Bøker i Skoleserien-serien

Med denne boken vil lærere kunne forstå skolefravær på en ny måte. Ved å få en plattform å jobbe ut ifra kan skolene og lærerne finne gode løsningene både for skolen og for eleven det gjelder.Det er vanskelig å forstå hvorfor en elev helt eller delvis slutter å møte opp på skolen. Eleven klarer sjelden å forklare eget skolefravær, og foreldrene og skolen kan ha ulike oppfatninger av årsaken, noe som ofte fører til konflikter. Forfatteren viser hvordan lærere og skolen bør jobbe med elevene slik at de kan komme frem til en felles forståelse og til tiltak som virker.

Denne boken handler om hvordan lærere kan støtte sjenerte elever i å mestre skolehverdagen bedre. Ved hjelp av små fortellinger, teori og praktiske tips forklarer forfatteren hva sjenanse er, hvordan sjenanse kan oppleves for eleven og hva en lærer bør vite om denne utfordringen.Litt sjenanse kan man leve godt med, og boken viser til både positive og negative sider ved sjenanse. Det er når sjenansen blir omfattende, at den kan få negativ innflytelse på faglig og sosial utvikling og hindre eleven i å få utnyttet sitt potensial. Det er ikke alltid eleven trenger så mye hjelp til å komme videre, men en lærer som ser problemet og tar tak i det når det trengs, er gull verdt.

Målet med denne boka er å gi deg verktøy som kan gjøre deg modigere i lærerrollen. Økt selvinnsikt kan bidra til å gjøre skolehverdagen tryggere og mer spennende for deg som lærer. Du vil i pressede situasjoner lettere kunne bruke hensiktsmessige reaksjonsmåter, lykkes bedre og beholde energien og arbeidsgleden.Boka gir innføringer i to ulike personlighetsverktøy. I første kapittel belyses enneagrammet, som gir en oversikt over ni ulike personlighetstyper. Kanskje kan du kjenne deg bedre igjen i én av disse enn i de åtte andre? I neste kapittel blir du kjent med kjernekvadranten. De kvalitetene du bærer med deg inn i klasserommet, kan bli fallgruver når krevende situasjoner oppstår. Hva gjør du da?I tredje kapittel flyttes søkelyset over på elevene. Du får innsikt i hvordan du kan forstå endringer i elevers væremåte når stress og prestasjonskrav preger skolehverdagen. I tillegg finner du konkrete samtaleverktøy for gjennomføring av ulike elevsamtaler. I det siste kapittelet viser forfatterne hvordan innsikten fra de tre første kapitlene kan brukes i samarbeid i lærerteamet og slik styrke utviklingen av profesjonsfellesskapet.Som lærer skal du beherske mange disipliner. Du skal være faglig sterk og du skal sørge for å planlegge gode didaktiske undervisningsopplegg. I denne boka viser forfatterne gjennom konkrete eksempler hvordan du kan opparbeide deg større fleksibilitet og velge mer hensiktsmessige reaksjoner når elevene og skolehverdagen utfordrer deg.Bente Vetland er utdannet barnehagelærer og allmennlærer, med videreutdanninger i pedagogikk, kognitiv terapi, personlighetstypemodeller og coaching. Hun har også en mastergrad i psykisk helse. Vetland har jobbet som lærer og kursholder i 30 år, og tilbyr kurs til blant annet skoler og barnehager.Kristin Aase er utdannet statsviter og har vært leder innenfor politikk, næringsliv og ideell og offentlig virksomhet. Hun er sertifisert i coaching, teamutvikling og i bruk av ulike personlighetsverktøy. I dag har hun sitt eget selskap som tilbyr team- og lederutvikling i ulike virksomheter.

