Bøker i Samlede verker. Bd. 1-27-serien

Handlingen foregår i Nordland fra 1870 og fremover, og er en kritisk skildring av en ny tids ånd. Her avspeiles en historisk prosess som Hamsun hadde vært vitne til: det halvføydale nordlandssamfunnet blir offer for et skifte i de økonomiske forhold, og de gamle handelsstedene forsvinner gradvis.

I løpet av en åtteårsperiode utga Hamsun tre samlinger med hovedsakelig skjønnlitterær kortprosa - «Siesta» (1897), «Krattskog» (1903) og «Stridende liv» (1905). Bøkene hadde undertitler som «Skisser», «Historier» og «Skildringer». Novelle- termen ble ikke benyttet. I ettertid har det likevel vært vanlig å omtale disse verkene som novellesamlinger. Hamsun mente kanskje at «novelle» ikke var en dekkende betegnelse for den litterære variasjonsbredde han her fremviste? Her finnes alt fra jeg-nære, selvbiografiske tekster til mer tradisjonelle, episke fiksjonberetninger. Den psykologiske dybdeboring mangler ikke, ei heller det humørfylte og småpussige.

Boka inneholder artikler og essays skrevet i perioden 1905-1945

Boka inneholder artikler og essays skrevet i perioden 1879-1904

Abel Brodersen er sønn av en gjerrig fyrvokter og en drikkfeldig mor, og allerede som barn gjør han seg til kirketyv for å vekke Olgas interesse. Han reiser til sjøs, og etter hvert går han i land i Kentucky. Der etablerer han en påstått sorgløs, primitiv tilværelse. Så begår han en forferdelig forbrytelse. Forbrytelse, og tanken på Olga, lar han ikke i fred, og han vender hjem til den sørnorske kystbyen han vokste opp i.

Men livet lever (1933) er tredje bok i triologien om August. 15 år etter at August forlot Polden, dukker han opp i Segelfoss by under det karakteristiske pseudonymet "Altmulig". Han kommer i tjeneste hos konsul Gordon Tidemand, sønn av Theodor på Bua. August har "det kall å skape utvikling og fremskritt selv ved å tilintetgjøre tingenes orden". Hans drømmer og mål er verdenshandel, børs og banker. Han er abnormt løgnaktig, som tiden han lever i, men uvitende og derfor uskyldig. August-triologien er en satire over det borgerligkapitalistiske samfunn. De to andre bøkene om August heter: Landstrykere (1927) og August (1930).

August er andre bok i Augusttrilogien. Vi møter August 20 år etter begivenhetene i Landstrykere. August går stadig til grunne, men dukker alltid opp igjen. Da er det verre med dem han drar med seg i fallet. Nå har også August fått en verdig motstander i landhandlersken Pauline. Historien om August fortsetter i Men livet lever.

I denne romanen viderefører forfatteren det filosofisk-eksistensielle perspektivet fra Konene ved vannposten (1920). På Torahus sanatorium søker representanter for byens forskjellige yrkesgrupper lindring, hvor nesten alle omkommer ved ulykkeshendelser.

Konene ved vannposten ser alt som skjer i småbyen. Det sladres og rakkes ned på andre. Industraliseringen og konkurransejaget blir et tegn på forfall og goldhet. Sjømannen Oliver blir utsatt for en ulykke og blir lam fra livet og ned. Da det ene barnet etter det andre ankommer, er det mer enn bare fattigdom han får problemer med å håndtere.

Boken er historien om nybrottsmannen Isak Sellanraa. Han bryter ny mark et sted i Nord-Norge, og møter stadig nye utfordringer.

Boka er en fortsettelse av "Børn av tiden". Romanens tema er rotløsheten i det moderne miljø, skapt gjennom Holmengraas foretaksomhet, som omgjorde området rundt Segelfoss gods til by. Med ett er både fellesskap og sammenheng forsvunnet. Første gang utgitt i 1915.

