Bøker av Kristin Vego

Hvordan skal jeg gå frem for å fortelle om denne tiden? De små lommene av tid der det ikke var noen andre vitner: Det er dem jeg ønsker å samle opp, som maneter, og løfte opp mot lyset. Se trådene der inne.Johanne leier et rom i et hvitt hus på landet. Nesten uten å merke det glir hun inn i et forhold til Mikael, mannen som bor der. Det utvikler seg til en livslang kjærlighet. Med forholdet følger Mikaels datter, hans ekskone og det spesielle landskapet som omgir dem. Sytten år senere sitter Johanne alene i huset og begynner å skrive fortellingen deres, mens dagene blir kortere og høst beveger seg over i vinter.Sent på dagen er en roman om frykten for å miste og om kjærligheten til øyeblikket; en fintfølende og kraftfull undersøkelse av de trådene som binder oss til et sted og til hverandre.

Det står en engel på marken. Hun står rett foran meg, mild, gjennomsiktig. Det er henne lyset kommer fra. Først tror jeg at hun brenner, det sitrer i luften omkring henne, men det er flimmer fra tusen vinger, nattsvermere og andre smådyr, de kaster seg mot henne, flyr tilbake og kaster seg mot henne igjen. Hun står helt rolig og lyser. Hun ligner alle jeg har elsket. Kom, tenker jeg. Kom og løs den bundne jord. Marie oppsøker en ungdomsvenninne i England som hun ikke har sett på mange år. Clara tilbringer en dag i Roma med en fremmed mann. En navnløs kvinne våkner opp i en verden som er forandret. Kvinnene i Se en siste gang på alt vakkert står alle overfor noe ukjent, en side av tilværelsen som de ikke har erfaring med fra tidligere. De ni novellene handler om begjær og ensomhet, om tap og tilgivelse. Men også om det vakre som viser seg i glimt, det hellige og alminnelige som åpenbarer seg blant livets tilfeldigheter.

Hvem er det som skriver at man noen ganger blir sjalu bare den andre ser opp mot himmelen? Hvem er det som skriver at fortvilelsen rammer så fort ingen i rommet har seksuell relevans lenger? Hvem er det som skriver at trollene sprekker hvis de blir ute til soloppgang? Hvem skriver er et konseptdikt, en forvirret lesers dagbok, en samling setninger som har bitt seg fast. Et forsøk på å gripe om noe sant, kanskje, om enn bare i glimt.