Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Ingen forble uberørt. Vanlige folk ble stilt overfor fryktelige valg. Familier ble splittet, venner endte opp som fiender. Her er den store fortellingen om menneskene som levde under krigen i Norge. I Ingar Sletten Kolloens nye storverk Under krigen møter vi menn og kvinner fra hele landet og i alle lag av folket. Denne første boken, Vi må ikke falle, tar for seg okkupasjonsåret 1940. Et mangeårig kildearbeid gjør at Kolloen tar leseren tett innpå menneskene som levde under tysk okkupasjon og Quisling-styret. Vi følger bekymrede politikere, diplomater og vanlige folk før krigsutbruddet. Vi blir kjent med unggutter som måtte drepe eller bli drept, kvinner som stelte sårede under bomberegnet, familier som mistet absolutt alt og de som sviktet da det gjaldt som mest. Vi kommer tett på spillet i kulissene under kongens og regjeringens flukt, og opplever hvordan enhver måtte prøve å tilpasse seg. Da Norge var beseiret viste de nye herskerne ingen nåde. De som ikke underkastet seg var fiender. Alles liv kom nå i spill. Dette var virkelige mennesker, og Kollen lar oss ta del i deres tanker, følelser og handlinger. Gjennom hele boka dirrer de samme spørsmålene: Hvordan tenkte alle som støttet Quisling og nazistene? Hva ville vi selv ha gjort? Hadde vi føyd oss eller tatt opp kampen? Vi må ikke falle gir leseren opplevelsen av selv å leve i Norge i 1940. Menneskene vi møter var våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Nå hentes deres prøvelser fram igjen.
Den store fortellingen om menneskene som levde under krigen i Norge. I Ingar Sletten Kolloens storverk Under krigen møter vi menn, kvinner og barn fra hele landet og i alle lag av folket. I dette andre bindet skildres mennesker og hendelser i årene 1941-1943. Boken åpner med at Heinrich Himmler kommer til Norge for å sørge for at Gestapo strammer grepet. Herfra følger vi tyske og norske nazisters skrekkregime, med splitt-og-hersk-strategier og nådeløs jakt på enhver som ikke underordner seg. Foreldre og lærere prøver å hindre at barna oppfostres som nazister. Andre grupper danner holdningsfront mot NS-styret. Samtidig trappes undergrunnskrigen mot tyskerne opp gjennom spionasje, våpensmugling og sabotasjeaksjoner. Men de fleste nordmenn har nok med å klare seg gjennom en stadig striere hverdag der familier splittes og frykten råder. Flere og flere tvinges inn i krevende valg. Kolloen forteller om Quisling-regimet og eksilregjeringen. Vi blir kjent med motstandsfolk, NS-medlemmer og de som går i Gestapos tjeneste og blir angivere og infiltratører. Boken tar oss inn i torturrom og fengsler og inn i folks hverdagsliv. Og vi opplever hvordan nettet snøres tettere og tettere rundt de norske jødene. Menneskene vi møter, var våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Mot, svik og opportunisme går som røde tråder, og ett gjennomgående spørsmål står og dirrer gjennom boken: Hva ville vi selv ha gjort?
Joralf Gjerstad, alias Snåsamannen, har varme hender og evnen til å gjøre syke folk friske. Gjennom årene har han tatt i mot mer enn 50.000 pasienter og diagnostisert sykdommer med sin klarsynthet. Boka gir et innblikk i helbrederens tanker, følelser og livshistorie.
Ingrid Espelid Hovig er en person de fleste nordmenn har et forhold til. Stemmen hennes og det blide fjeset hennes ble prentet inn i oss gjennom Ingrids lange liv på fjernsynet.Ingrid ble født på Askøy i juni 1924 og viste seg tidlig å være flink til alt som foregikk på kjøkkenet, særlig oppvasken. Da krigen kom, var Ingrid 16 år og som med mange andre satte den dype spor i familien på Askøy. Under krigen arbeidet hun for Jane Mykle og senere stelte hun for to søstre i Sandviken, før hun bestemte seg til å søke seg til Statens Lærerskole for Husstell på Stabekk. Ett tiår senere søkte hun jobb i NRK og ble ansatt som programredaktør med ansvar for forbrukerstoff og mat. Gjennom sitt arbeid i NRK forandret hun norske matvaner. I det private skulle det lang tid før Ingrid skulle møte den store kjærligheten, det gjorde hun som 49 åring da hun traff arkitekten Jan Inge Hovig.Ingrids liv er ikke skånet for stor sorg og dramatikk, men det er hennes arbeidsglede og optimisme som har preget livet hennes. ]]>
Hvem var egentlig kjøpmannsdatteren som ble glad i kongssønnen? Hvordan var det å bli en del av kongehuset og få folkets blikk rettet mot seg? Hvem måtte hun bli? Hva har det kostet?Vi møter dronning Sonja i offisielle sammenhenger og ute i naturen, som ektefelle, mor, svigermor og bestemor og som entusiastisk kulturformidler, varm omsorgsperson og krevende leder. Vi kommer tett på hennes tanker og følelser i rollen som Norges førstedame. Dette er også en beretning om monarkiets utvikling de siste femti årene.For første gang fortelles hele den sterke historien fra kronprins Harald fant Sonja Haraldsens hånd en kveld i 1959, og frem til kongeparet i dag leier prinsesse Ingrid Alexandra mot tronen. Biografien er fyldig illustrert, blant annet med et stort utvalg av Dronningens private bilder."Et finkornet dronningportrett. Ingar Sletten Kolloen skildrer Dronning Sonja med en nesten forbløffende sans for detaljer (…) en svært velskrevet fortelling." Knut Hoem, NRK Kulturnytt"Dette er en bok det norske folk i hus og hytte kan kose seg med i de lange vinterkveldene." Jan-Erik Ebbestad Hansen, Aftenposten"Ingar Sletten Kolloens biografi Dronningen vil bidra til forståelse om hvem dronning Sonja er.(…) I Dronningen viser han sin styrke som folkeforteller." Mode Steinkjer, DagsavisenHun stod nede på sletta sammen med 40 000 andre. – Jeg kjente en intens glede over å være norsk, og stolthet over at så mange fra andre land fikk oppleve dette. På skolen hadde jeg lært hvordan danskfødte kong Haakon og britiske Maud på ski og kjelke fant vinterveien til sitt nye folk. Blikket hennes ble dratt opp mot kongetribunen, der det ikke hadde vært så folksomt siden OL i 1952. – Bare mine aller mest fortrolige – enn venninne og mor – visste at jeg hadde vært sammen med de kongelige kvelden før. Like uventet som de offisielle kongelige invitasjonene dukket opp i Sonjas liv, like brått forsvant de.Kong Olav hadde gjort foreldres eldste regnestykke, summert en pluss en, og funnet svaret ukorrekt.Det skulle gå syv og et halvt år før kong Olav tillot at de møttes igjen. De måtte treffe hverandre uten at han visste det.]]>
Norwegian writer Knut Hamsun (1859-1952), winner of the Nobel Prize for Literature in 1920, was both a brilliant and controversial man. This biography offers a nuanced account of this morally ambiguous man. Drawing on Hamsun's extraordinary private archives and on his psychoanalyst's notes, it delves into Hamsun's personal life and character.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.