Bøker av Nils-Øivind Haagensen

Nils-Øivind Haagensen er en ung poet med et uvanlig vidtfavnende språklig register. Brev, mailer og postkort er tatt inn i den poetiske varmen og kommunikasjonen er klar og direkte.I Adressebøkene er hans tre siste bøker 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring (2002), Enkelte dikt (2003) og Nils-Øivind Haagensen skriver (2005) samlet i en bok. Boken har også et tillegg av utelatte dikt som aldri tidligere har vært publisert.Nils-Øivind Haagensen fikk Sult-prisen i 2004.

Med sin første roman fremstår Nils-Øivind Haagensen som en original og dristig forfatter som utforsker en måte å kommunisere på, en måte å tenke på, som for noen vil virke eksepsjonell, for andre høyst gjenkjennelig.Kjære Else,Jeg har tenkt lenge på dette. Kanskje hele tiden vi har vært sammen. Og når jeg nå skriver dette, er det ikke for å forklare hvorfor jeg må gjøre det jeg regner med du har skjønt at jeg har gjort, ingen forklaring altså, fordi jeg kan ikke forklare, mine anstrengelser ville ført ingensteds hen, men for å si det eneste jeg kan si: unnskyld. Unnskyld, Else! Unnskyld, Per! Unnskyld, Lisa! Unnskyld, unnskyld, unnskyld.For over tyve år siden bestemte Stickan Persson seg for å vandre stille ut av sitt eget liv. Siden har han fortsatt i den retningen føttene hans forteller ham at han skal gå. Samtidig er en annen mann på leting etter forklaringen på Stickans forsvinning: Hva kan det være igjen i et forlatt liv som peker mot den som forlot det.Datteren Lisa Persson tar med seg filmkameraet sitt overalt: På T-banen, på kafé, på sykehus. Gjennom filmingen og i stadig utforskende samtaler med menneskene rundt seg forsøker Lisa å finne den ene betydningsfulle detaljen i en konstant strøm av inntrykk: "Jeg tenkte jeg skulle prøve å fange alt som er rundt meg, absolutt alt, på film, på kassett, på papiret, innenfor en viss tidsperiode, en uke eller en måned. Tanken var at jeg på denne måten kom til å fange noe essensielt. For hvis det bare er fisk i havet, ikke sant, hvis det er en detalj som styrer livet ditt, du bare vet ikke hvilken".Det radioaktige er en roman om minner, og om mennesker som strever med å fange en følelse, en detalj, et tilknytningspunkt som stadig glipper unna. Samtidig utgjør boken i sin veksling mellom assosiasjonsrike minnebilder og utprøvende dialoger en både følsom og skarpsindig observasjon av hvordan vi fremstiller våre liv for oss selv og for hverandre.Nils-Øivind Haagensen er født i 1971. Han har tidligere utgitt to diktsamlinger, og er sammen med Selma Lønning Aarø redaktør for Signaler, Cappelens årlige litterære revy. Det radioaktige er hans første roman.Les første kapittel (PDF)

Nils-Øivind Haagensen er en av Norges mest særegne og populære poeter. Her følger vi hans utvikling fra debuten og frem til Haruki og jeg. I tillegg til tekster som ikke har vært tilgjengelig på mange år, byr boka på mye ekstrastoff, bl.a. et forord av Johan Harstad og et intervju med forfatteren. Kanskje det hjelper er en tykk og flott utgivelse - den perfekte gaveboka for poesielskere.«Desse dikta er høgt elska fordi dei snakkar om verda slik ein venn snakkar. Opent, naturlig, klokt og utan å halde igjen når ein nærmar seg smertepunkta.»Frode Grytten, Forfatter

Diktene i denne boken er formet som en dialog mellom den japanske forfatteren Haruki Murakami og den norske poeten Nils-Øivind Haagensen. De snakker om andre forfatterskap som Raymond Carver og J.D.Salinger, de snakker om jenter, om drømmedama, om det å leve enkelt. Morsomt og filosofisk om tilværelsens små og store tildragelser.

Brenn ned skiten består av følsomme, frådende, storsnuta og i alle tilfelle entusiastiske artikler om Linda Skugge, Don DeLillo, Aldo Moro, Saint Etienne, Antonio Gramsci, Georg Johannesen, Jesper Ganslandt, Pablo Neruda, Hanne Ørstavik, Turboneger, Lars von Trier og John Keats. Blant andre.I sum kan boka leses som et slags politisk-litterært manifest for Flamme Forlag.

Nils-Øivind Haagensen skriver er som poetens tidligere samlinger til stede her og nå, midt i sin samtid og kretser rundt emner som kjærlighet, vennskap og skriving.Nils-Øivind Haagensen er en dikter som når mange, kanskje særlig unge mennesker. Han har et stort språklig register, han bryter med en stivnet og opphøyet poetisk standard ved å være muntlig, ved å trekke inn tekster fra postkort, brev og dagboksnotater. Diktene er åpne, ærlige og uttrykksfulle forsøk på å forstå og gripe vilkårene for tilværelsen og kjærligheten.Nils-Øivind Haagensen skriver er siste boken i noe så sjeldent som en poetisk trilogi. De to tidligere er 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring (2002) og Enkelte dikt (2004). Trilogien utgis i Lyrikklubben i juni under tittelen Adressebøkene og i Cub-utgave høsten 2004.

I denne samlingen (-99), som den forrige, skriver Haagensen i spennet mellom øyeblikket og den nære personlige fortid.Her er skildringen av barndom/ungdom, oppvekst og erindringer om kameratsskap, om byen som trygg havn og som stengsel, og den vanskelige veien fra gutt til mann.god nattdet er nattmen det er ikke siste sjansejeg deler ut lommelykter og livvakter jeg deler ut blodtype A det drysser fra himmelens feiteste sigar det drysser et annet sted ned over oss jeg er lenket fast her

Historier som poesi og poesi som historiefortelling. I sin nye samling Enkelte dikt truer Haagensen sjangeren samtidig som han er tro mot den. Han beveger seg elegant omkring i versene sine, med den nødvendige tyngden og sårbarheten. Det er personlig og nærværende. Det er gammelt og originalt. Dagboknotater, postkort og annen korrespondanse danner utgangspunktet for samlingen. En samling kjærlighetsdikt og vennedikt, kjærlighetsløse dikt og venneløse dikt. En henvendende poesi.

Nils-Øivind Haagensen er en poet med en følsomhet, et blikk og en språklig styrke helt utenom det vanlige.Samlingen skiller seg ut fra det meste av annen samtidslyrikk ved å være holdt i et direkte og kommuniserende språk, og ved at tonen er umiskjennelig nær, personlig og direkte. Slik er Haagensen en tydelig motvekt til den mer lukkede senmodernistiske poesien.Diktene kombinerer det poetiske med historiefortelling. De skildrer kjærlighet mellom mann og kvinne på en konk-ret måte, samtidig som de lykkes med å slå an en eksistensiell grunntone.