Bøker i Forskningsmetoder-serien

De fleste samfunnsvitere bruker tekst som en del av sitt datamateriale. Tekstanalyse som metode er likevel ofte innforstått og basert på uklare forutsetninger. Hvordan gjøres analysen, hvilke premisser bygger analysen på og hvilke strategiske valg står forskeren overfor? I Tekstanalyse for samfunnsvitere tar forfatteren for seg et knippe ulike teknikker for tekstanalyse som er vanlige i samfunnsvitenskapene i dag: diskursanalyse idéanalyse innholdsanalyse retorisk analyse kildegranskning Hensikten er å få klarhet i hvor de ulike metodene kommer fra, hva slags forskningsspørsmål de er egnet til og hvordan de forholder seg til samfunnsvitenskapelige begreper som kausalitet og generalisering. Til slutt i boka diskuteres grensene mellom de ulike metodene, og muligheter for å kombinere dem.

Digitale forskningsmetoder gir en introduksjon til ulike strategier for å samle samfunnsvitenskapelige data ved bruk av digitale hjelpemidler. Boken skiller mellom forskningsdesign hvor innhold på internett og sosiale medier brukes som sekundærdata (tekst, bilder og video som ikke er produsert for forskningsformål) og forskningsdesign hvor digitale plattformer og verktøy brukes til å skape primærdata (innsamling av data for forskningsformål).Sentrale temaer som behandles i boken er: Rekruttering av respondenter til spørreskjema via sosiale media Nettbaserte intervju Virtuell etnografi og visuelle metoder Stordata Forskningsetiske dilemma ved digitale forskningsmetoder Metodologiske utfordringer ved digitale forskningsmetoderBoken passer både for studenter og etablerte forskere som ønsker en innføring i samfunnsvitenskapelige digitale forskningsmetoder.

Visuelle uttrykksformer er like viktige som tekstlige. Farger, typografi, komposisjoner, bilder og tredimensjonale objekter er meningsbærende størrelser. I boken Visuell kommunikasjon presenteres en sosialsemiotisk tilnærming til analyse av visuelt materiale. Det betyr å analysere hvordan vi bruker semiotiske ressurser til å skape mening i ulike kontekster. I boken presenterer forfatteren grunnprinsippene i en sosialsemiotisk tilnærming til kommunikasjon. Det gis også flere eksempler på hvordan metoden kan anvendes i praksis, på alt fra analyse av markedsføringskampanjer til byutviklingsprosjekter, med det visuelle som omdreiningspunkt. Boken vil være av interesse for studenter og forskere innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag.

Kritisk diskursanalyse er en metode for å analysere hvordan språk bidrar til å opprettholde maktrelasjoner i samfunnet. Boken illustrerer hvordan slike maktrelasjoner kan reproduseres gjennom visse måter å ordlegge seg på. Grunnprinsippene i kritisk diskursanalyse presenteres, og det gis eksempler på hvordan metoden kan anvendes i praksis. Boken introduserer også de senere års utvikling innen multimodal kritisk diskursanalyse - analyse av både tekst og bilder.I Kritisk diskursanalyse tar forfatteren for seg blant annet: Kritisk diskursanalyse i teori og praksis Forholdet mellom kritisk diskursanalyse og kritisk realisme som vitenskapsteori Multimodal kritisk diskursanalyseI boken redegjøres det også for hva slags prosjekt kritisk diskursanalyse er, både i akademisk og politisk forstand. Avslutningsvis diskuteres noen utfordringer en kan møte på når en bruker kritisk diskursanalyse som metode.

Autoetnografi er en vitenskapsteoretisk, metodisk og praktisk tilnærming innen kvalitativ metode. Ved bruk av autoetnografi forstås personers subjektive erfaringer som en sentral kilde til kunnskap. Målet med en autoetnografisk tilnærming i forskningen er å utfordre forståelser av kunnskap, samt forestillinger og praksiser, som ofte blir tatt for gitt. Autoetnografi benyttes gjerne til å granske og kritisere kulturelle forhold gjennom en linse av personlige erfaringer. Hva er autoetnografi? er aktuell for studenter og forskere på alle nivå som er nysgjerrig på autoetnografi som retning innen kvalitative forskningsmetoder.

