Bøker i Kanon : antikkens litteratur på norsk-serien

Da keiser Augustus døde 19. august 14 e.Kr. etter 40 år ved makten, ble en oppsummering av hans bragder offentliggjort. Teksten, Den guddommelige Augustus’ bragder, som var skrevet av keiseren selv mot slutten av livet, ble gravert inn på to bronsesøyler som ble reist foran hans mausoleum på Marsmarken i Roma. Her ser han tilbake på sin politiske karriere og skriver ned hvordan han selv ønsket å bli husket etter sin død. Han gir et forvrengt bilde av sin vei til makten og kamuflerer sin innføring av monarki i Roma med at han førte samfunnet tilbake til forholdene slik de var under den romerske republikken. Teksten er et ubeskjedent selvportrett, der Augustus vektlegger alt han oppnådde på vegne av det romerske folket: verdensherredømme, fred og velferd. Teksten gir et innblikk i hvordan Augustus forsto og fremstilte sin rolle i Roma, og den er et mesterstykke i politisk propaganda.Anmelderne mener:"Uten en god porsjon selvskryt er det ingen som kan lykkes. Men sjelden har noen forstått mer av betingelsene for å skaffe seg og beholde makten. Nå foreligger Augustus’ egne ord på norsk i en utmerket oversettelse og nyttige kommentarer av Hilde Brendeford Andreassen. [...] Andreassens oversettelse, noter og forklaringer er en fryd å lese. Saklige og uten sludder."Trond Berg Eriksen, Morgenbladet "Det er ei litterær storhending at teksten til ein av dei mest kjende politiske leiarane i verdshistoria no er tilgjengeleg på norsk i sin litterære heilskap. Keisar Augustus var ikkje berre ein anonym og uskuldig statist i joleevangeliet til evangelisten Lukas, kapittel 2, vers 1-22. Augustus var ein beinhard realpolitikar, ein kynisk strateg og ein av største propaganda-regissørane i eldre europeisk historie - med langtrekkjande verknad på utviklinga av politisk retorikk og propaganda i nyare verdshistorie. [...] Med denne omsetjinga har Hilde Brendeford Andreassen gjort eit framifrå arbeid."Gunnstein Akselberg, Hordaland "Det er en prestasjon å lage en presis og lettfattelig oversettelse av en så konsentrert romersk kunstprosa som den Augustus praktiserer i sine memoarer, uten å ville gi slipp på det stilistiske særpreget til originalen."Amund Børdahl, Vårt Land ]]>

Asylsøkerne handler om en gruppe søstre, døtrene til kong Danaos, som har flyktet sammen med sin gamle far fra Egypt og over Middelhavet til Hellas for å søke om asyl. Grunnen til flukten er at de vil unngå å bli tvangsgiftet med fetterne sine. Handlingen i Asylsøkerne er tatt fra gresk mytologi og er lagt til tiden rett etter at verden var blitt skapt. Det er samtidig tankevekkende at en historie med en for oss såpass gjenkjennbar tematikk, ble framført i det athenske teateret for nesten 2 500 år siden. Handlingen, selv om den er forankret i eldgammelt mytestoff, rører ved mange problemstillinger vi kan kjenne igjen i dagens samfunn, som fremmedfrykt, de svakestes rettigheter og den moralske forpliktelsen til å hjelpe forfulgte. Aiskhylos ble født i Elevsis utenfor Athen omkring år 525 f.Kr. og døde på Sicilia ca. 456 f.Kr. Han hadde en dyp forståelse for mennesker i ekstreme situasjoner. Dette var noe han selv hadde erfaring med, blant annet da han kjempet mot perserne i slaget ved Maraton, hvor broren hans falt. Athen var et tyranni da Aiskhylos vokste opp, og han fikk oppleve utviklingen av det athenske demokratiet. Asylsøkerne, som her for første gang foreligger i norsk gjendiktning, ble urframført i 463 f.Kr., året før de siste store demokratiske reformene i Athen, og betydningen av demokratiske beslutninger er også en viktig tematikk i stykket.]]>

