Bøker av Ida Hegazi Høyer

Ut er en intens roman om en kvinne som balanserer hårfint i den konforme hverdagen, men som kjenner noe stort og uunngåelig presse seg frem. På jobben, hjemme, i henne selv. «Første gang jeg merker at noe ikke er som det skal, er en onsdag i februar. Det kommer som en kritthvit tåke inn i hagen, inn i veggene, som et godstog, som en sommerfugl. Som et annet hus i huset.»Slik åpner Ut, en intens roman om en kvinne som balanserer hårfint i den konforme hverdagen, men som kjenner noe stort og uunngåelig presse seg frem. På jobben, hjemme, i henne selv.Ut viser hvor nødvendig det er å ta risiko, hvor farlig det kan være å se seg selv i speilet, hvordan kjærlighet antar overraskende former og hvordan en tilsynelatende enkel tilværelse rommer komplekse, dystre og komiske avgrunner.....

Man må være to, sa du, og jeg skulle vært en bok, og jeg skulle vært uendelig. Jeg skulle stått i hylla di, eller ligget på bordet ditt, eller hvilt i hendene dine. Og du skulle bladd i meg, lest i meg, tegna kruseduller i margen min, små dyr og strekmennesker, lev vel og la stå. Jeg skulle ikke ønsket mer. Jeg skulle ikke ønsket lenger. Men at du ville tilgitt denne boka. De minste orda, og de aller største. En ung kvinne møter en ung mann, de flytter sammen nærmest umiddelbart, fullstendig oppslukt av hverandre. Men etter kort tid kommer de første tegnene på at alt ikke er som det skal være. Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går den faktiske grensen mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet?

Ida Hegazi Høyer (f. 1981) er opprinnelig dansk-egyptisk, men er oppvokst i Oslo. Hun bor i Oslomarka og debuterer med Under verden."Denne kvelden i slutten av juni, jeg sykler hjemover fra puben, jeg har mageknip av all snakkingen, langs hovedveien ned til sagbruket henger sola lavt og altetende, den oransje ballen over åsryggen, så trærne liksom glitrer over svart mark, mens grusveien opp langs åkeren står skimrende som hav, hvert strå slår bølger. Hytta føles som et land å komme frem til. Og jeg er alene, selvfølgelig, allerede som en fremmed her, nedi svingen ved en åker, denne kvelden, første gang jeg hører dyret.Det er sant."

Tre byer. Tre møter. Tre historier. «Det er aldri tilfeldig hvem man ser til, eller på. Synet er ikke nøytralt. Blikket kan lande utallige steder. Ser du tilfeldigvis på meg, er det deg det handler om. Er du fremmed nok, kan du finne nærhet hvor som helst.» Historier om trøst viser hvordan møter med nye steder og mennesker utfordrer hvem vi er, hvordan vi ser oss selv, eller vil bli sett. At identitet er en størrelse i stadig endring. At språket, eller det språkløse, kan vri oss ut av det trygge, men også binde oss sammen. Hvor usynlig skillet kan være mellom ensomhet og tilhørighet - grensen mellom omsorg og utnyttelse, likeså.

«Midt i det eneste havet, i det svarteste dypet, i det sterkeste lyset, i den voksende blå og levende avstanden, har jordskorpa revnet og sprengt seg, ramlet og reist seg, og kastet sitt innerste brennende oppover, utover - til en øy.» Slik begynner den underlige og dypt fascinerende fortellingen om tannlegen Carlo, som trekker ut alle sine tenner og forlater et komfortabelt liv i mellomkrigstidens Europa til fordel for en tannløs eneboertilværelse på en øde øy i Stillehavet. Det går ikke lang tid før han får uvelkomment besøk av et eventyrlystent ektepar, og med ett er det sosiale gnisninger på den lille øya. Bedre blir det ikke når en eksentrisk baronesse slår seg ned på stranden med sitt mannlige harem. Kampen for tilværelsen er knallhard, og det er vanskelig å si hva som er mest truende: menneskene eller naturen. I sin fjerde roman, som er inspirert av virkelige hendelser, skriver den prisvinnende Ida Hegazi Høyer frem et mikrosamfunn som dirrer av konflikt, og som viser hvor smått det menneskelige blir i kontrast mot naturen selv. Ida Hegazi Høyer (f. 1981) ble nylig tildelt EUs litteraturpris for sin forrige roman Unnskyld, som også innbrakte henne Bjørnsonstipendet, og hun er av Morgenbladet kåret til en av de ti beste unge, norske forfatterne.

Barnet kommer til verden. Ikke uten kjærlighet, men først og fremst med et pragmatisk instinkt, står moren overfor det store eksperimentet. Hun er kanskje ikke som mødre flest, men hun gjør sitt beste. Med barnet blir også den sosiale kontrakten satt på ny. Omgivelsene hevder sin rett til å mene noe om alt - om oppdragelsen, om morskapet - for at det nye mennesket skal bli en god samfunnsborger. Men hvordan tar man egentlig vare på et barn i møtet med en verden som setter alt inn på å besette det? Med ene | barnet har Ida Hegazi Høyer skrevet et morsportrett utenom det vanlige. En radikal roman om det radikale i å få barn. Om den spente hinnen mellom individet og fellesskapet. Og om enkeltmenneskets selvstendighet i sin aller ytterste konsekvens.

Tre damer bor sammen. Selv om de er svært forskjellige, fungerer samlivet på et vis. Så flytter en fjerde dame inn, og reglene endrer seg. I jakten på å skape noe trekkes kollektivet inn i en nedadgående spiral, der rollene forskyver seg i et stadig mer grenseoverskridende univers. Ene: skissen er en vital, kaotisk og tankevekkende roman om livets uhåndterbarhet.