Målet med et tradisjonelt feltarbeid - eller etnografisk metode - er å forstå et samfunn eller en kultur ut fra medlemmenes eget ståsted gjennom deltagende observasjon i naturlige omgivelser. Hvis etnografen i en globaliserende verden skal følge samme «naturlige omgivelser» som folk, fenomener eller hendelser, kommer man ikke utenom å måtte bevege seg over flere lokaliteter.Boka Globografi er den første metodeboka som enkelt introduserer flerlokalitetsforskning som en egen metoderetning. I Globografi introduserer Hans Erik Næss det elementære ved denne type flerlokalitetsforskning og forklarer metodens faglige bakgrunn kombinert med praktiske råd og erfaringer om hvordan globografi skiller seg fra vanlig feltarbeid, men også hva den har til felles med tidligere studier. Boka er delt inn i forskningsprosessens faser - forarbeid, forskningsdesign, gjennomføring, analyse og formidling - og forfatteren knytter bånd mellom sosiologisk og antropologisk teori på den ene siden og metodologiske retningslinjer på den andre siden.Boka er en innføring i flerlokalitetsforskning, og beskriver systematisk hvordan man kan gå fram metodisk i en slik studie. I tillegg er den rik på eksempler som viser relevansen av å anse globografi som en egen metoderetning. Den avslutter med å diskutere hvordan metodens egenart byr på gode muligheter til å fortelle en fengende historie.

Hvordan bli en god forsker og hvordan skrive ut forskningsresultatene på en god måte? Det handler langt på vei om profesjonsidealer og forskerens etiske ansvar. Metodelitteratur og veiledere oppfordrer ofte studenter og forskere til å reflektere over slike spørsmål, men gir sjelden konkrete råd om hva man kan gjøre i praksis. Nettopp det gjør forfatterne av denne boka. Forskeren tar nødvendigvis sine egne erfaringer med inn i intervjuer og datasamlinger, og mangel på refleksjon over eget ståsted og sin egen opptreden kan forandre og forringe data. Forskeren i forskningsprosessen viser hvordan valg av teorier og problemstillinger styres av blant annet forskerens eget kjønn, klasse og erfaringer. Med utgangspunkt i gestalttradisjonen og dens opphav i fenomenologien klargjør forfatterne hvordan forskeren situerer seg, eller plasserer seg selv i praksis. Også skrivearbeidet preges av forfatterens ståsted. Gjennom eksempler viser boka hvordan en ferdig tekst kan endre seg om forskeren reflekterer over leserens ståsted. Noen sentrale spørsmål i boka: Hvordan kan forskeren situere seg i praksis? Hva snakker egentlig informantene om? Kan makt fjernes i forskningsrelasjoner? Hva er forskerens situasjon, rolle og dilemmaer i forskningsprosessen? Hvilken betydning har situeringen når forskeren skriver ut dataene? Professor Arne Johan Vetlesen sier om Forskeren i forskningsprosessen: «Sjelden har en kortfattet tekst lykkes så godt med å bevisstgjøre så mange grunnleggende aspekter ved samfunnsforskerens selvforståelse, det være seg statsviterens som antropologens. I godt språk og med selvopplevde eksempler presenteres både klassiske bidrag og den i Norge altfor lite kjente gestalt-tradisjonen.» Og professor Kristin Heggen sier: «Et klokt og kjærkomment bidrag til metodelitteraturen i helsefagene. Boken viser hvordan forskning farges - gjennomgående og dyptpløyende - av forskerens dialogiske forhold til forskningsdata, seg sel

Fokusgrupper gir forskere en del muligheter som andre metoder mangler. Derfor øker fokusgrupper i popularitet og finner stadig nye bruksområder. Det særegne ved fokusgruppeforskningen kan imidlertid lett gå tapt om den gjennomføres uten god planlegging og med en mangelfull metodologisk forståelse.Denne boka følger de ulike valgene som leder opp til en vellykket fokusgruppesamtale, og gir leseren et innblikk i hvordan fokusgruppedata kan analyseres og formidles. Underveis i boka deler forfatteren sine erfaringer med fokusgrupper i egen forskning, blant annet gjennom eksempler på visuelle fokusteknikker.Fokusgrupper som metode er en bok for studenter og forskere som er nysgjerrige på fokusgruppemetodikk, eller ønsker å utforske nye muligheter ved metoden. Boka er skrevet fra et samfunnsvitenskapelig ståsted, men kan være nyttig for alle som bruker fokusgrupper i egen praksis.

