Bøker av Gunnhild Øyehaug

"An ingenious pocket universe." -Caitlin Horrocks, The New York Times Book Review "Gunnhild Øyehaug is a magician of the highest rank." -Catherine LaceyOn an ordinary day in Bergen, Norway, in the late 1990s, Anna is reading in the garden while her two-year-old daughter, Laura, plays on her tricycle. Then, in one startling moment, Anna misreads a word, an alternate universe opens up, and Laura disappears. Twenty years or so later, life has gone on as if nothing happened. In each of the women's lives, however, something is not quite right.Both Anna and Laura continue to exist, but they are invisible to each other and forgotten in each other's worlds. Both are writers and amateur pianists. Both are married; Anna had two more children after Laura disappeared, and Laura is expecting a child of her own. They worry about their families, their jobs, the climate-and whether this reality is all there is.In the exquisite, wistful, slyly profound Present Tense Machine, Gunnhild Øyehaug delivers another dazzling renovation of what fiction can do, a testament to the fact that language shapes the world.

Umogelege metamorfosar, kjøtmeiser, mygg og menneske med store lengslar, store sorger, små problem og store og små tankar spelar seg ut i novellesamlinga «Vonde blomar». Kva skal du til dømes gjere når du plukkar vonde blomar? Kva skal du seie i opningstalen din når det flunkande nye museet ditt har sokke i jorda? Kva skal du gjere når alt du tek i blir til slimål? Og kva skal du gjere når du har lengta etter å besøke dei kvite klippene ved Dover, men no er død? «Vonde blomar» handlar om kjærleik, død og opprør, om å skifte form eller å bli verande den same, om flokane i det arbeidet som heiter å forstå.

Knutar, som kom ut i 2004, har no fått eit plusstillegg: fire noveller frå Stol og ekstase (2006). Knutar + er ei samling korte noveller som fortel om mentale, seksuelle, familiære band, om kjærleik, om innfløkte, nødvendige og uunngåelege situasjonar, forknytte og ikkje fullt så forknytte menneske. Novellene balanserer mellom det sanselege, det surrealistiske og det komiske: Vi møter til dømes ein misnøgd hjort, ein mann som er knytt til si eiga mor gjennom ein ubryteleg navlestreng, ei ung kvinne som er hemmeleg forelska i sin dødssjuke besteven, og ein noko merkverdig ufo.

Dette er ein roman med fleire historier kor vi bl.a. møter den unge litteraturstudenten Sigrid og forfattaren Kåre, filmregissøren Linnea, performancekunstnaren Trine, den lengtande litteraturstudenten Viggo og fiskehandlardattera Elida. Ein roman om kjærleik, drifter, draumar og det å våge å vere seg sjølv.

«Stol og ekstase +» er ei samling essay og noveller som til tider kan likne på essay. Det handlar mykje om tilhøvet mellom verkeleg og uverkeleg: Refleksjonar kring det sanne, det fantastiske og det ironiske i litteratur gjennom lesingar av forfattarar som Virginia Woolf, Arthur Rimbaud, Richard Brautigan og Inger Christensen blandar seg med flygande objekt, med det å forsvinne fullstendig, med det nynorske, med det kvinnelege, med klaustrofobi, med småfly som kjem flygande gjennom snøvêr, med kjærleik på framande planetar. Dette er ei nyutgåve, med eit plusstillegg: eit essay og ein kortekst. Fyrste utgåve kom i 2006 (Cappelen).

«Forfriskende og annerledes om lesing og litteratur.» DagbladetMiniatyrlesingar er 19 korte essays om små utdrag frå skjønnlitterære tekstar. Dei som blir miniatyrlesne er mellom andre Sharon Olds, Helle Helle, Lydia Davis, Kjartan Hatløy, Gro Dahle, Anne Carson, Olav H. Hauge, Sissel Solbjørg Bjugn, Sonja Åkesson, J. M. Coetzee, Jørn H. Sværen, Joy Williams, Catharina Gripenberg og Gustave Flaubert. Det inste, minste, men også største spørsmålet miniatyrane stiller, er «kva er litteratur?». «Mellom konseptet eg og ordet «eg» ligg eit heilt hav og skin», påstår ein tekst. Det kan handle om å vere personleg gjennom det tilsynelatande, eller om det vil gagne samfunnet med forsiktige forfattarar, og - ikkje minst, om korleis eit lite dikt kan drønne i ditt eige hjarte.