Et av verdenshistoriens betydeligste litterære verker for første gang gjendiktet til norsk. Ovids Metamorfoser ble sannsynligvis skrevet rundt år 8 e.Kr., da dikteren ble landsforvist av keiser Augustus. Eposet, som her for første gang i sin helhet er gjendiktet til norsk, regnes som Ovids hovedverk og er et av de viktigste litterære verkene i verdenshistorien. Med forvandlinger som bærende motiv skildrer verket verdens historie, fra alt livs første opphav til Ovids egen samtid. Eposet er vårt største enkeltstående reservoar av greske og romerske myter, og omfatter beretningene om Ekko og Narkissos, Persevs og Andromeda, Jason og Medeia, Minotauren i labyrinten, Daidalos og Ikaros, og Orfevs og Evrydike, for å nevne noen. Alt er skildret med et uforlignelig verbalt og visuelt overskudd og et helt særegent narrativt driv, som alltid tar den enkeltes skjebne, det være seg som plante, dyr, menneske, naturvesen, monster eller gud, på alvor. Verkets innflytelse på ettertidens litteratur, kunst og tanke har vært makeløs helt inn i vår tid.

Marcus Vitruvius Pollio, vanligvis kalt Vitruv, var en romersk arkitekt og ingeniør som virket i det første århundret f.Kr. Han er særlig er kjent for sine ti bøker Om arkitektur, som her foreligger på norsk for første gang. Vitruv mente at en arkitekt måtte ha kjennskap til en rekke vitenskaper som var relevante for yrket. Han skriver også om så forskjellige ting som helningsgraden i akveduktene, hvordan skape god akustikk i et teater og å kontrollere effekten av kastevåpen, og beskriver en rekke oppfinnelser i antikkens verden. Han viser solas og stjernenes ferd rundt jorda, slik man så det den gangen. Vitruv krevde at alle hus skulle være vakre, sunne, varige og nyttige. De må lages etter naturens guddommelige proporsjoner, slik de er i menneskekroppen. Vitruvs verk ble viktig for renessansens kunstnere i Italia og inspirerte Leonardo da Vinci til å lage det kjente bildet av «Den vitruviske mannen». Om arkitektur er en grunnbok i arkitekturfaget og mye av stoffet er spesifikt faglig. Men verket er også krydret med anekdoter, og det kulturhistoriske innholdet bør fange den vanlige lesers oppmerksomhet.]]>

Var Trojanerkrigen basert på en løgn?Helena av Evripides ble oppført for første gang i Athen i år 412 f.Kr., og er tidligere ikke oversatt til norsk. Det er en gresk tragedie som ender godt, og som attpåtil er morsom av og til. Men i det som kan synes som en lystig fortelling, lurer det også noen alvorlige og skremmende tanker.De fleste har hørt om den skjønne Helena som forlot ektemannen i Sparta og dro til Troja med prins Paris, og dermed utløste trojanerkrigen. Men var det virkelig det som skjedde? Hvordan vet vi at det vi har hørt er sant? I Helena settes det spørsmåltegn ved alt vi trodde vi visste, ved mytene, sansene våre og ved sannheten selv.I Evripides' alternative versjon av myten skaper Hera en tro kopi av Helena, og det er den som blir med til Troja, mens den virkelige Helena blir fraktet til Egypt. Helenas ektemann Menelaos vinner krigen, tar med seg kopien av Helena, og på vei tilbake til Sparta havner han i Egypt. Men da han møter den virkelige kona si der, har han ingen mulighet til å vite sikkert hvem som er ekte. Og om han skulle gå med på at den kvinnen han kjempet for i Troja, er falsk, må han også ta innover seg at han har kriget i ti år og styrtet en hel by basert på en løgn.

Bokmeldarane meiner:«Myren-.Svelstads Sapfo-bok er så grundig og velordnet som en vitenskapelig utgave [...] Det betyr ikke at boken er uleselig for andre enn eksperter; tvert imot, den er pedagogisk anlagt og lett tilgjengelig. Den 17 sider lange innledningen er en av de beste introduksjonene til Sapfo jeg har lest på noe språk.»Amund Børdahl, Vårt Land ]]>

