Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
This text probes the psychic and social roots of artistic scenarios of loss. Demonstrating that artistic activity is inextricably bonded to imaginary scripts of bereavement and these in turn to patterns of social dominance, the author argues in favor of an "aesthetics of lessness" that is, postmodern resistance to imaginary inscriptions of grief and their misogynist sequels. The book draws on psychoaesthetics, discourse theory and feminist social critiques to analyse literary visual figurations of loss. Included in its analysis of the romantic and post-romantic imaginary are readings of Merimee, Nerval, Hoffmann, H.D., Anne Hebert, Proust and Beckett, and essays, among others, on Kollwitz, Glacometti, Bellmer, Klee, Gidal and Oulton.
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.