Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
I denne lydboka forteller biolog Anna Blix om underholdende, hårreisende og kunnskapsrikt om den brutale barneoppfostringen som foregår i dyreriket. Det finnes dyr som har helt andre strategier for omsorg enn oss mennesker. Gjøken legger eggene sine i andre fuglers reir, og lurer andre til å fostre opp ungene for seg. Brunsulen lar barna drepe hverandre uten å legge seg imellom, og gullhamsteren spiser rett og slett noen av sine egne unger hvis det blir for lite mat. Biolog Anna Blix gir oss underholdende kunnskap om det brutale livet som foregår i dyreriket. Har du noen gang vært litt bekymra fordi ungene til vennene dine aldri spiser grønnsaker? Fordi nevøen din har fri skjermtid? Tenkt at foreldrene dine kunne gjort jobben med å være foreldre litt bedre? Har du dårlig samvittighet fordi du ikke orka å leke restaurant for tusende gang med fireåringen din en feriedag, eller fordi du har latt barne-tv ta over for høytlesning hver kveld, selv om alle sier at høytlesning er bedre for hjernen enn skjerm? Det finnes heldigvis (?) verre foreldre enn oss. Det å la barna spise bare pasta mange dager på rad er tross alt ikke like ille som å spise sine egne unger!]]>
Det tar 40 uker å bygge en menneskebaby, og underveis ligner forholdet mellom fosteret og den gravide på forholdet mellom en parasitt og en vert. Den ene bare tar og tar, mens den andre nesten dør i prosessen. Bakterien E. coli har delt seg i to på 20 minutter. En grå kjempekenguru er bare gravid i 5 uker før den føder en bønnestor baby som kryper opp i pungen dens. Og de fuglene som har lengst rugetid av alle, vandrealbatrossene, er ferdige med å ruge allerede etter 10 uker.Hvorfor bærer vi mennesker babyene inni kroppen så lenge, og er det en grunn til at vi spyr og er kvalme? Finnes det noen bedre måter å reprodusere seg på? Er det noen som gjør det på en rarere måte enn oss? Gjennom en 40 uker lang graviditet møter vi hver uke noen som er ferdige med å reprodusere. Flekkhyenen føder allerede etter 16 uker, men hun må føde gjennom en lang penisformet klitoris, som sprekker opp underveis. Har de det lettere? Surinampadden har ikke livmor, men har istedet evolvert fram en oppsvulmet rygghud som eggene synker inn i. Da kan hun bære med seg avkommet sitt, ikke forlate eggene i vannet. Bærer det bud om at det egentlig er ganske smart, det vi driver med?Denne boken gir evolusjonær trøst gjennom svangerskapets plager og en forklaring på hvordan vi endte opp her, som den smarteste arten med den den slitsomme, men likevel ikke så dumme måten å reprodusere på.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.