Bøker i Thorleif Dahls kulturbibliotek-serien

I «Kunstnernes liv» møter du malere, skulptører og arkitekter fra den italienske renessansen. Maleren Giorgio Vasari beskriver livene og verkene til kunstnere han selv kjente og deres forgjengere. Boken, som kom ut første gang i 1550, revolusjonerte måten vi ser på kunstens historiske utvikling. Nå kommer et stort utvalg av biografier for første gang ut på norsk.Vasari var selv både utøvende kunstner og teoretiker. Han beskriver og vurderer kunstverker fra 1300-tallet og frem til sin egen tid med et skarpt blikk. Han tegner en stadig utvikling fra Cimabue og Giotto til Michelangelo, som spiller helterollen. Teksten svinger seg fra kunstteori til hverdagsliv, og gir innsikt og kunnskap til nye generasjoner. Vasari tar oss med inn i en verden der mektige religiøse og politiske oppdragsgivere gir kunstnerne nye muligheter til å briljere. «Kunstnernes liv» befester at Vasari er vel så relevant i dag som i sin samtid.

Margareth Cavendish' Den flammende verden (1666) skildrer et utopisk rike i en annen verden, som kun kan nås via Nordpolen.Boka åpner med et brev til leseren skrevet av Margaret Cavendish selv. Her deler Cavendish «Den flammende verden» inn i tre deler. Den første delen er «romantisk», den andre «filosofisk», og den tredje «fantastisk».Den første delen beskriver en ung kvinne som blir kidnappet og uventet gjort til keiserinne av «Den flammende verden». Den andre delen beskriver keiserinnens kunnskap og interesse for naturvitenskap og filosofi. Hun diskuterer disse emnene med stedets forskere, filosofer og akademikere. I den siste, «fantastiske», delen opptrer keiserinnen som en militær leder under en invasjon. Keiserinnen slår tilbake inntrengerne, hvorpå «Den flammende verden» igjen blir beskrevet som et utopisk imperium.Verket ble opprinnelig publisert som et ledsagerstykke til Cavendishs Observations upon Experimental Philosophy og fungerte slik som et kreativt bilag til det som ellers var en vitenskapelig avhandling.Den flammende verden er tredje bok i Thorleif Dahls Kulturbiblioteks serie med utopiske skrifter. Den er oversatt av Kristin Gjerpe, som også har skrevet forord, mens Tina Skouen står bak det avsluttende essayet.

Fremtidshistorisk fragment (1896) av den franske juristen og sosiologen Gabriel Tarde er et sent bidrag til den sjangeren utopisk litteratur. Tardes fabel forteller om en fremtidig globalisert sivilisasjon som blir ødelagt av klimakatastrofe. De overlevende trekker seg tilbake til jordens indre, der naturen og kulturen overlever i arkivform, i form av bøker, fotografier, lydopptak og film. Med dette som grunnlag bygger menneskene et nytt og overraskende vellykket samfunn, som et flettverk av underjordiske ganger, uten noe organiserende sentrum.Fremtidshistorisk fragment er fjerde bok i Thorleif Dahls Kulturbiblioteks serie med utopiske skrifter. Den er oversatt av Karin Gundersen, som også har skrevet forord, mens Kjetil Ansgar Jakobsen har skrevet et kontekstualiserende essay.

I sitt epokegjørende og sjangerdefinerende verk fra 1516 forestiller Thomas More seg et vakkert øysamfunn der folk lever i fred og harmoni. Både menn og kvinner får utdannelse, og all eiendom er felles. Gjennom dialog og korrespondanse mellom den oppdagelsesreisende Raphael Hythlodaeus og hans samtidige utforsker More det som ligger til grunn for krig, politiske tvister, sosiale konflikter og fordeling av rikdom. More forestiller seg også hverdagslivet til Utopias innbyggere, som nyter frihet fra frykt, undertrykkelse, vold og lidelse.Mores bok, som opprinnelig ble skrevet på latin og her foreligger i ny norsk oversettelse, er en bitende satire over Europa på 1500-tallet. Boka etablerte sjangeren utopisk fiksjon, og den har øvd en enorm påvirkning på verdenslitteraturen i over 500 år.Utopia er første bok i Thorleif Dahls Kulturbiblioteks serie med utopiske skrifter. Den er oversatt av Tor Ivar Østmoe, som også har skrevet forord, mens Kristin Gjerpe har skrevet et kontekstualiserende essay.