Stol og ekstase er ei samling essay og noveller som til tider kan likne på essay. Det handlar mykje om tilhøvet mellom verkeleg og uverkeleg: Refleksjonar kring det sanne, det fantastiske og det ironiske i litteratur gjennom lesingar av forfattarar som Virginia Woolf, Arthur Rimbaud, Richard Brautigan og Inger Christensen blandar seg med flygande objekt, med det å forsvinne fullstendig, med det nynorske, med det kvinnelege, med klaustrofobi, med småfly som kjem flygande gjennom snøvér, med kjærleik på framande planetar. Gunnhild Øyehaug (f. 1975), busett i Bergen. Ho er forfattar, litteraturvitar og medredaktør av litteraturtidsskriftet Kraftsentrum. Hennar forrige bok, Knutar, blei nominert til Brageprisen og fekk Bergensprisen 2004 for beste bok av Natt og dag. Stol og ekstase er hennar tredje bok.

«Presens Maskin» handlar om Anna og Laura. Dei er mor og dotter, og idet verda eit overraskande sekund deler seg i to parallelle univers ein gong på 90-talet, blir dei fanga i kvar sin del. Tjueein år seinare har livet gått vidare som om ingenting har skjedd, men i dei to kvinnene sine liv er det noko som ikkje stemmer.«Presens Maskin» er ein kjærleiksroman om livets ubotelege einsemd. Om uante konsekvensar av feillesingar, om fåkunne og undring, om merkelege lys på himmelen, strandsniper, barn, språkets indre, uforståelege pianostykke, og ikkje minst, om menneske i relasjon til andre menneske.

Den noko forknytte litteraturstudenten Sigrid fell pladask for den tjue år eldre og anerkjende forfattaren Kåre Tryvle. Dei har eit skjelsettande møte der dei finn seg sjølve meir enn dei finn kvarandre. Trine er ein utagerande kunstnar som står føre sitt store gjennombrot, difor passar det svært dårleg at ho er høggravid med ein fråværande kurator. Heldigvis møter Trine den staute trelastarbeidaren Agnes (63), som trur ho snart skal døy og difor vil kontakte sin bortadopterte son. Ein ting har dei tre kvinnene felles; dei famlar i blinde på jakt etter seg sjølve og lukka. Og under famlinga ligg eit sjølvironisk, feministisk opprop.Kvinner i for store herreskjorter er fritt basert på Gunnhild Øyehaugs roman Vente, blinke, som har begeistra kritikarar og lesarar sidan den kom ut i 2008. Kvinner i for store herreskjorter inneheld dessutan eit solid utval av bloggtekstar som Gunnhild Øyehaug skreiv under innspelinga av filmen og eit etterord der ho om skriv om prosessen med å ta eit stoff frå bok til film.

Undis Brekke handlar om den 37 år gamle Undis Brekke som vender tilbake til heimbygda for å ta seg jobb som lektor i nordisk på høgskulen, endå ho er svært lei av studentar. Ho kjem akkurat i tide til å få med seg den årlege julemiddagen til høgskulens nordiskkollegium, og blir der konfrontert med ulike bitar av barndom, ungdom og tidleg vaksendom som ho har prøvd å feie under teppet. Svik, håp og angst, skrivesperre, kjærleik, mannlege og kvinnelege ekskjærastar, pms, barndomsvener og foreldre, får sine plassar i dette portrettet av ei kvinne som prøver å få hovudet over vatnet. Korleis stå opp for eigne verdiar, korleis sjå si eiga netthinne, korleis nærme seg si eiga mor, og korleis ete smalahove, er spørsmål romanen stiller.

Ei kvinne klarer ikkje å fjerne neglelakken frå neglene sine, ein litteraturprofessor skal sykle heim frå førelesing og hamnar i eit mareritt, ei kvinne drøymer kontinuerleg om noko anna enn dette, nokon forsvinn ut gjennom bussveggen ein heilt vanleg regnvérsdag, og intellektuelle kriser opptrer også i verdsrommet. I korte glimt viser kanskje livet seg i rein form, anten i draume eller i levande live, men kven kan forstå det, og kven kan fortelje? «Draumeskrivar» spør.