Som en god dannelsesroman følger Xenofons Kyropedia - Den ideelle hersker et livsløp, nemlig kong Kyros den stores (600-530 f.Kr.). Kyros den store, også kalt den eldre, var grunnleggeren av det første persiske riket. Atheneren Xenofon (ca. 430-354 f.Kr.), Sokrates' elev og Platons samtidige, som selv hadde erfaring med å kjempe hos fiendefolket perserne under den tapende Kyros den yngre, skildrer her hvordan Kyros den store lyktes i å bygge det største imperiet verden til da hadde sett. Xenofon levendegjør sine karakterer, skildrer dem i scener, og verket har også romantiske innslag, som for eksempel den tragiske fortellingen om ekteparet Abradatas og Panthea. Slik er Xenofons formidling av den persiske kongens liv ikke en strengt faktabasert historiefremstilling, men en beretning der han bruker fortellergrep vi kjenner fra romansjangeren for å gi en beskrivelse av den ideelle hersker. Verket hadde stor innflytelse for fyrstespeil-tradisjonen som blomstret i Europa fra middelalderen og frem mot 1700-tallet, og var et direkte forbilde blant annet for Machiavellis Fyrsten (1532).Anmelderne mener:"Meir enn ein verkeleg biografi må dette lesast som eit verk om «den ideelle hersker», slik den norske utgåva har fått som tittel. Dette er dimed noko så moderne som ei handbok i leiing, som syner korleis den ideelle leiaren skal opptre. Den forteljande forma gjev rom for å utvikle idear om ulike emne, og i Kyropedia finn ein tankar om statskunst og krigskunst, leiarskap og retorikk, utan noka systematisk form. Slik sett har verket mykje til sams med Platons dialogar, og som Platon nyttar Xenofon både talar og dialogar. (...) Bente Lassen, som før har omsett historikarar som Josefus og Polybius, har gjort eit utmerkt arbeid denne gongen også, og eit viktig arbeid."Gjert Vestrheim, Dag og Tid

Argonautika er et eventyrlig epos som også er det eneste som er bevart fra de 700 årene mellom antikkens to aller mest kjente verk innenfor sjangeren, nemlig Homers Iliaden og Vergils Aeneiden. I dette verket lar den lærde poeten Apollonios Rhodios (3. årh. f.Kr.) oss møte den greske helten Jason idet han legger ut på havet i skipet Argo, med en rekke gode hjelpere om bord, for å hente Det gylne skinn i det barbariske landet Kolkhis (det moderne Georgia). I Kolkhis må Jason utføre flere livsfarlige og monstrøse oppgaver som han får i oppdrag av den kolkhiske kongen Aietes. Jason klarer alle strabasene takket være hjelp fra kongens datter Medeia, som, brennende forelsket, blir med ham tilbake til Hellas. Fantastiske heltedåder, overnaturlige monstre, magi – og vill kjærlighet, som skal vise seg å bli svært så uhellsvanger – alt dette får leseren møte underveis.Anmelderne mener:«Framom alt byr Argonautika på psykologisk innsiktsfulle skildringar. Jason er menneskeleg interessant som leiar nettopp fordi han ikkje er nokon leiartype. Og Medeia er endå mykje meir interessant – skildringa i tredje boka av forelskinga hennar og kvalane ho lid når ho svik faren, er verdslitteratur. (…) Argonautika  er eit kulturhistorisk interessant og litteraturhistorisk viktig verk. Oversetjaren Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger har gjort eit krevjande nybrottsarbeid.»Øivind Andersen, Dag og Tid]]>

En av antikkens betydeligste greske poeter for første gang gjendiktet til norsk.Poeten Alkaios (født ca. 620 f.Kr.) er en av antikkens ytterst få menn som har havnet i skyggen av en kvinne; han levde på den greske øya Lesbos samtidig med Sapfo. De kan godt ha kjent hverandre, og Aristoteles forteller om direkte konfrontasjoner dem imellom. De har mye til felles som poeter, blant annet temaet kjærlighet, gjerne av det homoerotiske slaget.Alkaios' poesi fylte en gang (minst) ti bøker i en rekke versemål; et av dem, den alkaiiske strofen, er oppkalt etter ham. Selv om det i dag bare er bevart fragmenter av hans verk, er den tematiske spennvidden slående. Her er det krig, hymner til guddommer og moralske leksjoner; her er det bitende sarkasme, storslåtte bilder på stat og styring og sjarmerende sanger om å leve her og nå. Alkaios var et stort forbilde for den romerske dikteren Horats. Hans berømte carpe diem («plukk dagen», som regnes for en mer presis oversettelse av begrepet) er tydelig inspirert av Alkaios.Gjendiktet fra gresk av Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger.

