Bøker av Asle Eikrem

I en verden der internasjonale konflikter stadig blusser opp, arbeidsmarkedet globaliseres, økonomiske ulikheter blir stadig større, informasjonsflyten kontinuerlig forbedres og mulighetene for å forflytte seg over store avstander er gode, vil antallet migranter på verdensbasis ikke bli lavere i årene som kommer. Innvandringsregulering finner sted i spenningen mellom statlige interesser, internasjonal rett og hensynet til migranters individuelle rettigheter. I lys av disse spenningene må vi stille spørsmålet om hvordan vi best mulig kan ivareta både universelle rettighetshensyn og europeisk økonomisk integrasjon, samt den norske stats forpliktelse overfor egne innbyggere i fordeling av goder. Vi beveger oss inn i et etisk og juridisk felt med stor kompleksitet, hvor ingen enkle svar er gitt. I denne boken legger forfatteren norsk innvandringspolitikk under en moralfilosofisk lupe, og drøfter grundig ulike svar på en rekke sentrale spørsmål i norsk innvandringsdebatt.Boken retter seg mot alle med interesse for innvandringspolitiske spørsmål, men særskilt personer som arbeider profesjonelt innenfor feltet, slik som politiske filosofer, politikere, jurister, saksbehandlere og statsvitere.

Asle Eikrem strives to develop a systematic philosophical understanding of the constitutive structures of religious discourses. Different philosophical traditions (phenomenology, hermeneutics, pragmatics, metaphysics or analytical philosophical thinking) have articulated these structures in their own distinctive ways. The author aims to show how insights from partly conflicting traditions can be coherently reconstructed within the framework of a comprehensive philosophical presentation. The central thesis guiding his work is inspired by the deep-metaphysics of German philosopher Lorenz B. Puntel, and states that the relation between the pragmatic, semantic and ontological structures of religious discourses must be understood as internally necessary. They cannot be thought independently from each other. The pragmatic and semantic structures of religious discourses must be understood as substructures in a comprehensive ontological dimension (Being) that is characterized as practicable and expressible.