Elevene kan få en bedre skolehverdag, både faglig og sosialt, med større grad av medvirkning.Dessverre skårer mange skoler lavt på punktet om medvirkning i elevundersøkelsene. Dette kan skyldes at skolen og lærerne ikke alltid vet hva elevmedvirkning medfører i praksis, selv om de kjenner til læreplanens krav om medvirkning, og også ser elevenes behov for det.I denne boka forklarer og utdyper forfatterne hva medvirkning innebærer, og de gir eksempler på hvordan lærerne kan la elevene medvirke i læringsaktivitetene, i undervisningsplanleggingen og i arbeidet med å bygge et godt skolemiljø.Gerd Martina Langeland er lektor og underviser i norsk og psykologi. Hun har ledet et prosjekt om elevers mestring, medvirkning og motivasjon og er grunnlegger av en helsefremmende metodikk der elevmedvirkning er et kjerneelement.May Olaug Horverak er forsker og har bakgrunn som barnevernspedagog, lærer, spesialpedagog og rektor. Hun har ledet flere prosjekter i skolen knyttet til helsefremming og mestring, medvirkning og motivasjon.Mariette Aanensen er universitetslektor i engelsk ved Universitetet i Agder og arbeider med lærerutdanning og etter- og videreutdanning for lærere. Hun har bred undervisningserfaring fra ungdomsskole, videregående skole og voksenopplæring.

Enten du elsker eller hater det, må du som lærer forholde deg til generative språkmodeller. I boka Kunstig intelligens i skriveopplæringen møter du Lars, en niendeklassing som bruker ChatGPT til å gjøre skriveoppgavene for seg. Hvilke muligheter har læreren til likevel å lære Lars å skrive?Boka svarer også på sentrale spørsmål om generative språkmodeller som: KI-literacy, hva er det? Hvordan er forholdet mellom språkbruk og kognitiv utvikling? Du får også en rekke konkrete tips til hvordan KI kan brukes i skriveopplæringen. Tipsene er hentet fra lærere og silt gjennom teori om god skriveopplæring.Agnar Lirhus er skjønnlitterær forfatter av en rekke titler i forskjellige sjangre. Han er også norsklektor og har undervist i kreativ skriving, blant annet ved Forfatterstudiet i Bø. Da ChatGPT ble lansert, hoppet han ned i kaninhullet for å finne ut hvilke konsekvenser generative språkmodeller kan få for forfattere, skoleelever og samfunnet som sådan.

Det er mange myter og meninger om barnevernets arbeid. For lærere kan det kjennes utfordrende og skremmende å ta kontakt fordi de ikke vet hva som skjer. Hva gjør barnevernet når demottar en bekymringsmelding? Hvordan få til et best mulig samarbeid mellom hjem, skole og barnevern? Ved hjelp av konkrete eksempler får leseren innblikk i barnevernets mandat og arbeid.Grete Lillian Moen og Caroline Lund har begge lang erfaring innen barnevernsarbeid, og de har et brennende engasjement for barn og unge, og deres familier. I dette ligger et sterkt ønske om at vi sammen slår ring om dem som trenger noe ekstra, og at de ulike instansene er trygge nok i egne roller til å få til et godt samarbeid.

Lærere stilles daglig overfor spørsmål som krever etiske overveielser, og gjør en rekke valg som får konsekvenser for elever, foreldre og andre. For å utvikle etisk kompetanse må de både kunne identifisere etiske spørsmål, analysere dem og få anledning til å diskutere dem med hverandre. Gjennom en rekke konkrete eksempler på dilemmaer fra skolehverdagen belyser forfatteren mange av de etiske utfordringene lærere møter.Frøydis Oma Ohnstad underviser og veileder i pedagogikk på alle nivåer i lærerutdanningene ved OsloMet , og har i en rekke år vært lærer i grunnskolen og leder for praksisopplæringen ved universitetet. Hennes doktoravhandling omhandler læreres profesjonsetikk.

