Bøker av Agnar Mykle

Høsten 1951, 36 år gammel, drar Agnar Mykle til Amerika med et Fulbright-stipendium som innbefatter fritt studium i 9 måneder ved et amerikansk universitet, i North Carolina. Han har lovet å skriver et reisebrev hver uke, og i disse brevene til Lille Moff skriver han om sine betraktninger om Amerika. Han reiser til båts, til bils, til forts, til togs og lufts. Mykle forteller om et tyveri, om en natt i Harlem, skudd i mørket, om møtet med Marlene Dietrich, om et mulig mord i Greenwich Village, om rasemotsetninger i Sydstatene, om et nattlig motorstopp i ødemarken med en gift kvinne.

En beretning der kjærlighet og hat og sterke lidenskaper rulles opp gjennom en spennende rettssak.

Romanen om den norske studenten Valemon Gristvågs første reise ute i verden. Han har kjøpt seg en brukt motorsykkel, forteller seg selv at han nå bryter tvert over med alt i sitt unge liv, og drar til Paris. Så er den i gang, beretningen om hans reise gjennom Tyskland i tiden umiddelbart før storkrigen kommer - om ferden gjennom Frankrike og om hans selsomme første dag i Paris.

Romanen handler om komponisten Ask Burlefot, og om hvordan han splittes mellom oppskrudde drømmer om den store kjærligheten og om hektisk og kynisk kvinneforbruk. Romanen er en fortsettelse av Lasso rundt fru Luna.

Dette er den første romanen om Ask Burlefot.

Mykles noveller fra samlingene Taustigen (1948), Jeg er like glad, sa gutten (1952), Kors på halsen (1958) og Largo (1967) samlet i ett bind. De store novelleforfatterne er sjeldne foreteelser, sjeldnere enn store romanforfattere, sa Ivar Lo-Johannsson. Agnar Mykle var begge deler. Det ville knapt være noen overdrivelse å hevde at Agnar Mykles noveller ville ha gitt ham en sentral plass i vår litteraturhistorie, selv om hans verk hadde begrenset seg til kortprosaen. Mykles diktning i det knappe format speiler alle de kvaliteter som har sikret ham en så stor plass i norske leseres bevissthet: Humor og patos, livstørst og ærbødighet for liv, det uforutsigbare paret med et kompromissløst krav til form.

De store novelleforfatterne er sjeldne foreteelser, sjeldnere enn store romanforfattere, sa Ivar Lo-Johannsson. Agnar Mykle var begge deler. Novellesamlingen Kors på halsen. Historier i utvalg utkom første gang i 1958, og Largo, som inneholder to lange noveller, kom i 1967. Disse to novellesamlingene er her samlet i ett bind. Det ville knapt være noen overdrivelse å hevde at Agnar Mykles noveller ville ha gitt ham en sentral plass i vår litteraturhistorie, selv om hans verk hadde begrenset seg til kortprosaen. Mykles diktning i det knappe format speiler alle de kvaliteter som har sikret ham en så stor plass i norske leseres bevissthet: Humor og patos, livstørst og ærbødighet for liv, det uforutsigbare paret med et kompromissløst krav til form. ]]>