Bøker i F°-serien

I Silje Bergum Kinstens boksingel (og første litterære utgivelse) «På skolen, i vannet, bak kjerka» møter vi i løpet av tre noveller, to bestevenner (gutter), tre bestevenner (jenter) og et parforhold (gutt, jente) som ikke helt går på skinner. Guttene møter vi i novella «Kompiser», de er de litt tøffe, skumle, som sitter bakerst i klasserommet, men som ikke er som du trur inni seg. Hvem er vel egentlig det? Jentene får du hilst på i «Fire ganger fram og tilbake», de drar på badetur for å være sammen og snakke om ting. Men er det noen som spionerer på dem der borte? Paret melder seg i «Bak kjerka» og er som de fleste par: en vil én ting, den andre noe annet - og hvordan pleier sånt å gå?Silje Bergum Kinsten skriver noveller med flere lag, som sjelden eller aldri skriker av full hals.

En familie sitter på toget og spiser pølser fra en stor plastboks. To mennesker flytter alle eiendelene sine inn på badet. En ung mann finner en feil i den franske oversettelsen av Kafkas Prosessen. Himmelen skifter farge fra svart til blå, og idet den når en bestemt nyanse, begynner alle fuglene å synge.Inger Wold Lund lager kortprosa av hverdagslivets tildragelser. Med et enkelt språk forteller hun historier om dyr, planter, mennesker og hendelser dem imellom. De korte fortellingene kan også leses som en oppfordring til økt reseptivitet: Hvorfor ser vi det vi ser? Hvor mye av virkeligheten går tapt for oss fordi vi ikke holder øyne og ører åpne? Inger Wold Lund (f. 1983 i Bergen) er debutant. Hun har de siste årene bodd i Berlin, der hun virker som billedkunstner og skribent.

Det føles rart. Alt vugger. Jeg lener meg forover og faller ned på gulvet.Dette er første reaksjonen hovedpersonen i Silje Bergum Kinstens debutroman, Jeg vet ikke helt hva det er, får på en av romanens første sider, som foreslår at hun kanskje lider av ME, kronisk utmattelsessyndrom. Men hun vet ikke. Hun vet ikke helt hva det er, som tittelen foreslår. Bare at det er noe. At livet slik hun kjenner det, slik hun har opp til nå har levd det, framstår forandret. Hvordan finne tilbake til livet slik det var? Hvordan fortsette når kroppen kanskje ikke orker? Og hva skjer med omgivelsene dine i en situasjon som dette?Med Jeg vet ikke helt hva det er har Silje Bergum Kinsten skrevet en sterk og gjenkjennelig roman som vil være til glede for alle og hjelp til mange. En på mange måter oppsiktsvekkende debut.

Eva lever et forholdsvis normalt, gjenkjennelig og godt liv. Jobb, egen leilighet, nye og gamle venner og så videre. Ingen grunn til bekymring, ytre sett. Men så en dag, på baderomsgulvet, får hun et panikkanfall. Og uten at hun skjønner hvorfor inntar frykten kroppen hennes, hun blir det veldig mange mennesker er: Engstelige, fryktsomme, utsatte. Hun søker seg bort fra vanlig samvær, vil heller sitte på rommet og passe på seg selv, eller løpe runder på Bislett sammen med ingen. Runder på runder som skal passe på henne, styrke kroppen, sørge for at hun ikke dør. Som hun kan gjøre når som helst. Folk dør jo hele tiden. Uten forvarsel. I alle aldre. Så hvorfor ikke Eva? Du dør ikke er både en veldig liten og nær sagt uendelig stor roman - om hvordan en ofte uforklarlig og tilsynelatende årsaksløs angst kan prege oss mennesker. Få oss til å søke bort fra det vi før søkte oss til. Fordi vi skjønner en grunnleggende grufull ting: at det ikke går av seg selv å være oss selv. Vi må slåss for det. Som regel mens ingen ser på. Men det er også en historie om å leve videre mens man slåss. Og om de venna som ikke slutter å ringe, selv om du aldri ringer tilbake. Jeg løper aleine, flere ganger i uka drar jeg hit, før jobb, etter jobb, løper runde på runde, forbedrer tidene mine, løper bak folk og forbi folk, varmer opp og løper ned etterpå, sitter på gulvet og tøyer, bruker kroppen min for å kjenne at den er der. Hver dag er jeg overraska over at den fortsatt er der.

Lasse W. Fosshaug viste med debutromanen Over brua (2013) at han behersker den klassiske arbeiderromanen. I sin andre bok tar Fosshaug proletariatet med seg inn i dystopien. Alt etter havet foregår på to plan: Vi møter hovedpersonen Ivan Ivanovitsj idet han ankommer vår tid etter en tidsreise fra relativt nær framtid. Han får seg raskt husly på et hotell, jobb på det lokale aluminiumsverket. Alt etter planen. Og mens livet går som vanlig i bygda, med lønningspils på fredager på kinarestauranten, nedbemanning av fabrikken og fotballkamper på TV-en, får leseren vite mer om Ivans liv før han endte opp i en bygd i Norge - og man aner etter hvert hvilken retning den verdenen vi kjenner er på vei.Alt etter havet er en bok om de små menneskene i den store historien. Om enkeltmenneskets rolle i tid og rom. Med en nyskapende blanding av arbeiderroman og dystopisk sci-fi utfordres leseren til å reflektere over hvilken rolle teknologien spiller i våre liv.