For mange forskere og studenter er intervjuet et viktig verktøy for innsamling av data. Det er likevel ikke alltid lett å vite hva intervjuarbeid innebærer. I hvilke prosjekter kan intervjuer være et strategisk riktig valg? Hvordan utfører man et intervju i praksis? Hvordan gå fra intervjudata - via analyse og teoretisk refleksjon - til ferdigstilling av en fagtekst? I denne boken gir vi våre svar på disse og andre spørsmål. Forfatterne har selv lang erfaring med forskningsintervjuer, og gir en rekke eksempler på hva som fungerer godt og mindre godt, samt hvilke utfordringer man kan støte på i prosessen.Intervju som metode er skrevet for studenter og forskere i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Den vil også være nyttig for andre som jobber med intervjuer og intervjuteknikk.

Mennesker skaper fortellinger, og organiserer fortellingene sin i henhold til kulturelt tilgjengelige fortellinger. Over tid blir narrativer akseptert eller avvist som evaluerende versjoner av fortiden, nåtiden og fremtiden. Noen blir dominerende fortellinger, andre blir motstandsfortellinger. Fortellinger antar moralske perspektiver, og forklarer ikke bare hva som skjedde og hva det betyr, men også hva som burde ha skjedd eller hva historiene skulle betydd.Boka Narrativ metode er en innføringsbok for de som ønsker å forske på fortellinger. I boka går forfatteren gjennom et utvalg av de muligheter som finnes i narrative metoder, og svarer på spørsmål som:hva er særegent med fortellinger? hvordan, og når, benyttes fortellinger i fag og forskning? hvordan kan vi arbeide med fortellinger? hvordan analyserer vi narrativer?Narrativ metode er skrevet for studenter og forskere i samfunnsvitenskapelige og helsevitenskapelige fag, samt pedagogikk. Den vil også være nyttig for andre som jobber med fortellinger og forskning.

Mange studenter og forskere har behov for å skaffe seg en oversikt over tidligere forskning. Å gjøre kunnskapsoppsummeringer kan imidlertid være vanskelig, gitt den stadig økende mengden av forskningslitteratur som finnes i dag. I hvilke publikasjonskanaler skal jeg lete? Hvordan kan jeg finne den mest relevante litteraturen? Hvordan bør litteraturen behandles slik at resultatene ikke blir skjeve (biased)? Skal empiriske studier rapporteres på samme måte som annen type forskning, f.eks. teoretiske bidrag?Kunnskapsoppsummeringer kan enten gjøres som del av en empirisk studie der det samles inn primærdata, eller som en egen studie av tidligere forskning (sekundærstudie) der forskningen i seg selv er studieobjektet. Kunnskapsoppsummeringer har som mål å analysere og syntetisere forskning på en måte som skaper ny kunnskap, ikke bare å oppsummere den.Kunnskapsoppsummeringer for samfunnsvitere er skrevet for studenter og forskere i samfunnsfag, men kan også være relevant for andre fagdisipliner. Andre målgrupper er bestillere av forskning i offentlig og privat sektor, og boka kan brukes i beslutninger om hvilken type kunnskapsoppsummering man bør velge.

Kvalitativ analyse er kort fortalt en metode for utvikling av gode innsikter, refleksjoner, konsepter og teorier med utgangspunkt i empirisk materiale, som regel gjennom observasjoner, intervjuer eller dokumentstudier. Analysen skal munne ut i kunnskap i en mer generisk form enn det empirien i seg selv representerer, og analyseprosessen forutsetter både systematisk tilnærming og kreativitet.I boka Viten skapt – Kvalitativ analyse og teoretisering ved stegvis-deduktiv induksjon presenterer Aksel Tjora kvalitativ analyse basert på denne spesifikke strategien (ofte forkortet SDI). Boka redegjør tydelig for kodegruppering, konseptutvikling, teoretisering og abduksjon. I tillegg viser boka hvordan bruk av spesialiserte dataprogrammer kan benyttes for å styrke kvaliteten i en SDI-analyse. Boka og metoden har sin faglige forankring i sosiologien, men vil være nyttig for alle som benytter tematisk kvalitativ analyse for eksempel innen samfunnsvitenskap, helsefag og teknologiske emner.Boka egner seg for studenter som skriver oppgave på bachelor-, master- eller ph.d.-nivå, og for forskere som bruker kvalitative metoder, gjerne som et supplement til mer generelle metodebøker.]]>