Sagt om boken:"Hvorfor skal vi lese Menander? Først og fremst fordi det er gøy. Det er ikke alle antikke komedier som får en moderne leser til å dra like mye på smilebåndet. De som gjør det, viser oss at humor kan overleve gjennom århundrer. (...)Fauskanger oversetter til et lett og ledig norsk. (...) Nå som vi kan lese Menanders tekster i deres opprinnelige form, skjønner vi bedre hva greske og romerske lesere satte pris på hos Menander: hans fine realisme og beherskede språkfølelse. Hva slags antikk komedie man foretrekker, er en smakssak, og Aristofanes har nok gjort større lykke på scenen i moderne tid enn Menander. Med denne oversettelsen kan vi igjen lese selv og se hvem vi liker best."Eirik Welo, Salongen - Nettstedet for filosofi og idéhistorie]]>

Vergils debutverk for første gong på norskVergil vann ein plass i verdslitteraturen med debutverket sitt, Gjetarsongar (ca. 41 f.Kr.). I ei tid da dei romerske poetane hadde ord på seg for å vere novi, «nye», og kravet om originalitet sett opp mot dei tradisjonstunge førebileta i den greske litteraturen var ufråvikeleg, slo Vergil inn på ein dristig veg med det første verket sitt. Gjetarsongar høyrer til den pastorale poesien. Med sine skildringar av kulturlandskap og gjetarliv var ikkje dette ei litteraturform som sto høgt i kurs hos dei «nye» poetane i Roma. Men Vergils Gjetarsongar gjorde likevel den pastorale litteraturforma til ei nyskapande kraft i den romerske gullalderen. Gjennom dei ti utsøkte dikta i debutverket vever Vergil saman det greske og det romerske, det poetiske og det politiske, det gamle og det nye, det homoerotiske og det heteroseksuelle, det naturlege og det særs kunstferdige, til ein suksess som har halde seg gjennom meir enn to tusen år.Omsett frå latin av Matti Garnes Wiik.Bokmeldarane meiner:"At vi har med sofistikert dikting å gjere og ikkje ein gjetars amatørsong, kjem klårt fram i Matti Garnes Wiiks omsetjing av desse opningsversa i Vergils Bucolica - Gjetarsongar [...] Når vi les alle dei ti dikta på strak arm, kan vi så å seie bli så «ømt nagla fast i rytmar» at vi gløymer at innhaldet slett ikkje berre er idyllisk. Det er naturlegvis ikkje gjendiktarens problem. Han har lagt seg nær originalen på innhalds- så vel som uttrykksnivå, og gjendiktinga er i realiteten ikkje like «overlyriserande» som enkelte gjendiktingar eg har lese på andre språk. [...] Å få bøker som Bucolica - Gjetarsongar i norsk omsetjing i eit oppdatert språk gir nye perspektiv også på vår eigen skriftkultur, samstundes som vi blir konfronterte med noko som er framandt og annleis. [...] Alt luktar kvalitet!"Ole Karlsen, Dag og Tid

