Bøker av Erlend O. Nødtvedt

En billedkunster og en poet trosser uvær, ras og stengte tunneler på en fuktig odyssé gjennom Vestlandets dramatiske natur. Som ledemotiv har de Anders Lysne, bondeopprøreren og veibyggeren fra Lærdal, som ble halshugget i Bergen i 1803. Langs smale og farlige veier treffer de på alt fra døde og levende kunstnere og forfattere til spelemenn, separatister og tobakksbønder. Et burlesk og regnvått portrett av mennesker, landskap og land i endring.

Nattens alvor blir intensivert når poeten med det knuste sovehjertet får Olav Nygards seng i hus. I forsøket på å høste av de oppmagasinerte visjonene i den over hundre år gamle sengebunnen, legger jeg'et ut på en nattlig oppdagelsesferd. Olav Nygards seng er en poetisk gjenerobring av den tredjedelen av livet vi tilbringer sovende, en nokturn diktsuite om drømmer, mareritt, insomni og søvnparalyse, og tretten omveltende netter i en gammel mesters seng.

Senhøstes 1851: En pur ung Henrik Ibsen ankommer Bergen uanmeldt og påstår at han er ansatt av Ole Bull som dramatisk forfatter ved Det norske Theater. Dette kommer bardust på teaterdireksjonen og ikke minst på den skolerte verdensmann og instruktør Herman Laading, som mot sin vilje blir satt til å samarbeide med den uerfarne og forknytte Ibsen. Dette er utgangspunktet for en dramatisk beretning om kunstneriske fiaskoer, kolliderende kunstsyn, dobbeltgjengere og en duell på liv og død under romantikkens synkende stjerne. Mordet på Henrik Ibsen er en regnvåt og burlesk roman om et uforløst geni, og en avgjørende, men underbelyst periode i livet til den norske litteraturhistoriens ubestridte ener

Boka inneholder dikt om Bergen.

«Jeg blir så rørt av de gamle ting,» bekjenner dikterjeget tidlig i "Trollsuiten", Erlend O. Nødtvedts tredje diktsamling, som i nødtvedtsk stil blander det gamle med det nye, det arkaiske med det nåtidige og umiddelbare. "Trollsuiten" trekker veksler på gamle tekster som "Haugtussa", middelalderballader og folkediktning, men det er Olav Nygards "Ved vebande" fra 1923 som sterkest klinger med gjennom denne eksperimentvillige samlingen som preges av et gnistrende språklig overskudd.Vestlandsnærheten er sterk i Nødtvedts tekster, det samme er tilknytningen til norsk natur og mytologi. I denne samlingen møter leseren et avgjort bergensk jeg som lengter etter å frigjøre seg fra sitt indre troll og krysse vebandet, gjerdet rundt det hellige, i tussmørke sommernetter der hulderen danser og fossegrimen venter på sin elev.

Denne samlingen inneholder svært musikalske og dynamiske dikt, der vestlandsnatur og diktoppsett faller sammen, f.eks. fossefall og ((j)ord)ras. Diktene gir assosiasjoner til Olav H. Hauge og Øyvind Rimbereid, Wagner, germanske og norrøne myter. Nødtvedt blander freidig norsk nasjonalromantikk med miljø og klima, arkaiske former med moderne norsk - resultatet blir helt særegent. Stedet, det norske, trer fram i denne diktsamlingen på en ny og forfriskende måte.