Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
«Jeg tenkte ofte på søskenbarnet mitt Ola i oppveksten. Ola som var uhelbredelig syk og satt i rullestol. Han som legene mente ville dø før han ble to år, men som overlevde det meste. Da jeg selv ble pappa slo det meg hvor sårbart livet kan være, og at jeg aldri har spurt hva Ola selv tenker om livet sitt. Hvordan er det å vokse opp med en kropp uten muskler, men med et hode som fungerer? Finner han en lykke i hverdagen sin, eller bør slike som ham sorteres bort? Nå har Ola blitt over 20 år og jeg har noen spørsmål jeg gjerne vil ha svar på. Men da må jeg spørre de nå. Før det er for sent.» Min fetter Ola og meg er en forunderlig sprudlende samtale om livsglede og demoner. Om nærhet, kjærlighet og selvmordstanker. Om forelskelse og sexkjøp. Og om broren til Ola, Simon, som er den som gir ham lyst til å leve videre.
Er alderdommen et sorgens kapittel? Rigmor er 86 år og lederen av Nesodden pensjonistforening. Hun gjør alt hva hun makter for at de eldre ikke skal "legge seg til", som hun sier. Men hvordan skal det gå med Rigmor nå, når hun selv har fått problemer med helsen? En av Nesoddens eldste bor alene i en villa nede i Ursvik. Han er godt over nitti, har klare meninger om det meste, men ingen gjenlevende familie å dele tankene sine med. "Å leve, lever, har levd" handler om frosne vafler og pynteduker med blondekanter, om å kjøre på sommerdekk gjennom en hel vinter, om ensomhet, fellesskap og hvordan det er å bli gammel. Det er også en fortelling om hvordan overraskende vennskap på tvers av generasjoner oppstår, og om de sterke historiene vi alle bærer på gjennom et langt liv.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.