Denne boken inneholder 14 av Hamsuns offentlige taler og foredrag. Det eldste er fra 1887 og det yngste er fra 1947. Her er blant annet kåseriet Fluer, behandling av litterære emner, drøfting av eksistensielle problemstillinger og takketalen han holdt ved mottakelsen av Nobelprisen i 1920.

Nordland på slutten av 1700-tallet. Munken Vendt oppgir sine teologistudier og blir isteden jeger og kvinnebedårer. Han slites mellom de to jentene Blis og Iselin. Dette er et versedrama i åtte akter.

Johan Nilsen Nagel et uforutsigbart menneske. Men med sine bråe og uventede kast avdekker han samtidig de falske plaggene som konvensjonene kler mennesket med. Nagel dukker opp i en norsk kystby og forarger byens borgere med underlige påfunn.

Boken skildrer en ung og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vinteren 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann.

Handlingen i «Landstrykere» (1927) er lagt til bygda Polden - et fiktivt sted, men mistenkelig likt Hamsuns eget Hamarøy. Handlingen foregår over en 15-årsperiode fra begynnelsen av 1860-årene. Fra gammelt av hadde Polden vært et egalitært jordbruker- og fiskersamfunn preget av naturalhusholdning og selvberging. Handelsvirksomhet og pengeøkonomi hadde spilt liten eller ingen rolle. Hamsun skildrer hvordan utenverdenen trenger seg på og innfører nye verdier i bygda. Selve symbolet på alt det nye er den hjemvendte og ytterst initiativ- og idérike sjømannen August.

I skuespillet «Dronning Tamara» (1903) hentes stoffet fra georgisk middelalder. Det sentrale tema er kjærlighetsforholdet og rivaliseringen mellom dronningen og hennes ektemann, prins Giorgi. Og for en sjelden gangs skyld i dette forfatterskapet får kjærlighetshistorien en lykkelig utgang. Det er dessuten tvilsomt om det ble skrevet et mer islam-vennlig teaterstykke i Norge på 1900-tallet. I sitt siste skuespill, «Livet ivold» (1910), skildrer Hamsun hvordan tidens nedbrytende krefter fører den forhenværende varietéskuespillerinnen Juliane (kalt «Konge-Juliane») mot alderdom og død. Juliane er villig til å gjøre hva som helst for lengst mulig å beholde sin skjønnhet og tiltrekningskraft. Hamsun skildrer hennes desperasjon på veien mot undergangen.

Hamsuns dramatiske produksjon er avgrenset til en relativt kort periode av forfatterskapet. I løpet av 15 år, mellom 1895 og 1910, utga han seks dramatiske arbeider. I de tre første - ofte omtalt som «Kareno-trilogien» - følges filosofen Ivar Kareno fra han som opposisjonell 29-åring forsøker å etablere seg i Kristiania («Ved rikets port», 1895), via et mellomspill i nordnorske egner («Livets spill», 1896), og frem til han som 50-åring oppgir motstanden mot hovedstadens etablerte filosofi-miljø og selv blir en del av dette («Aftenrøde», 1898).

«Svermere» (1904) er den korteste romanen i den voksne Hamsuns produksjon - en underholdende og sjarmerende beretning om den idérike Ove Rolandsen - fylt med språklige vendinger slik bare Hamsun kunne formulere dem. Handlingen er lagt til handelsstedet Rosengård der nessekongen Mack er overhode. I «Under høststjernen» (1906) er grunntonen mer melankolsk-resignert. Det voldsomme engasjementet og temperamentsutbruddene som hadde preget mange av Hamsuns tidligere hovedpersoner er borte, og leseren møter en roligere, mer vemodig vandringsmann. Forfatteren vender tilbake til jeg-formen fra «Sult» og «Pan» og gir hovedpersonen sitt eget døpenavn - Knut Pedersen.