En av vestlig litteraturs tidligste forfattere for første gang i fullstendig norsk gjendiktningDen greske dikteren Hesiod ble født rundt år 700 f.Kr. Han var samtidig med Homer, og regnes som lærediktets opphavsmann. Tre tekster har tradisjonelt vært tillagt Hesiod:I Theogonien skildres verdens skapelse og utvikling som et mektig slektsdrama hvor generasjoner av guder elsker, hater, bedrar og kjemper mot hverandre før Zevs etablerer sin allmakt.I Arbeid og dager er det menneskelivet som står i sentrum. Med arvestriden mot broren Perses som ramme gir Hesiod her praktiske, moralske og religiøse råd for hvordan man skal leve et liv preget av rettsinn og hardt arbeid.I Skjoldet brukes kampen mellom storhelten Herakles og ugjerningsmannen Kyknos som utgangspunkt for å beskrive utsmykningene på skjoldet Herakles bruker.Gjendiktet fra gresk av Aslak Rostad.Anmelderne mener:«Hesiod regnes som en av de første innen europeisk litteratur. Aslak Rostads gjendiktning gjør hans tekster tilgjengelige for nye lesere. [...] Rostad holder seg til originaltekstenes versemål. I tillegg til å oversette språket og tilrettelegge for samtidens lesere, har han altså måttet forholde seg til rytme og antall ord. Allikevel skaper han flyt og får frem også tekstens humor, som når musene introduserer seg selv i Theogonien: 'Skamløse hyrder som blir i det fri og gir forrang til magen/ vi kan fortelle utallige løgner som framstår som sanne/ men vi kan også fortelle hva sannheten er, om vi ønsker.'»Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv«Her er ei velskriven innleiing som ikkje føreset forkunnskapar, korte forklarande notar undervegs og til sist eit namneregister som òg gjev oss den rette uttalen av namna. Det filologiske grunnarbeidet er upåklageleg. (...) Rostad har fin flyt i versa, han har god kontakt med originalteksten, og han uttrykkjer seg klårt og forståeleg.»Gjert Vestrheim, Dag og Tid«La det bare være sagt: Det er imponerende hvordan Rostad har greid å gjendikte Hesiods verker i heksameterstil, uten å miste tråden i fortellingene eller konstruere for mange kunstige fraser eller nyord.»Bård Hauge, Dagen«Norske lesere kan derfor være glade for å ha fått en Hesiod i full størrelse, levende gjengitt på vellydende heksametre.»Eirik Welo, Salongen. Nettstedet for filosofi og idéhistorie

Kallirhoe er skrevet i det første århundret f.Kr. og er det eldste kjente eksempelet vi i dag besitter av den såkalte antikke greske romanen. Her tar forfatteren Khariton oss med på en heseblesende ferd i det østlige middelhavsområdet, med et høyt tempo og enda høyere pathos.  Underveis støter vi på pirater, den persiske kongen, skipsforlis, korsfestelser, graviditet, sjalu rivaler, folkeopptog og krig. Midt i det hele står den overjordisk vakre Kallirhoe og hennes elskede Khaireas. Etter de mest eventyrlige viderverdigheter, hvor det flere ganger ser ut til å gå riktig så galt, får de to elskende hverandre til slutt.Anmelderne mener:"Kallirhoe er en fortryllende og fornøyelig fortelling fra første til siste side, en løp og kjøp i nærmeste kiosk-bok"Amund Børdahl, Vårt Land]]>

Anmelderne mener:«Sundts gjendikting er heldig på mange vis: Han får fram blandinga i originalen av på den eine sida nyttige tips og daglegdags språk og på den andre sida litterær, fortetta stil. (...) Som originalen er gjendiktinga på versemål (heksameter). Dette er viktig: Det viser Brevet om diktekunsten som diktarleg handverk og gjer det òg mogeleg for lesaren å leva seg inn i den opphavlege, historiske settingen»Tor Ivar Østmoe, Dag og Tid]]>

Besk og vittig satire om den romerske keiser Claudius' desperate forsøk på å bli guddommeliggjortGrusomhetene til mang en romersk keiser er velkjente. Men fikk noen keiser noen gang i sin samtid passet sitt påskrevet for sine onde gjerninger? Ja, keiser Claudius får gjennomgå så det svir i satiren Gresskarifiseringen av den guddommelige Claudius. Forfatteren er etter all sannsynlighet Seneca den yngre, som i så fall skrev den da han var lærer for den unge keiser Nero. Verket kan også leses som en hyllest til Nero, hvilket antar en dypt tragisk ironi siden Seneca senere måtte begå selvmord på Neros ordre. I Gresskarifiseringen av den guddommelige Claudius følger vi den nylig avdøde, avskyelige Claudius, som i sin heseblesende bestrebelse på å bli guddommeliggjort besøker både himmel og helvete, og til slutt ender opp som den laveste av de lave: en eks-slaves slave. Beskheten og vittighetene til tross, teksten er like poetisk som politisk og stiller samfunnets urettferdighet hjerteskjærende til skue innenfor en kosmisk ramme på en måte som evner å berøre - og vekke latter - den dag i dag.