Det nye Atlantis er en utopisk fabel fra 1627, skrevet av den engelske renessansefilosofen Francis Bacon (1561-1626).Det nye Atlantis skriver seg inn i tradisjonen som Thomas More innstiftet med Utopia snaut hundre år tidligere. Bacon bruker det litterære og filosofiske forelegget fra More til å uttrykke nye tanker, i polemikk mot More og andre renessansehumanister. Tittelen er en henvisning til Platons bruk av myten om det svunne Atlantis i dialogene Timaios og Kritias, tekster som følger i kjølvannet av og knytter an til Staten (Politeia), som er Platons politisk-filosofiske hovedverk og som beskriver hans idealsamfunn. Bacon er imidlertid den første som bruker det svunne Atlantis som rammefortelling i en utopifabel.Et skip seiler vill i storm og finner ly på en ukjent øy med uvante politiske, sosiale og kulturelle ordninger. Det som karakteriserer Bensalem, som øystaten heter, er respekten for eksperimentell naturvitenskap og troen på vitenskapen som problemløser. Kjerneinstitusjonen på øya er Salomons Hus, et rikt utstyrt og prestisjefylt vitenskapelig samfunn som driver naturvitenskapelige eksperimenter i stor stil og utvikler mange slags nyttige oppfinnelser som bidrar til menneskenes velferd.Bacons elegante framstilling av et tenkt vitenskapsbasert samfunn har inspirert vitenskapsentreprenører og samfunnsreformatorer i hundrevis av år. Da verdens første vitenskapsakademi, The Royal Society i London, ble grunnlagt i 1661, tjente det fiktive vitenskapsakademiet i Det nye Atlantis som inspirasjonskilde og modell.Også for opplysningsfilosofene i Frankrike på 1700-tallet framsto Bacon som den som hadde tatt det avgjørende og mønstergyldige oppgjøret med den aristoteliske vitenskapen og filosofien.Det nye Atlantis er andre bok i Thorleif Dahls Kulturbiblioteks serie med utopiske skrifter. Den er oversatt av Kjetil Ansgar Jakobsen, som også har skrevet forord og et avsluttende essay.

Finnes det kvinner i 1800-tallsfilosofien? I aller høyeste grad! For første gang på norsk presenteres arbeidene til ni kvinnelige filosofer i tradisjonen fra romantikk til fenomenologi: Germaine de Staël, Karoline von Günderrode, Bettina Brentano von Arnim, Hedwig Dohm, Clara Zetkin, Lou Andreas Salomé, Rosa Luxemburg, Edith Stein og Gerda Walther. Samlingen tydeliggjør deres sentrale stilling innenfor bevegelser som tysk idealisme, sosialisme, marxisme og fenomenologi. I en klar og engasjerende stil diskuteres sentrale spørsmål som: Hva er sannhet? Hva ligger til grunn for menneskelig fellesfølelse? Hvordan bør mennesket forholde seg til naturen? Hvordan bør det forholde seg til seg selv? Hvordan kan vi best tenke omkring kjønn og identitet? Hvordan bør vi respondere på sosial urettferdighet? Hva er den mest produktive forståelsen av menneskelig evne til empati og fellesskap? En samlende tråd gjennom samlingen er de enkelte filosofenes ønske om å skrive tilgjengelig, engasjert og henvende seg til et bredere publikum. Redaktørenes innledninger gir en oversikt over kvinners plass perioden og presenterer hver av de ni filosofene med henblikk på deres historiske betydning så vel som deres relevans for oss i dag.]]>

I andre del er det "die grosse Welt" som åpner seg for Faust, et hierarkisk føydalsamfunn på vaklende grunn, med sine mer eller mindre tvilsomme spilleregler. Her får Faust stadig nye roller å spille, nye kulisser, med Mefistofeles som regissør og pådriver for handlingen, den slagferdige, selvsikre djevelen som hele tiden tar for gitt at han vil vinne spillet. Bare i møtet med antikkens rene åndeverden er Mefistofeles fremmedgjort og kjenner seg ille til mote. I 5. akt må han kapitulere for det kristne mysterium, kjærlighetens gjenskapermakt. Første gang utgitt i 1832.

Essays er en blanding av filosofiske meditasjoner, tekstkommentarer, memoarer og dagbøker. Første bok tar utgangspunkt i historiske og militære emner så vel som lærdom og undervisning, vennskap og ensomhet.