Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
Er vår maniske bruk av skjerm tidenes største psykologiske eksperiment? Hva skjer med oss når vi sjekker telefonen hvert femte minutt? Dette er en kunnskapsrik, underholdende og samtidig ganske skremmende bok om hva skjermene har gjort med oss. Men også om hva vi kan gjøre mot dem. Bjørn Gabrielsen har hatt en skjermfri oppdragelse til sine to barn og deler sine erfaringer. Det er ikke bare barna som trenger pause fra skjermen. Denne boken inspirerer oss alle til å komme oss ut av mobilens kvelende grep.«Kanskje gir Skjermslaver oss det lille påfyllet av disiplin vi åpenbart trenger?... Han har hatt tid til å lese bredere enn de aller fleste. Derfor er tankesprangene ofte både uvante og artige.»Aftenposten
Det finnes ett rom igjen. Et rom der overflatene ikke er av glass og børstet stål, et rom der man har gitt blaffen i matchende farger og symmetri. Det finnes et fristed, et værelse som er laget for nytte i stedet for posering, et rom for planlegging og utførelse i stedet for forbruk og stillstand. Der er det trygt og godt. Det er kanskje kaldt der, og det lukter kanskje vondt, men der har du i alle fall kontroll. Hvor kan man ellers si det samme? Bli med Bjørn Gabrielsen inn i boden. Enten du selv har en bod, en kjeller, et naust, en bu - eller kanskje bare en liten skuff som bare er din - er dette boken for deg.
17. mai 2005 flytter Bjørn Gabrielsen inn i Nordmarka for å friste tilværelsen som eneboer. Full av tvil pakker han alt han eier og legger av sted. Vil han få det bedre der inne i skogen? Vil han få det verre? På datoen ett år senere setter han seg ned og skriver sin historie. "Når bruker jeg egentlig salvie, for helvete, spurte jeg meg selv da jeg plantet den, men fordi den vokser, har jeg bestemt meg for at den passer til nesten alt. Inklusive frokostblanding. Men alle urtene er spist opp, nesten helt ned til roten. Jeg står som Sherlock Holmes i rutete skjorte og feltbukser, og innbiller meg at jeg kan finne spor. Der de er revet av er urtene flate og litt flisete. Jeg vet ikke om det er hare eller elg, og føler meg brått patetisk, som en jævla posør. Hvorfor tror jeg at jeg kan gjøre dette, når jeg er en amatør som ikke ser forskjell på gnagere og kløvdyr? Er elgen kløvdyr? Drøvtygger? Jeg må inn og slå opp i bok."
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.