Bøker av Henrik Ibsen

Peer Gynt (1867) er et billede af mennesket uden kerne. Dramaet drejer sig om hovedpersonens søgen efter identitet. Det har en struktur, som er nært beslægtet med dannelsesromanen, den genre, der mere end nogen anden beskæftiger sig med, hvordan det moderne menneske skaber sin identitet. Det indeholder en mængde litterære allusioner og besk satiriske elementer. Peer Gynt er et antiromantisk stykke, men dets fantasirigdom og eventyragtige scener har været ophav til mange romantiske fortolkninger. Til dette har også Edvard Griegs musik (1875) bidraget.

Tomas Stockmann er en badelege og familiemann i en liten norsk by. Gjennom vitenskapelige undersøkelser over lengre tid har han oppdaget at kurbadet som han selv har hatt ideen til, og som er av stor betydning for byens økonomi og renommé, har forurenset vann og utgjør en stor helsetrussel for alle som oppsøker det. Han er overbevist om at badet må stenges inntil feilen er utbedret. Til å begynne med hylles han for denne oppdagelsen, men når det etter hvert blir klart at utbedringene vil bety store kostnader for byen, vender både presse og innbyggere seg mot ham. En av hans viktigste opponenter er hans egen bror og byfogd på stedet, Peter Stockmann. Doktoren blir fra flere hold bedt om å moderere seg i sitt absolutte krav om at badet må stenges, men han innkaller til et folkemøte der han vil legge frem sitt syn. Det har nå utviklet seg til å bli den generelle oppfatning at majoriteten alltid tar feil og minoriteten alltid har rett. De fremmøtte dømmer ham som en folkefiende og en trussel for byen, og han blir nødt til å forlate møtet. Hele denne saken har dramatiske konsekvenser for ham selv og familien: hans pasienter svikter ham, han blir oppsagt fra badet, datteren Petra mister jobben som lærerinne og familien blir kastet ut. I raseri og skuffelse vil han først reise utenlands med kone og barn. Men når folk begynner å knuse vinduene hans og han mottar lugubre tilbud og trusler, innser han hvor dårlig det står til med den frie ånd på hjemstedet. Han bestemmer seg for å bli og heller ofre seg for arbeidet med å oppdra byens innbyggere til et mer frittenkende folk.(Nasjonalbiblioteket)

Doktor Wangel er lege i en liten by på vestkysten av Norge. Han har to døtre fra sitt første ekteskap, Bolette og Hilde. Etter at hans første kone døde, giftet han seg med Ellida, som er mye yngre enn ham. Hun er datter av en fyrvokter, og har vokst opp ute i havgapet. Ellida og Wangel fikk en gutt sammen, som døde som spedbarn. Etter den tid har de ikke hatt noe ekteskapelig samliv, og doktoren er bekymret for Ellidas mentale helbred. Han har skrevet til Bolettes tidligere huslærer Arnholm og invitert ham til å komme og besøke dem, fordi han tror det vil ha gunstig virkning på Ellida. Men Arnholm misforstår og tror det er Bolette som går og venter på ham, og han frir til henne. Motstrebende går Bolette med på å gifte seg med sin gamle lærer, siden hun ser det som sin eneste mulighet til å komme seg ut i verden.Ellida var for ti år siden forlovet med en sjømann. Etter å ha begått et mord på en skipskaptein ble han nødt til å rømme, men han ba henne om å vente på ham til han kom tilbake for å hente henne. Hun forsøkte forgjeves å heve forlovelsen. Denne fremmede mannen har en dragende makt over henne, og når han nå etter alle disse årene kommer tilbake for å ta henne med seg, forstår Wangel at han er nødt til å gi Ellida valget i frihet mellom å bli hos ham eller reise med den fremmede. Hun velger da å bli hos sin mann, og stykket ender med at den fremmede drar sin vei mens Ellida og Wangel tar fatt på sitt nye samliv.(Nasjonalbiblioteket)

