessene som ellers kjennetegner en rettsstat.E-boken tilsvarer 1. trykte utgave, Oslo: Cappelen Damm, 2018.

Etter en innledning med grunnbegreper, historikk, avgiftsøkonomi og EUs avgiftsrett, tar boken for seg alminnelig avgiftsrett. Her gjennomgås generelle avgiftsrettslige emner. EUs sjette merverdiavgiftsdirektiv er tatt med som vedlegg i boken. Har stikkordregister og litteraturliste.

Boken gir en gjennomgang av merverdiavgiftsloven slik den lyder når Merverdiavgiftsreformen 2001 trer i kraft 1. juli 2001. Den har også med MVA-kompensasjonsloven 1995 med omfattende kommentarer. Investeringsavgiftsloven er også tatt med, kort kommentert. Har stikkordregister.

Boken gir en grunnleggende oversikt over reglene om merverdiavgift og investeringsavgift. Den skal gi leseren en oversikt over de juridiske bestemmelser som utgjør dette økonomiske fagområdet.