Bøker i Lanterne-serien

Romanen er historien om familien Buendia og den colombianske landsbyen Macondo. Vi følger landsbyens og familiens historie gjennom 100 år, og fortellingen blir til det colombianske folks historie under borgerkrigene på 1800-og 1900-tallet og til Latin-Amerikas og den 3. verdens historie.

Et sammensatt dramatisk diktverk om mennesker i konflikt og dyptgripende sjelestrid. Brand er en ung prest som ankommer en liten bygd med en sterk kallstanke. Hans kompromissløse krav - til seg selv og andre - om tro og livsførsel reiser en rekke konflikter og etiske dilemmaer.

Boken skildrer en ung og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vinteren 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann.

Romanen utkom første gang i 1932 og blir regnet som Celines (1894-1961) hovedverk. Bokens jeg, den underlige Bardamu, går fra den ene rystende opplevelsen til den andre. Over skildringene hviler et uvirkelig skjær. Boken blir en eventyrlig pikareskroman i svart, der mennesker og ting endevendes og fordreies slik at vrangsiden - som kanskje allikevel er den rette - kommer ut. Celine brukte et vell av selvbiografiske elementer fra en omtumlet tilværelse som soldat, reisende i Afrika, lege for fattige i Paris og ansatt ved Folkeforbundet.

Romanen forteller om fire unge par som drar til skjærgården for å tilbringe sommeren sammen. De forutser muligheten for erotiske konflikter, men ingen regnet med dramaer, sjalusi, slagsmål og selvmordsforsøk i forbindelse med kjærligheten. Jeg er blitt glad i en annen er en frittstående fortsettelse av denne romanen.

Nordahl Grieg satte dype spor etter seg både innenfor romanen og dramaet. For de fleste står han allikevel som den store lyrikeren. I krigens år samlet alle hans evner seg i et lykkelig møte i dikt som for alltid vil bli stående som en viktig del av vår åndelige nasjonalformue.

Fluenes herre er fortellingen om skoleguttene som overlates til seg selv på en øde øy, og som selv må fastsette normer for atferd, og derved vise sin sanne natur og kultur. Det vokser spiselige frukter på øya, og den største utfordringen ligger ikke i å overleve fysisk, men i å utvikle et samfunn. Høyst forskjellige ledertyper peker seg ut og kjemper om makten over gutteflokken. Skoleuniformene erstattes av kroppsmaling, og uhyggelige instinkter vekkes til live, side om side med evne til logisk tankegang og ansvar for de svake og sårbare.

Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde. Sitatet er et av høydepunktene i historien om skolegutten som dør av for meget latin, og som kanskje er blitt den mest kjente av alle norske skolehistorier. Den er et oppgjør med den autoritære pugg, karakter og konkurranseskolen, med konfirmasjonspresset - med alt som forfatteren mente undergravde selvstendigheten og den frie tanke hos de unge.

Romanen ble utgitt første gang i 1882, og knytter seg til romanen "Garman & Worse"(1880), som forteller forhistorien til handelshuset Garman & Worse omkring 1840. Skipper Jacob Worse har gjort penger på sildefisket, og han kommer konsul Garman til unnsetning ved å gå i kompaniskap med ham. Likevel opprettholdes den sosiale avstanden mellom de to, og den livsglade Worse søker mot sine egne. Etterhvert vikles han inn i en livsfiendtlig og knugende religiøs forsamling, der madam Torvestad driver et ødeleggende maktspill.

Første bok i Alberte-trilogien. Handlingen foregår i en by nordpå, hvor vi møter den ensomme og forknytte embetsmannsdatteren Alberte og hennes bror. Romanen skildrer livet i det fattigfornemme sorenskriverhjemmet og småbyen i midnattssol og vintermørke.

Dette er den andre romanen i Alberte-trilogien. Alberte har oppholdt seg i Paris i sju år, og kontrasten er stor mellom det internasjonale kunstermiljøet på Montparnasse og den nordnorske småbyen hun vokste opp i. I løpet av det året romanen skildrer, bringer nåtidens og fortidens erfaringer henne nærmere en forløsning som kunstner.

Torso er en visjonær allegori der leseren ledes inn i en symbolsk verden hvor ragnarokk er nær.

Et trekantdrama der en ung kvinne forlater mann og barn for å oppleve noen lykkelige,hektiske døgn med sin elsker.

Johan Borgens radiokåserier fra barndom og oppvekst i hovedstaden, fra tiden da byen fortsatt het Kristiania.Johan Borgen (1902-1979) var en av 1950- og 60-tallets mest sentrale norske forfattere, med Lillelord-trilogien om Wilfred Sagen som sitt mest kjente verk.I tillegg til sitt virke som avis-journalist og forfatter gjorde Johan Borgen også radioen til sitt medium på 1950-tallet. Han ble mye brukt som kåsør, og han var fast gjest i Søndagsposten. Den største radiosuksessen var imidlertid kåseriene om Barndommens rike, som gikk våren 1965 og ble utgitt i bokform på høsten.Bakgrunnen for gutten Johan Borgen forteller om, hans opplevelser og iakttagelser, er et velstående og kultivert miljø i Kristiania fra tiden før og omkring første verdenskrig, men refleksjoner og tankesprang fører både fremover og bakover i tiden.

