Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Det siste året har vært preget av en rekke debatter som på en eller annen måte viser en omsorgskrise. Madeleine Schultz' politiske omsorgsmemoarer er en essayistisk bok om å bli mor for andre gang. Det er også en politisk refleksjon rundt begrepet omsorg og kritikk av omsorgsarbeidets status i dagens samfunn. Hun hevder at vi har bygget et system som har alt å tjene på å ikke vise fram omsorgen. Vi behandler omsorgsarbeidet som en uendelig ressurs som vi kan utnytte helt til bristepunktet.Madeleine Schultz venter sitt andre barn. Som skribent er hun tydelig plassert på venstresiden i det politiske landskapet og har tro på en sterk velferdsstat. Likevel oppsøker hun privat fødselshjelp. Etter en mindre god erfaring da hun fødte sitt første barn, kjenner hun seg ikke lenger trygg på at det offentlige kan ivareta henne gjennom fødselen. Det er utgangspunktet for at hun gjennom ni måneder i foreldrepermisjon lurer på hva som egentlig har skjedd med omsorgens status: Hvorfor verdsetter vi ikke omsorgen mer enn vi gjør, når vi alle sammen er helt avhengig av den? Madeleine Schultz tar også leseren med i sin egen hage, der hun gjennom dyrking av planter og blomster viser at omsorgen for mennesker og natur må sees i sammenheng. Vi forstår det kanskje som to separate saker, men i denne boken argumenterer Madeleine Schultz for at det ene henger sammen med det andre.
Hva gjør vold, ulikhet og traumer med en morsrolle? Vinteren 2016 begynte Madeleine Schultz å jobbe for den norske krisesenterbevegelsen, og det var med dette utgangspunktet at hun også startet arbeidet på en bok om vold mot kvinner. Men når hun senere det samme året mottar en bunke med håndskrevne brev fra sin avdøde mormor, blir både forfatteren og hennes mor tvunget til å forstå volden fra et mye nærmere utgangspunkt enn de hadde sett for seg. Hvorfor skriver mormoren hele tiden om penger? Hva har moren hennes opplevd? Og hvordan er hennes eget liv relevant til fortellinger fra samtiden? Dette er ikke bare en personlig historie, det er også en politisk refleksjon rundt den norske fortellingen om morsrollen, arbeiderklasse, traumer og kvinnefrigjøring - fra mellomkrigstiden og fram til i dag.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.