Bøker i Lanterne-serien

Boken er historien om nybrottsmannen Isak Sellanraa. Han bryter ny mark et sted i Nord-Norge, og møter stadig nye utfordringer.

Handlinga går føre seg i ei einaste natt. Hallstein og systera Sissel er åleine heime. Med eitt bankar det på døra, og utanfor står ein familie og ber om husly etter at bilen deira har fått motorstopp. Den framande familien ber på store indre konfliktar, og desse kjem etter kvart til overflata i den spente atmosfæren som utviklar seg i det nattlege huset. Slik blir dei to unge syskena konfronterte med det problemfylte vaksentilværet. Samstundes møter begge òg den første, spirande kjærleiken, og får ane kva den byr på av fryd og fare.

Dette er den siste romanen i Alberte-trilogien, og vi møter Alberte som gift kvinne og mor, i Bretagne, i Paris og i Norge. Som en rød tråd gjennom heile boka går Albertes streben for å fullføre sitt kunstnerprosjekt. Samtidig er dette en kjærlighetsroman, der konflikten mellom morsrollen, kjærligheten og Albertes selvrealisering står sentralt.

Dette er den andre romanen i Alberte-trilogien. Alberte har oppholdt seg i Paris i sju år, og kontrasten er stor mellom det internasjonale kunstermiljøet på Montparnasse og den nordnorske småbyen hun vokste opp i. I løpet av det året romanen skildrer, bringer nåtidens og fortidens erfaringer henne nærmere en forløsning som kunstner.

Dette er den første romanen om Ask Burlefot.

August er andre bok i Augusttrilogien. Vi møter August 20 år etter begivenhetene i Landstrykere. August går stadig til grunne, men dukker alltid opp igjen. Da er det verre med dem han drar med seg i fallet. Nå har også August fått en verdig motstander i landhandlersken Pauline. Historien om August fortsetter i Men livet lever.

Handlingen i «Landstrykere» (1927) er lagt til bygda Polden - et fiktivt sted, men mistenkelig likt Hamsuns eget Hamarøy. Handlingen foregår over en 15-årsperiode fra begynnelsen av 1860-årene. Fra gammelt av hadde Polden vært et egalitært jordbruker- og fiskersamfunn preget av naturalhusholdning og selvberging. Handelsvirksomhet og pengeøkonomi hadde spilt liten eller ingen rolle. Hamsun skildrer hvordan utenverdenen trenger seg på og innfører nye verdier i bygda. Selve symbolet på alt det nye er den hjemvendte og ytterst initiativ- og idérike sjømannen August.

Russland, tiden omkring revolusjonen. Legen Jurij Andrejevitsj Zhivago dras mellom sin kjærlighet til Lara, som er gift med en annen mann, og lojaliteten overfor sin egen kone Tonja og deres sønn. Mange prøvelser bringer Jurij på kryss og tvers av Russland, som forfatter, lege og soldat i den røde armé. Han har et sterkt ønske om å leve et normalt liv med sin familie, men konfronteres stadig med sin kjærlighet til Lara.

Forfatteren bygger på sine egne opplevelser som frivillig i ambulansetjenesten i Italia på slutten av første verdenskrig. Han beskriver frykten, kameratskapet og motet hos menneskene han møter. Boken er også en tragisk kjærlighetshistorie.

Den engelske overklassespiken Brett Ashley og den amerikanske journalisten Jacob Barnes er sentrum i en gruppe av journalister, kunstnere og bohemer. De lever et tilsynelatende sorgløst liv på kafeer i Paris og på utflukt til Pamplona, men under ligger desperasjonen. De har vanskelig for å finne sin plass i tilværelsen. Jake ble såret under krigen og har mistet sin manndom, men ikke sin kjønnsdrift. Det er derfor utelukket for ham og Brett å virkeliggjøre det eneste som kunne gi livet en mening: fysisk kjærlighet.

Romanen utkom første gang i 1932 og blir regnet som Celines (1894-1961) hovedverk. Bokens jeg, den underlige Bardamu, går fra den ene rystende opplevelsen til den andre. Over skildringene hviler et uvirkelig skjær. Boken blir en eventyrlig pikareskroman i svart, der mennesker og ting endevendes og fordreies slik at vrangsiden - som kanskje allikevel er den rette - kommer ut. Celine brukte et vell av selvbiografiske elementer fra en omtumlet tilværelse som soldat, reisende i Afrika, lege for fattige i Paris og ansatt ved Folkeforbundet.

Fluenes herre er fortellingen om skoleguttene som overlates til seg selv på en øde øy, og som selv må fastsette normer for atferd, og derved vise sin sanne natur og kultur. Det vokser spiselige frukter på øya, og den største utfordringen ligger ikke i å overleve fysisk, men i å utvikle et samfunn. Høyst forskjellige ledertyper peker seg ut og kjemper om makten over gutteflokken. Skoleuniformene erstattes av kroppsmaling, og uhyggelige instinkter vekkes til live, side om side med evne til logisk tankegang og ansvar for de svake og sårbare.

