Bøker av Olav Løkken Reisop

Hva om noen går til angrep mot din beste venn eller noen andre du er glad i? Hva ville du ikke gjort for å forsvare vedkommende? Og hva om din beste venn er naturen? Hva tenker du er greit å gjøre i et forsøk på å stoppe den tiltakende volden mot naturen? Underskriftskampanjer? Sittnedaksjoner? Vold? Kan man gå for langt? Bør forsvarerne stanses eller forsvares?I Olav Løkken Reisops Skriverholmen er noen i ferd med å slå tilbake på vegne av naturen. Men hvem? Samtidig som en mystisk tåke sprer i skogen og fuglene blir syke og dyr og mennesker oppfører seg stadig mer unaturlig. Hva er det egentlig som skjer med verden?

What's in a name, spurte William Shakespeare i sin tid. Og han var sikkert ikke den første. Og han er så absolutt ikke den siste. Navn er et velkjent liebhaberi for oss mennesker, Olav Løkken Reisop intet unntak. I Nesten hvor som helst i verden skriver han om eget etternavn, som er et stedsnavn og også stedet han vokste opp. En husmannsplass ved navn Reisop som han, og faren, etter morens bortgang, bestemmer seg for å selge. Og da blir mormors dagbøker, og nøkterne nedtegnelser om livet på Reisop, essensielle. Forfatteren blir revet inn i liv og virksomheter som hans eget liv, i dag, naturligvis er betinget av. Han finner beskrivelser av seg selv som barn som han ikke umiddelbart kjenner seg igjen i. Han finner en vei tilbake til det som var, for der, kanskje forstå litt bedre det som er, og det som skal bli.

Hva skriver du, spør Elissa. Hva jeg skriver? svarer jeg for å kjøpe meg tid, for jeg vet at det er nytteløst å svare unnvikende når Elissa spør på den måten, med de øynene, med dét blikket. Derfor vil jeg si, som sant er, at jeg skriver om henne, om kjærligheten, ja om lykken til og med. Men også om ulykken, for det skal jo også handle om mamma, det her, om tapet av henne, og om hvordan Elissa dro meg med rundt i verden etterpå, for å gi meg en espresso på Capri, en øl i London, en hund i Sverige, og senere nesten et barn. Men ingenting av det klarer jeg å si høyt, så jeg nøler bare, og ser at hun trekker seg unna. Proust, svarer jeg omsider, husker du at vi snakket om Proust? Den første høsten vår, husker du?

Sist gang møtte vi vår navnløse forteller og hans utvalgte Elissa på ufrivillig smuglertur til Roma. Denne gangen skal de til London. Helt trygt, formaner Elissa. Dessuten er det gjenforening, og klassefester går man ikke glipp av, selv om de er lagt til andre land. Men hvordan finne fram i en by man er altfor fortrolig med, og hva tar man med seg?

Et par er på ferie i Italia. De drikker espresso, bader, leser bøker, spiser middag sammen. De er på ferie, langt vekk fra hverdagen og bekymringene der hjemme. Men gjennom disse reisebrev-aktige tekstene som følger parets feriedager oppstår det etterhvert et ubehag. Kan man virkelig ta ferie fra bekymringene? Hva om de følger etter, er en uunngåelig del av deg? Og hva med matforgiftning? Og mangelen på kontanter og ikke en eneste minibank i sikte? Og hva med brannsikkerheten på hotellrommene? Kommer vi til å våkne hvis det begynner å brenne? Kommer vi oss levende ut? Kommer vi oss noen gang hjem?Halen er både en realistisk og surrealistisk reiseskildring. En velskrevet ferietur til Italia; firfislenes, pizzaens og espressoens land.

Nikolai har, til sin store fortvilelse, glemt å melde avbud til velstyrets årlige middag. Følgelig må han tilbringe en helaften som gjest hos Rolf Slependen, en sjofel og nyrik arkitekt som har bygget seg en prangende leilighet på toppen av den høyeste bygården i sameiet.De øvrige gjestene representerer et tverrsnitt av den nye kulturadministrerende eliten: Her er en teatersjef, en forlagsredaktør, en forfatter, en professor ved Kunsthøgskolgen. Men også en en pensjonert og dameglad kirurg på nærmere nitti, en mer stillferdig forfatter, og flere sjablonger. Bak kjøkkenøyen i corian står dessuten en tidligere vinner av Bocuse D'or og sørger for at morklene blir forsvarlig forvellet.Etter hvert som middagen skrider frem, og prosecco, riesling og ripasso inntas med stadig høyere frekvens, blir stemningen rundt bordet mer og mer sjenerende. Herr og fru Slependen er overstadig beruset allerede før piggvaren er fedigspist. Og snart tar taffelet en overraskende vending, med konsekvenser som gjør det nødvendig for Nikolai å rekapitulere kveldens detaljer, uansett hvor ubetydelige de måtte virke.Grandiosa er en hysterisk roman om kunst, om fellesskap, om Oslo og alle dens motbydelige innbyggere.Olav Løkken Reisop (f. 1980) debuterte i 2011 med boka Pastisj. Han er utdannet arkitekt og litteraturviter.

Forfatteren Dag leter etter slangeskinnssko i Berlin. Filmregissøren Woody blir forsøkt hypnotisert av en pågående dansk kollega. Billedkunstneren Bjarne flykter inn i en trang klesbod når omverdenen blir for truende. Mens Norges kanskje største kjendis, Jonas Wergeland, forgriper seg på en forvirret student langt ute i Nordishavet.Alle debutbøker er i en viss forstand pastisjer: stilistiske imitasjoner, tematiske kopier eller bevisste fordreininger. Olav Løkken Reisop (f. 1980) har tatt konsekvensen av dette. I debuten Pastisj gjør han verken krav på «originalitet» eller «selvstendighet»: Isteden dikter han videre på figurer, scener og motiver fra vidt forskjellige hjørner av samtidskulturen.Er dette parodier - eller hyllester? Kanskje ingen av delene. Pastisj bruker sitt kunstneriske tyvgods til å fortelle nye historier om løgn, meddelelsestrang og det moderne mennesketshigen etter å leve «autentisk».