Om mannen som ikke ville være sin brors vokter,men likevel lever i kamp med sin ansvars-og skyldfølelse.

Dokumentarisk roman, formet som den store anarkistens egne refleksjoner, - over sitt private liv og sine ideer.

Santiago Near skal dø, og alle vet det unntatt ham selv. En brud er returnert på bryllupsnatten fordi hun ikke var jomfru; familiens ære er krenket og kan bare gjenopprettes ved blodhevn. Hun presses til å oppgi et navn, og brødrene hennes begir seg til torget for å vente på sitt offer. Historiens beske paradoks er at en mann blir drept, tilsynelatende med hele samfunnets velsignelse, mens det i virkeligheten skjer uten at noen egentlig ville det, aller minst morderne selv.

Roman om to mennesker som møtes tilfeldig, og om de tilfeldigheter og den angst som førte dem på gal vei. De opplever en kontakt seg imellom som får dem til å åpne seg for hverandre og fortelle om sitt liv. Sandel skildrer et småbymiljø i Nord-Norge med alle dens intriger og dens smålighet.

Dette er den siste romanen i Alberte-trilogien, og vi møter Alberte som gift kvinne og mor, i Bretagne, i Paris og i Norge. Som en rød tråd gjennom heile boka går Albertes streben for å fullføre sitt kunstnerprosjekt. Samtidig er dette en kjærlighetsroman, der konflikten mellom morsrollen, kjærligheten og Albertes selvrealisering står sentralt.

Romanen utkom første gang i 1886, og var et skarpt innlegg i debatten omkring seksualmoralen. Den handler om den fattige sypiken Albertine som styrtes ut i fornedrende prostitusjon etter å ha blitt forført av en politifullmektig. Boken ble straks stemplet som usedelig og beslaglagt da den utkom.

Boken skildrer kvinners liv og ufrie stilling i hjem og samfunn i embedsmanns- og borgerskapsmiljøene i 1830-40-årenes Norge. Den beskriver såvel menn som kvinner i kampen mellom enkeltmennesket og samfunnet. Noen går til grunne, mens andre seirer og bevarer sitt menneskeverd i møtet med samfunnskreftene.

En sjøroman som også er en myte om vårt eget århundre. Bokas forteller er annenstyrmann Peder Jensen om bord i barken Neptun, som seiler ut fra Manila i 1899. Skildringen av den stormfulle ferden over havet med haiene i kjølvannet blir en beretning om ondskap og grusomhet og ukjente underverdener i menneskesinnet.

Da boka kom ut i 1945, vart ho først og fremst lese som eit fortetta uttrykk for nordmenns oppleving av den tyske okkupasjonen. Boka er imidlertid noko meir enn ein okkupasjonsroman. Ho er og ei allegorisk skildring av menneskets kamp mot undertrykking og vald, der Vesaas skildrer menneskets styrke og veikskapar, individet slik det openberrer seg når det blir sett på prøve.

En samling som rommer bredden av Vesaas' novellekunst,og som spenner over tredve års produksjon.

Dette er ein roman om venskapen mellom to småjenter, Siss og Unn. Einsemd og isolasjon er sentrale tema i boka. Unn går for langt inn i den frosne fossen, og Siss kjempar ein lang vinter mot frosten i sitt eige sinn.

Eit drap jagar villskapen opp i alt folket på ei øy. Utan nåde forfølgjer dei drapsmannen. Men så kjem angeren og redsla over hevnen. Fri frå den sanselause brutaliteten må kvar einskild stå andlet til andlet med sitt eige samvit og avgjera korleis det vonde kan sonast.

Mattis og systera Hege har budd saman i mange år i ei lita stove attmed sjøen. Så finn Mattis ut at han vil gjere nytte for seg som ferjemann. Langt om lenge får han sin første passasjer, ein tømmerhoggar som slår seg til i huset deira. No er ikkje Mattis åleine om kjerleiken til systera.

Handlinga går føre seg i ei einaste natt. Hallstein og systera Sissel er åleine heime. Med eitt bankar det på døra, og utanfor står ein familie og ber om husly etter at bilen deira har fått motorstopp. Den framande familien ber på store indre konfliktar, og desse kjem etter kvart til overflata i den spente atmosfæren som utviklar seg i det nattlege huset. Slik blir dei to unge syskena konfronterte med det problemfylte vaksentilværet. Samstundes møter begge òg den første, spirande kjærleiken, og får ane kva den byr på av fryd og fare.