Bøker av Arne Hugo Stølan

Er andre en del av en selv? Arne Hugo Stølans nye diktsamling er en skarp, varmog innsiktsfull katalog over mennesker i hverdagssituasjoner som kanskje ikke erså hverdagslige likevel."STOPPESTEDDu kjenner noen utålmodigerykki det røde båndeten pitstop ved fortauskantender den lille firbentekjæledeggen rigger seg tilAltfor langsomt kommeravleveringen, nederst vedgrunnmurender de ruglete restene avmiddelalderklosteret er bevartsom innstøpningAlltid hellig denne trangentil pauser i dagsløpet, så tid kanryddes til bønnforsakelse kontemplasjonog tarmtømming aldri kanden avskriveseller betraktes som utdatert. Detindreskal bli det ytre og det nedredet øvre; hastig skyfler du dritteninn i plastposenog drarden fornøyde bikkja med degforbi tobakksbutikkenretning togstasjonen ogsøppelkassene ved p-plassenmerket hundelatrine]]>

I karantene strirrer dikteren på tulipanen på bordet foran seg og sakte, men sikker, utfolder det seg en forestilling foran øynene hans. Blomstene åpner seg og med det også et rom for forestillinger, bilder og refleksjon.Arne Hugo Stølan har et overraskende blikk og et presist billedspråk, noe han til fulle viser i årets samling.

Hva skjer med oss når et barndomshjem skal ryddes ut og selges? Hvilke historier åpenbarer seg når fortiden plutselig stirrer oss i hvitøyet i form av en trenøkkel fra sløyden, en lekedukke, eller fortrolige brev fra en glemt venninne?I denne samlingen belyses kraften i slike uventede møter, og gjennom varierte og uforutsigbare dikt skapes assosiative rom der drøm og virkelighet leker med det sårbare og forgjengelige.Med Gjennomtrekk har Arne Hugo Stølan meislet ut nok en sterk og tankevekkende samling dikt.

Mannakorn er små lapper med skriftsteder fra Bibelen på. Disse legges i en bolle, så trekkes en lapp og man tar så utgangspunkt i dette skriftstedet for en utlegning.Slik utlegger også Stølan «tilfeldige» skriftsteder, utlegninger som beveger seg fritt og overraskende i forhold til Bibelens utgangspunkt. Ofte med humor og alvor i en og samme tekst.

I Epikrisepoesi tar forfatteren oss med til institusjonen, der vi møter folk i utsatte posisjoner. Med varme og innsikt viser Stølan oss at poesi kan være like effektiv som sykejournalen når det handler om å se våre medmennesker.«rødmix-pakken stårsom et stødig seilopp av brystlomma»

En tusen år gammel Olavskilde ved pilegrimsleden på Brøttum mellom Oppland og Hedmark inspirerte Arne Hugo Stølan til diktsamlingen Kildeskrift.Stølans syvende samling kan leses som en pilegrimsreise. Diktene er stoppesteder gjennom skiftende landskap, barndommens elvebredder, skogholtet ved ei kirke, fjellvidder, sandstrender ved havet. Rytme og stemning skifter med dikterjegets flertydige assosiasjoner og eksistensielle søken.Ulikt den klassiske pilegrimsvandringen er Stølans reisemål ikke fastlagt. Hvordan forvalter vi vår spirituelle søken, våre private “krigserfaringer” og vår lengsel etter noe ekte og helt, i ei tid og et samfunn som vårt.Og har kjærligheten, for ikke å si poesien, fortsatt en mulighet?]]>

Med utgangspunkt i et far-datter- og et far-sønn forhold, åpner Arne Hugo Stølans nye diktsamling for andre og mer nærgående opplevelser av invasjonsbegrepet. Samtidig fører han det inn i kristne kontekster, det personlig opplevde kirkerommet, nestekjærlighetsidealet og påskehøytiden.]]>