Da "Hedda Gabler" udkom, fik bogen dårlige anmeldelser. Men efterhånden har bedømmelsen ændret sig og især i de engelsksprogede lande anses det nu for et af Ibsens mesterværker - et indtrængende psykologisk portræt af en splittet kvinde.Nasjobalbibioteket i Oslo beskriver handlingen således:Hedda Tesman er datter av general Gabler, som nå er død og ikke har etterlatt henne noen formue. Hun er i slutten av tyveårene. Etter noen år med et aktivt sosietetsliv har hun giftet seg med Jørgen Tesman, en stipendiat i kunsthistorie. Jørgen har vokst opp hos sine to tanter Julle og Rina, og nå håper han å få tildelt et professorat ved universitetet. Når stykket begynner har Hedda og Jørgen nettopp vendt tilbake etter et halvt års bryllupsreise. Jørgen har benyttet tiden til studier og arkivarbeide, mens Hedda betror husvennen assessor Brack at hun selv har kjedet seg på reisen. Til tross for tydelig motvilje mot ektemannen er hun blitt gravid, noe hun hittil har benektet overfor omgivelsene. Jørgen blir ved hjemkomsten møtt med den dårlige nyheten om at han kommer til å få konkurranse til professoratet fra en av Heddas tidligere beundrere, Eilert Løvborg. Løvborg er kjent som en begavet men alkoholisert bohemtype, men de siste årene har han levd et nøkternt og tilbaketrukket liv og skrevet to avhandlinger under inspirasjon fra og i samarbeide med Thea Elvsted. Ved stykkets begynnelse har han kommet til byen, og har med seg et av manuskriptene. Thea, som er dypt forelsket i ham, har forlatt sin mann og reist etter ham. I løpet av knappe to dager setter Hedda i scene en rekke hendelser som får dramatiske følger. Hun får Løvborg til å drikke seg full og delta på et herreselskap hos assessor Brack. I løpet av festlighetene mister han manuskriptet til sin nye bok. Jørgen Tesman finner det, og overlater det i Heddas varetekt. Men Hedda unnlater å fortelle Løvborg at hun har manuskriptet. Hun gir ham en av farens pistoler for at han skal ta livet av seg "i skjønnhet", og brenner manuskriptet. Løvborg blir imidlertid drept ved et vådeskudd i et horehus, og Brack, som vet hvor pistolen kom fra, bruker sin kunnskap til å prøve å presse Hedda til å bli hans elskerinne. Thea og Tesman finner hverandre i arbeidet med å rekonstruere Løvborgs manuskript ut fra notater Thea har tatt vare på. Når Hedda skjønner at hun er i klørne på Brack, og uten livsoppgave, tar hun den andre av generalens pistoler og skyter seg.

Stykket foregår i løpet av halvannet døgn på ekteparet Rita og Alfred Allmers eiendom, ikke langt fra fjorden, noen mil fra nærmeste by. De to har en delvis lam sønn på ni år, Eyolf. Guttens handikap er et resultat av at han som spedbarn falt ned fra bordet etter å ha blitt overlatt til seg selv under foreldrenes heftige elskovsakt. Etter denne ulykken ser det ut til at Alfred Allmers har fjernet seg fra Rita både seksuelt og emosjonelt, og begravd seg i arbeidet med en filosofisk avhandling om "det menneskelige ansvar", som han har sett på som sitt store kall og livsverk. Rita føler seg avvist av ektemannen, og det gir seg utslag i utbrudd av voldsom sjalusi overfor sønnen og Alfreds halvsøster Asta, som han er sterkt knyttet til. Handlingen tar til etter at Alfred er kommet tilbake fra en tur i fjellene, der han har bestemt seg for å gi opp arbeidet med avhandlingen og helt ofre seg for Eyolfs lykke og utvikling. En gammel kone, Rottejomfruen, kommer til huset for å spørre om de har "noe som gnager i huset" og tilbyr seg å lokke rottene med seg ut på fjorden så de drukner, men ingen i huset mener de har noe slikt gnagende å kvitte seg med. Lille Eyolf er imidlertid fascinert av den uhyggelige Rottejomfruen, og trekkes etter henne ned mot vannet, hvor han drukner. Guttens død utløser kriser hos de som er tilbake. Vi forstår at Alfred er forelsket i Asta, som på sin side gjennom noen gamle brev etter moren har funnet ut at de to faktisk ikke er i slekt i det hele tatt. Hun reiser avgårde med Borgheim, en ingeniør som vil gifte seg med henne.Etter oppgjør og selvransakelse beslutter Rita og Alfred seg for å holde ut med hverandre tross alt. De vil innlede et nytt liv i omsorg for stedets fattige barn. Skyldfølelsen, sorgen og savnet etter Eyolf skal omdannes til sosial samvittighet.(Wikipedia)