Romanen ble utgitt første gang i 1882, og knytter seg til romanen "Garman & Worse"(1880), som forteller forhistorien til handelshuset Garman & Worse omkring 1840. Skipper Jacob Worse har gjort penger på sildefisket, og han kommer konsul Garman til unnsetning ved å gå i kompaniskap med ham. Likevel opprettholdes den sosiale avstanden mellom de to, og den livsglade Worse søker mot sine egne. Etterhvert vikles han inn i en livsfiendtlig og knugende religiøs forsamling, der madam Torvestad driver et ødeleggende maktspill.

Torso er en visjonær allegori der leseren ledes inn i en symbolsk verden hvor ragnarokk er nær.

Boken skildrer en ung og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vinteren 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann.

I denne romanen om okkupasjonstiden i Norge, spør forfatteren hvorfor noen nordmenn ble landssvikere under siste verdenskrig. Etterhvert kommer både svikerne, domsmenn og dommere på anklagebenken. Vi får høre om folk som er blitt forrædere på grunn av ham, fortelleren. Så treffer han kvinnen han elsket og sviktet i sin ungdom, og hans opplevelse av deres kjærlighetshistorie bringer romanens hovedproblem tett innpå ham, og viser hvor vanskelig skyldspørsmålet er.

Romanen er først og fremst en barndomsskildring, bygd på forfatterens egne inntrykk og opplevelser fra barneårene. Men ved siden av disse erindringer fra guttens tredje til hans femtende år inneholder den skildringer av bygda og bygdefolket.

Handlingen i boka foregår i løpet av en dag, i en leiegård i Oslo. I gården bor blant andre en fraskilt frue, og da hun en dag får et hysterisk anfall, skakes beboerne opp. Med ett viser det tilsynelatende harmoniske samliv innen de forskjellige familiene seg å være noe helt annet.

Dokumentarisk roman, formet som den store anarkistens egne refleksjoner, - over sitt private liv og sine ideer.

Et trekantdrama der en ung kvinne forlater mann og barn for å oppleve noen lykkelige,hektiske døgn med sin elsker.

Santiago Near skal dø, og alle vet det unntatt ham selv. En brud er returnert på bryllupsnatten fordi hun ikke var jomfru; familiens ære er krenket og kan bare gjenopprettes ved blodhevn. Hun presses til å oppgi et navn, og brødrene hennes begir seg til torget for å vente på sitt offer. Historiens beske paradoks er at en mann blir drept, tilsynelatende med hele samfunnets velsignelse, mens det i virkeligheten skjer uten at noen egentlig ville det, aller minst morderne selv.

Romanen er historien om familien Buendia og den colombianske landsbyen Macondo. Vi følger landsbyens og familiens historie gjennom 100 år, og fortellingen blir til det colombianske folks historie under borgerkrigene på 1800-og 1900-tallet og til Latin-Amerikas og den 3. verdens historie.

Roman om to mennesker som møtes tilfeldig, og om de tilfeldigheter og den angst som førte dem på gal vei. De opplever en kontakt seg imellom som får dem til å åpne seg for hverandre og fortelle om sitt liv. Sandel skildrer et småbymiljø i Nord-Norge med alle dens intriger og dens smålighet.

Romanen utkom første gang i 1886, og var et skarpt innlegg i debatten omkring seksualmoralen. Den handler om den fattige sypiken Albertine som styrtes ut i fornedrende prostitusjon etter å ha blitt forført av en politifullmektig. Boken ble straks stemplet som usedelig og beslaglagt da den utkom.

Boken skildrer kvinners liv og ufrie stilling i hjem og samfunn i embedsmanns- og borgerskapsmiljøene i 1830-40-årenes Norge. Den beskriver såvel menn som kvinner i kampen mellom enkeltmennesket og samfunnet. Noen går til grunne, mens andre seirer og bevarer sitt menneskeverd i møtet med samfunnskreftene.

Johan Borgens radiokåserier fra barndom og oppvekst i hovedstaden, fra tiden da byen fortsatt het Kristiania.Johan Borgen (1902-1979) var en av 1950- og 60-tallets mest sentrale norske forfattere, med Lillelord-trilogien om Wilfred Sagen som sitt mest kjente verk.I tillegg til sitt virke som avis-journalist og forfatter gjorde Johan Borgen også radioen til sitt medium på 1950-tallet. Han ble mye brukt som kåsør, og han var fast gjest i Søndagsposten. Den største radiosuksessen var imidlertid kåseriene om Barndommens rike, som gikk våren 1965 og ble utgitt i bokform på høsten.Bakgrunnen for gutten Johan Borgen forteller om, hans opplevelser og iakttagelser, er et velstående og kultivert miljø i Kristiania fra tiden før og omkring første verdenskrig, men refleksjoner og tankesprang fører både fremover og bakover i tiden.

Dette er historien om en hvit kvinne som fra et sorgløst, tomt byliv havner i et håpløst ekteskap med en farmer, en av de "fattige hvite" i det som nå er Zimbabwe. Hun går langsomt til grunne, og etterhvert hater hun livet på farmen og menneskene som omgir henne. Desillusjonert involverer hun seg med en av de fargede arbeiderne på farmen, og maktkampen som utspiller seg dem imellom, illustrerer de sterke motsetningene som har preget sørlige Afrika.