Kreativitet og skapende læringsprosesser er forutsetninger for elevenes danning og identitetsutvikling. Lærere trenger derfor å utvikle større bevissthet om hvordan de kan gi rom for kreative læringsformer. I denne boka deler en erfaren lærer refleksjoner fra et langt yrkesliv i skolen, der vi får innblikk i klasserommets mange magiske øyeblikk og mulige fallgruver. Gjennom konkrete eksempler blir lærere utfordret til å prøve ut ny eller glemt praksis som kan skape glede og begeistring både hos elevene og lærerne selv.Boka er et bidrag til å bevisstgjøre og inspirere lærere til å ta i bruk mangfoldet av kreative metoder i undervisningen.Per Arne Øiestad kjedet seg ofte på skolen. Han var glad i å skrive og tegne, og han hørte mye på musikk. Han opplevde at skolen i liten grad verdsatte kreative uttrykk. Ofte fikk han dårlige karakterer og motstand fra lærerne når han gikk utenfor normene. Da han ble lærer selv, kunne han i større grad legge premisser for undervisningen. Som lærer i teoretiske og praktisk-estetiske fag har han gjennom et langt yrkesliv utforsket kreative undervisningsformer. I denne boka deler han raust fra egen skattkiste av erfaringer.

Prestasjoner er en del av livet - ikke minst for barn og unge. De presterer i fritiden, blant venner og på sosiale medier - og spesielt på skolen. Dette kan føre til psykiske vansker og altfor stort press. Heldigvis kan de faglige og sosiale fellesskapene på skolen bidra til å motvirke skyggesidene ved det moderne samfunnets prestasjonskultur.Boka er oversatt fra dansk og har et norsk forord av Ole Jacob Madsen. Forfatterne, som begge er sosiologer, har forsket på det prestasjonspresset barn og unge i dag er utsatt for både på skolen og i livet ellers. Boka vil gi lærere et innblikk i en helt annen kultur enn de selv vokste opp med.Anders Petersen og Søren Chr. Krogh kjenner vår tids prestasjonskultur ut og inn. Prestasjonskulturen motiverer dem til å undervise, holde foredrag og utvikle ny kunnskap i deres roller som henholdsvis lektor og ph.d.-student i sosiologi ved Aalborg universitet. De er imidlertid også kjent med baksiden av medaljen og vet at høyt prestasjonspress kan føre til mistrivsel eller til og med angst. Likevel har de prestert å skrive en bok som formidler Anders sin forskning på sosialteori og prestasjonssamfunn og Søren sin undersøkelse av hvordan prestasjonskultur, kjønn og sosiale medier påvirker ungdomsskoleelevers daglige trivsel og psykiske helse.

Hvordan kan du som lærer bli mer bevisst dine egne bidrag i muntlig kommunikasjon med elever og kollegaer?Kommunikativ bevissthet er nyttig for å bli mer oppmerksom på effekten av språklige valg og for å kunne opptre etisk og reflektert i samhandling med andre. Boka gir innsikt i hvordan lærere og elever kan samhandle i klasserommet, ulike kommunikasjonsstiler og forholdet mellom språk og makt.

Som lærer snakker du med klassen din, med grupper og med enkeltelever. Samtaler med elever er et selvfølgelig ledd i læreprosesser og er utgangspunkt for at du som lærer kan få tilgang til elevenes opplevelse av skolemiljøet. Grunnlaget for slike samtaler legges i alle treffpunktene mellom deg og elevene i friminuttene, i gangene og i klasserommet. Forskning viser at alle samtaler vi har med elever, og hvordan vi lykkes å komme i dialog, er avgjørende for hvor langt vi kommer i arbeidet med å hjelpe elever inn i gode utviklingsmønstre.

I dag kommer barn til verden med en mobiltelefon i hånden. Livet «på nett» gir fantastiske muligheter, men farefulle veier lurer også ved hvert klikk. Lærere og pedagoger må vise elevene vei. Digital dannelse er nødvendig og hører hjemme i skolens undervisning.Jeppe Bundsgaard er professor i fagdidaktikk og it ved Aarhus Universitet.Daniel Schofield er førsteamanuensis ved NTNU og har skrevet det norske forordet.

