Gjør som tusenvis av andre bokelskere
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev.
"Lovet være. Margaret Atwood med frydefull genistrek." Anne Merethe K. Prinos, AftenpostenGileads døtre fører videre Margaret Atwoods dystopiske og fascinerende fortelling om Offreds fremtid i Gilead.Margaret Atwoods dystopi ble kjent over hele verden da HBO filmatiserte Tjenerinnens beretning som tv-serie. Gileads døtre er en nyskrevet og selvstendig fortsettelse av Tjenerinnens beretning. Endelig får sultne fans svar på hva som skjedde med Offred etter at hun steg inn i varebilen etter å ha blitt anklaget av Føreren og hans kone. Kan hun overvinne undertrykkelsen og bli fri, eller må hun i døden? Gileads døtre gir svar.Gileads døtre utspiller seg femten år etter Tjenerinnens beretning og her hører vi tre andre kvinner fortelle om den kristne fundamentalistiske staten Gilead. Boken gis ut samtidig som den engelske utgaven.
USA i nær fremtid. Strålingskatastrofer, truende sykdommer, tiltakende ufruktbarhet og skremmende lave fødselstall har ført til ekstrem puritanisme. Kvinnene har mistet alle rettigheter i det patriarkalske samfunnet som er innført. De er totalt umyndiggjort og inndelt i kategorier. Viktigst er Tjenerinnene - kvinner som fremdeles er fruktbare og som har som oppgave å forsyne ektepar i øvre sosialklasse med barn. Gjennom Tjenerinnen Offred føres vi inn i dette samfunnet. Som de andre er Offred blitt "omskolert" for å glemme sitt tidligere liv, men fortiden lar seg ikke viske bort.
Året er 1956, stedet er småbyen Gilead i Iowa, USA. Frikirkepastoren John Ames er 76 år og vet at han snart skal dø. John har sent i livet fått en sønn som nå er blitt syv år gammel. Til denne gutten skriver John et "minnebrev". Han forteller om Iowas jord og gress og himmelen over det hele, om streng kulde og sviende tørke, om menneskers lengsler, gleder og sorger. Han minnes sin egen barndom og oppvekst, sin første kone som døde i barselseng, og de mange årene i ensomhet før han igjen fikk familie.
«Marilynne Robinsons Gilead-serie viser hva romanen kan gjøre og alltid har gjort best.»MorgenbladetMarilynne Robinson er amerikansk litteraturs Grand Old Lady. Hennes mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten, kretser først og fremst rundt livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker, samt deres mer eller mindre skakkjørte forfedre og etterkommere. Den ytre og iblant dramatiske historien er ikke fraværende, men den er heller ikke et poeng i seg selv. I Gilead som overalt ellers utfolder livet seg, men det forfatteren bruker sine formidable litterære evner til å utforske, er hvorfor og hvordan. Hva er kreftene som driver mennesker til å velge rett eller galt? Hva kan forklare vår lojalitet mot medmennesker, vår evne til tilgivelse, til nestekjærlighet og til innsikt i egne feil og mangler? Hvor tungt veier våre synder og forbrytelser? I hvor mange generasjoner? Og hvor trygt hviler vi egentlig i Guds hånd?I Hjem, den andre romanen i Gilead-suiten, møter vi pastor Robert Boughton, enkemann og åttebarnsfar. Han synger på livets siste vers - fysisk svekket og stadig mer dement samtaler han helst om alt som har vært eller kunne ha vært. Så vender den fortapte og høyt savnede sønnen Jack endelig hjem etter tyve års fravær, en utstøtt drukkenbolt som bærer på tiår med dystre hemmeligheter, men som fremdeles pastorens øyensten. Jack jobber på gården og gjør sitt beste for å forsone seg med faren. Imens knytter han sterke bånd til sin søster Glory, som har vendt hjem for å stelle faren, men med en tung bagasje. Hjem er en lysende godt skrevet bok om familie og familiehemmeligheter - og om gudstroens veier og avveier.«Et viltert, eksentrisk og radikalt litterært verk.»New York Times«Hjem byr på så komplekse personskildringer, så mange passasjer med uforlignelig visdom og skjønnhet, at man får lyst til å sitere side etter side.»San Francisco Chronicle
