Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Hesten er borte, men hvor er borte? Ikke i skapet, og ikke under senga. Når Karin prøver å finne Hesten under verandaen, er det hun som er borte, mamma kan ikke se henne noe sted. Men så kommer pappa hjem og sier at farmor er borte. Og farmor er borte på en annen måte.]]>
Hva er det som lyser på himmelen? Hva er en stjerne? Hvor blir alt av når det er mørkt? Hesten spør og spør, og Karin må fortelle om lyset og himmelorkesteret og om hvorfor det blir natt. For Hesten er bare en hest som ikke forstår alt, og da kan man ikke legge seg.]]>
Figurer er fylt av bemerkelsesverdige hendelser og bilder. De refererer til noe som er i ferd med å bli visket ut, eller som ennå ikke har blitt synlig. Bevegelser vi kan se uten å vite hvem de tilhører eller hvor de er på vei. Gjennom disse diktene vokser det frem en poetikk hvor rommet mellom det vi kan se og hvilken sammenheng det tilhører blir utvidet, forstyrret, kastet om på.
Brødre er en nær og fortettet roman om å bære med seg en verden som ikke lenger er befolket. Det handler om å ha en bror du beundrer og aldri når frem til, en som går rett forbi deg i skolegården uten å hilse. Det handler om en kjærlighet som aldri kan bli uttalt og nesten ikke kjennes på. Det handler om musikk, seksualitet og klasse. Om å bli stanset av en kroppslig følelse av at ingenting er mulig, og om å finne en utvei i det å bli god til noe. Og det handler om redselen for å få noe som siden kan bli mistet.
Tre venner drar på togtur gjennom Europa, bare to av dem kommer tilbake. Mørke dyr forteller om hvordan sorg kan få tilbakevirkende kraft i et liv - og om hvordan den samme sorgen kan drive et menneske videre. Om å lete etter noe annet enn det man kommer fra, om å bygge seg selv fra grunnen av, og om det sammensatte i å søke vekk i jakten på å komme nærmere livet.Janne-Camilla Lysters romandebut er en vakker og urovekkende historie om vennskap, savn, flukt - og om kjærlighet.
Vi forlot den stille skogen er skrevet som et koreografisk grunnlag for en danseforestilling.Diktene former bevegelsessekvenser, og skaper assosiative åpninger mellom det imaginære og det konkrete. De undersøker overganger mellom mulige eksistensformer, mellom det menneskelige og det som er befridd for det menneskelige. Forgreininger og forbindelser oppstår for eksempel mellom et rom som vokser, bevegelige trapper og et insekts søvn. En øyenstikker kan oppfattes som en individuell eksistens, og lyden den lager kan, avhengig av opptakets tempo, avspilles som et rop eller som et middelalderkor. Slik handler disse diktene om tilblivelse og forvandling, og om betydningsglidninger mellom det som er og det som er i ferd med å bli til. Fire norske koreografer vil høsten 2013 vise tolkninger av Vi forlot den stille skogen på Dramatikkens Hus i Oslo.
Diktene i MELK KÅPE SAND MÅPE handler om å sette verden sammen på nytt. Lysters språk er preget av en radikal varsomhet og åpenhet, som samtidig er en forutsetning for rikdommen som vokser ut av diktene. Gjennom uventede sprang og stillferdige sammenstillinger blir skillet mellom det menneskelige og det ikke-menneskelig reforhandlet.
Myten om Herostratos er utgangspunktet for Janne-Camilla Lyster sitt poetiske scenepartitur. Det ligg til grunn for stykket Herostratos, med urpremiere på Det Norske Teatret 11. oktober 2017.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.