Trenger vi egentlig foreldremøtene? Hvem er de til for, og hva skal de brukes til? Foreldre gruer seg og læreren kjeder seg - eller var det motsatt? Sånn trenger det ikke være. Et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene har stor betydning for elevenes trivsel og læring. Med litt investering i forkant, tydelig mål og styrt opplegg kan foreldremøtene bli noe alle ser fram til.

Mobbing er en tematikk som angår alle som arbeider med barn og unge. Når mobbing skjer påvirker det elevenes trivsel, læring og trygghet, og det får konsekvenser for den enkelte lærers og skoles samarbeids- og arbeidsmiljø. Det finnes ingen enkle svar på hvordan en kan forebygge og stoppe mobbing. Men det finnes svar. Ny forskningsbasert kunnskap gir skolens ansatte klare føringer på hva som faktisk virker.

Hvordan fremstår fenomenet lekser for lærere, elever og foreldre? Er det å gi lekser bare en gammel vane, eller har lekser en betydning for elevenes læring i skolen? De fleste lærere gir lekser. Det finnes likevel skoler og lærere som ikke gir lekser og mener at det er til elevenes beste.Hvem er leksene for? For lærerne som ikke har tid til å gjennomgå alt fagstoff i timen, for elevene som trenger mengdetrening, eller for foreldrene som skal følge med på hva barna lærer på skolen? Til å være et så vanlig fenomen er det påfallende hvor mange spørsmål og få svar det er om leksenes formål og nytte.Sissel Østrem ble opptatt av lekser etter at hun ble pensjonist og fikk barnebarn som trengte leksehjelp. Hverken som lærer i grunnskolen eller som lærerutdanner innen pedagogikk var hun eller hennes kolleger opptatt av hvorfor det gis lekser på skolen. Det var bare sånn det skulle være - en rituell praksis. Nå har Sissel funnet ut mye om fordeler og ulemper med lekser og hva de betyr for de som gir og får dem.

Som ledere av klassefellesskap har lærere stor definisjonsmakt. De må bruke denne makten på en god måte og utøve relasjonskompetanse i praksis. Det er lærerens ansvar å skape god og trygg stemning i klasserommet, og alle elevene må føle at læreren er oppmerksom på dem.Positive samspill i et klassefellesskap er likevel ikke bare en forutsetning for at elevene skal trives og lære mye i skolen, det påvirker også nerveforbindelsene i hjernen og dermed barnas muligheter senere i livet.Louise Klinge forsker på hvordan lærere skaper relasjoner til sine elever som enten fremmer eller hemmer læring og utvikling. Hun har heldigvis møtt masse glade barn på skolene hun har besøkt, men også lagt merke til dem som er triste eller som ikke deltar i undervisningen. Hun vet nå mye om hvordan lærere kan handle for at alle barn skal kunne trives og utvikle seg faglig, sosialt og personlig.

Barn skal ha lyst til å lære og ønsket om å bli klokere må komme innenfra. Deres vitebegjær bør ikke bare være motivert av gode karakterer, ros og høy status. Lærerens evne til å formidle mål og mening er avgjørende for undervisningen. Lærerne bør spørre hva elevene er motivert for, heller enn hvor høyt motiverte de er. De må også vite hvilke forutsetninger som må være til stede for at den enkelte elev skal få lyst til å lære og engasjere seg. Hvis lærerne kjenner elevenes verdier, interesser og sterke sider, vil de kunne hjelpe dem til å finne ut hva som motiverer dem. Frans Ørsted Andersen tenker ofte på sin historielærer. Det var han som vekket Frans' vitebegjær slik at han nå sluker bøker om historiske emner. Som motivasjonsforsker har han funnet vitenskapelig belegg for at elever lærer best hvis lysten kommer innenfra. Denne lysten kan lærere finne ved hjelp av motiverende undervisning.