Marilynne Robinson mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten, kretser rundt livet og slekten til to aldrende pastorer i småbyen Gilead i Iowa i 1950-årene. Forfatteren utforsker store spørsmål: Hvilke krefter driver mennesker til å velge rett eller galt? Hvordan oppstår evnen til tilgivelse, nestekjærlighet og innsikt i egne feil og mangler? Og hvor tungt veier menneskets synder og forbrytelser?De to første bøkene i Gilead-suiten fikk en strålende mottakelse her hjemme etter utgivelsen i høst. «Enestående skrivekunst» og «En mektig leseropplevelse» sa NRK. Vårt Land kalte bøkene hennes «et storverk».Hovedpersonen Lila i den tredje romanen i Gilead-suiten, er en hjemløs og sky ungjente som har streifet omkring på landsbygda i flere år. En dag søker hun ly i en lokal kirke og møter den langt eldre pastor John Ames.Lila blir etter hvert pastorens hustru og trekkes inn i en hverdag preget av vennlighet og omsorg, et liv som står i skarp kontrast til hennes forrige. Hun ble forsømt og mishandlet fra ung alder, og sammen med den eldre venninnen Doll levde hun et liv på rømmen, fra hånd til munn. De to hadde bare hverandre, tilfeldige medreisende og et knivblad å forsvare seg med. Når Lila kommer til Gilead og pastor Ames, må hun prøve å forsone brutaliteten og fortvilelsen i sitt forrige liv, med ektemannens milde, tilgivende kristne livssyn. Og det innebærer på mange måter å fornekte den hun var.Lila er en stor litterær prestasjon, der kontrastene utspilles mellom høy og lav stil, mellom teologisk argumentasjon og livsnytende tidsfordriv, kristentro og et liv uten tillit.«Mektig og dypt rørende.» - New York Times«Den største litterære magi: En skikkelse som er så virkelig at det er vanskelig å huske at hun bare eksisterer på disse boksidene.» - Chicago Tribune
Den fjerde romanen i den såkalte Gilead-suiten av Marilynne Robinson heter Jack, som også er navnet på den kanskje mest foruroligende skikkelsen i forfatterens fiksjonsunivers. En arbeidsløs drukkenbolt, en boms, en løgner og småkjeltring som også selv blir løyet til, banket opp, utskjelt og utnyttet. Sønnen til pastor Robert Boughton - som vi har møtt i alle de tre første Gilead-bøkene - erklærer gjentatte ganger at han har som mål å bli god («Kjære Jesus, gjør meg harmløs»), men også i det mislykkes han stadig, noe som bare styrker hans selvforakt. I Jacks tilfelle er det ikke fedrenes synder som hjemsøker det villfarne barnet, men deres dyder - prestesønnen er like bevandret i Skriften som han er i storbyens smug og drikkebuler, men opplever fortroligheten med Guds ord som en byrde, og føler seg like redningsløst fortapt i kropp som i sjel.Så griper kjærligheten vilkårlig inn: På gaten ser Jack en kvinne som overraskes av regnet, og han tilbyr henne paraplyen sin. De begynner å snakke, og hun inviterer ham inn på en kopp te. Della er lærerinne og datter av en metodist-biskop, på alle vis en respektabel kvinne. Men hun er også farget.I 1940-årenes St. Louis i Missouri blir forhold på tvers av raser ikke bare rynket på nesen av, de kvalifiserer til fengselsstraff. Derfor utgjør Jack en fare for Della, simpelthen fordi han er hvit. Hun risikerer å miste både jobben og familiens støtte, det skjøre vernet hun har mot den systemiske rasismen som gjør at hun ikke regnes som fullverdig borger i sitt eget land. De to er fanget i hvert sitt utenforskap - han utstøtt for sin adferd, hun for sin hudfarge - og i samfunnets øyne har den ene ingen rett eller anledning til å redde - for ikke å si elske - den andre.Handlingen i Jack foregriper de øvrige bøkene med ti år, og de som leser dem i kronologisk rekkefølge vil derfor vite at dette kommer ikke til å ende godt. Men Marilynne Robinsons skildring av Jacks ustødige reise mot fortapelse er dypt rørende og litterært blendende. Tidvis veldig morsom, iblant teologisk og filosofisk lærd, for det meste nesten skummelt psykologisk innsiktsfull. Og over det hele, som alltid hos Robinson, hviler den allvitende Gud. Som en prest sier til Jack når han kommer for å klage sin nød:«Hvis Vårherre mener at du trenger straff, kan du være trygg på at Han vil sørge for det. Han vet hvor Han kan finne deg. Hvis Han i mellomtiden viser deg litt nåde, vil Han nok ikke ha noe imot at du finner glede i det.»«Strålende og visjonær.» - The Guardian
Abonner på vårt nyhetsbrev og få rabatter og inspirasjon til din neste leseopplevelse.
Ved å abonnere godtar du vår personvernerklæring.