Bøker av Bengt Karlsson

Recovery har røtter i opprør og kamp for like menneske- og samfunnsrettigheter for alle innbyggere. Oppmerksomheten rettes særlig mot mennesker som omtales som annerledes eller ulike det store flertallet. Denne boken har som hensikt å belyse Recovery som fenomen og som erfaringer, og å knytte an til tradisjoner, fornyelser og praksiser. Forfatterne peker på motsetninger og muligheter innen psykisk helse- og rusfeltet. På den ene siden rettes et kritisk lys på hvordan krav om standardisering, effektivitet og målinger tvinger de humane og sosiale tradisjonene i Recovery til bakgrunnen. På den andre siden vises det til hvordan Recovery kan utfordre smale forståelsesformer og maktstrukturer samt inspirere til og muliggjøre endringer. Recovery trekkes frem som sosiale og personlige prosesser som ses i sammenheng med levekår og grunnleggende samfunnsbetingelser, ikke kun som personlige opplevelser, individorienterte praksiser og modeller.

Autoetnografi er en vitenskapsteoretisk, metodisk og praktisk tilnærming innen kvalitativ metode. Ved bruk av autoetnografi forstås personers subjektive erfaringer som en sentral kilde til kunnskap. Målet med en autoetnografisk tilnærming i forskningen er å utfordre forståelser av kunnskap, samt forestillinger og praksiser, som ofte blir tatt for gitt. Autoetnografi benyttes gjerne til å granske og kritisere kulturelle forhold gjennom en linse av personlige erfaringer. Hva er autoetnografi? er aktuell for studenter og forskere på alle nivå som er nysgjerrig på autoetnografi som retning innen kvalitative forskningsmetoder.

Hvordan kan erfaringer og kunnskap fra brukere, pårørende og fagpersoner få større plass i kunnskapsutviklingen på psykisk helse- og rusfeltet? Siden 1980-tallet har det i Norge vært tydelige politiske og faglige føringer om økt brukermedvirkning i tjenestetilbudet på psykisk helse- og rusfeltet. Utviklingen av tjenestene skal baseres på både forskningskunnskap, praksiskunnskap og brukerkunnskap, og i forskning på feltet skal brukere og fagpersoner involveres. På tross av dette er det sjelden det i praksis skjer reelt og likeverdig forskningssamarbeid. Samarbeidsbasert forskning presenterer idegrunnlaget for demokratisk kunnskapsutvikling og gir eksempler på hvordan denne typen forskning kan gjøres. Forfatterne kritiserer dagens kunnskapssyn og peker på behov for grunnleggende endringer i perspektiv og praksis. Videre legger de frem dilemmaer og utfordringer man møter når man driver med samarbeidsbasert forskning. Fordi forfatterne bruker erfaringer fra eget forskningsarbeid, gir boken konkret og nyttig veiledning til hvordan man kan utvikle nye tilnærminger og metoder for å bringe viktig ny kunnskap til et komplekst fagområde.