Terje Vigen er et episk dikt, skrevet av Henrik Ibsen i 1861. Det ble utgitt i hans bok Digte fra 1871. Diktet ble senere utgitt separat med illustrasjoner av Christian Krohg.Diktet bygger på fortellinger fra sørlandskysten under napoleonskrigen og kornblokaden 1808–1811. På denne tida var Danmark-Norge i krig med blant andre England, som hadde innført handelsblokader og dermed kuttet all kontakt mellom Norge og Danmark. Dette medførte hungersnød i Norge. Diktets hovedperson ble tatt av et britisk marinefartøy og sendt i krigsfangenskap i Storbritannia, den såkalte «prisonen».I tidligere generasjoner gikk det sport i å kunne gjengi utenat så mye som mulig av diktet. Bakgrunnen for dette er at diktet inngikk i folkeskolens grunnpensum, og at det var påkrevd at alle barn skulle kjenne det.Diktet er regnet som sentralt i den nasjonale grunnfortellingen. Det er et av Norges mest berømte dikt og er høyt verdsatt, kanskje særlig i Grimstad-traktene hvor handlingen foregår.(Wikipedia)

Samfundets støtter fra 1877 tar for seg en velstående og hyklersk forretningsmann, hvis risikable kurs nesten tar livet av hans sønn. Kvinnefrigjøring og de unges kamp for å frigjøre seg fra de gamle er også sentrale temaer.Etter Kejser og Galilæer representerte Samfunnets Støtter nærmest et fullstendig brudd. Stykket er på nesten alle områder det motsatte av det Ibsen hadde gjort i sitt forrige verk. For første og eneste gang i forfatterskapet hans gikk det hele fire år fra et teaterstykke til det neste. Fra sitt veldigste drama kom han tilbake med et kort stykke. Det har ganske få, og svært ulike personer. Stykket kan uten større tilpasninger spilles på en kveld, og har en svært teatervennlig tekst. Det er et samtidsdrama, konfliktene handler om penger og posisjon i samfunnet på en måte som tilskuerne umiddelbart kunne kjenne igjen. Her er ingen mystiske og overnaturlige hendelser. De moralske konfliktene er ikke abstrakte og allmene, men jordnære og dagligdagse.Enkelte kritikere har fremholdt at stykkets største svakhet er den lykkelige slutten: Etter å ha stått fram som en kynisk spekulant som er villig til å sende andre i døden, står «hovedskurken» fram som angrende synder, og alle forsones til slutt. Det gjør slutten lite troverdig. Samtidig har det vært hevdet at en mer besk slutt kunne bli for sterk og samfunnskritisk for mange på den tid da stykket ble skrevet.I motsetning til Keiser og Galilæer ble Samfundets Støtter straks en stor internasjonal suksess på teatrene. Av avgjørende betydning var det at dramaet slo an i Berlin, som var en av Europas kulturelle hovedsteder på denne tida. Konfliktene i stykket appellerte både til tyske liberalere og sosialdemokrater, som gjorde Ibsen til en sentral figur i samfunnsdebatten. Med Berlin og Tyskland som utgangspunkt skulle Ibsens ry etter hvert spre seg til resten av Europa og Nord-Amerika.Samfundets støtter skulle bli retningsgivende for hele resten av Ibsens dramatiske produksjon. Alle hans seinere stykker var samtidsdramaer. Ibsen skrev aldri mer komedie, og ga seg aldri mer ut på reise til fjerne tider og eksotiske land. Stykkene var svært lett spillbare. De hadde replikker som la seg etter det daglige talemålet, Ibsen skrev ikke lenger på rim, som i Kjærlighetens Komedie, Brand og Peer Gynt. Om de skilte seg fra Samfunnets Støtter på noen måte, så var det ved at de ble enda kortere, fikk færre og mer skarpt ulike personer, og i motsetning til dette stykket fikk de som regel en tragisk slutt.(Wikipedia)