Anna Louisa Germaine Millisdotter bor i en herskapelig Frogner-leilighet hun en gang tilsnek seg ved hjelp av key-lime-paier og kysseteknikker fra marinen. Siden har hun sovet i 15 år. Inntil hun bråvåkner 7. desember 2013. En kronikk i landets nest største avis minner henne om at offentligheten er full av nek. Og at verden trenger henne - tross alt.Et eget rom er et moderne kammerspill med plass til både bitcoins, salongpistoler og Pussy Riot.En feministisk satire om penger, pupper og professorater.

Familien er den ene tingen som absolutt ingen kan velge seg på forhånd. En forelder kan kanskje velge hvilket barn det vil føde, men barnet har ingenting det skulle sagt. Det kan heller ikke bli til uten. Man kunne sagt at de aller fleste av Guds funksjoner i Bibelen, blir, på jorda, på landjorda, utført av familien. Det er den vi ber til, som regel. Det er den vi elsker og beskytter, eller hater og forlater. I Familien din skriver Nora Eide seg gjennom bredden i dette emosjonelle spekteret, fra savn til emosjonell tretthet, fra overvekt til likegyldighet. Slik tannlegen pirker i tennene på jakt etter råte, pirker Eide i vante og uvante familierelasjoner for å finne de faktiske bindingene mellom oss.Novellene, historiene og tekstpunktene som utgjør Eides debutbok, forteller oss at vi kan ikke ta hensyn til alt og alle hele tiden. Det går bare ikke. Og med den første overseelsen, den første lille revnen i tøystoffet, blir ingenting det samme igjen. Som det heter om så mye. Et sted skriver hun: «Det er stille, søsknene hans sitter lent mot skuldrene hans på hver side. Sover med åpne munner og løftede øyebryn. De ser like overrasket ut begge to, som om de virvler gjennom den samme drømmen,» og det er fra den tenkte kollektive identiteten (den samme drømmen) mye av gnisset i familiekonstruksjonen ligger. Hvem vil hva og hvem får lov til hva. Familien kan hjelpe eller ikke hjelpe. Forhindre. Familien kan ofre eller ikke ofre. Familien kan lære deg å være en du til syvende og sist ikke ønsker å være. Og hva gjør man med det?

Følelser finnes i alle kulturer.Følelser kan ha ulik farge, lukt og smak.Følelsene blandes sammen og stivner.Til slutt har du en gulrotkake.Maia Kjeldset Siverts (f. 1990) debuterer med en vill samling av korttekster om blant annet forvirret kommunikasjon, onani, narsissisme og mennesker som blir dyr. For å nevne noe.

Minnesund, 1998. Vennene til Jonas har dratt til storbyen for å studere, kjæresten Nina inkludert. Jonas er blitt værende i hjembygda for å jobbe på sagbruket. Han bor sammen med mora si, leier filmer på den lokale videosjappa og venter på telefoner fra Nina.En dag tar han ei jente i å stjele kontantkort fra bensinstasjonen. Magda er polsk og har jobbet svart på en av de store gårdene i nærheten, men ble satt på gata da det ikke var mer arbeid til henne. Siden har hun bodd aleine i ei anleggsbrakke. I likhet med Jonas har hun strandet på et sted hun egentlig ikke vil være, uten venner eller planer for framtida. Snart blir Jonas og Magda kjærester. Forholdet tilspisser de allerede kompliserte relasjonene mellom lokalbefolkningen og de polske gjestearbeiderne. Er det sant at polakkene stjeler fra sine norske arbeidsgivere? Eller har nordmennene seg selv å takke, når de lar polakkene bo og arbeide som dyr? Jonas blir trukket inn i et nett av løgner, sjalusi og fordommer, der ingen part har rene hender.Lasse W. Fosshaug er født i 1982. Over brua er debutromanen hans - ei fortelling omden gang fremmedfolk inntok den norske landsbygda i små russiske biler, om å elske noensånn passe, om svart arbeid, tjuveri og annen faenskap.

I Senteret utforsker Victoria Durnak store temaer som ensomhet og fødselsdepresjon, men med en lun fortellerstemme som er undrende og smart på samme tid. Som i forrige roman, Torget (2015), undersøker Durnak hvordan møter mellom mennesker kan foregå i vår tid. Mens Torget tok for seg nettstedet finn.no, foregår handlingen i Durnaks nye roman på kjøpesenteret. Vi blir kjent med bokas hovedperson; en ung mor som har flyttet til Skien for å komme seg bort - bort fra Oslo. Bort fra han som ikke ville være far til barnet hennes. Hun tilbringer dagene sine på Herkules senter, besøker butikkene og menneskene som jobber i dem, betrakter dem og forsøker å komme i kontakt med dem, samtidig som hun prøver å være mor til en datter hun ikke engang har klart å gi navn. Ifølge navneloven har man seks måneder på seg til å gi barnet sitt et navn. Man kan gjøre mye på seks måneder.

En dag skal vi alle dø. Som regel dør våre foreldre før oss. Noen ganger dør de brått, noen ganger får vi en mulighet til å ta farvel. Noen ganger sier ikke den dødssyke fra om at det snart er slutt. Noen ganger sier ikke engang ens egen familie fra om at det er slutt. Noen ganger er faktisk livet slik at ens far kan være død uten at du vet noe som helst. Jeg tenkte over situasjonen: En person i Haugesund forteller min tante på mammas side som ringer min onkel på mammas side i Stavanger som ringer meg i Madrid. Tre ledd før sønnen.

Når eit menneske døyr ein naturleg daude, er det livet han levde som får definere nekrologane, gravferdstalene, mimringa og anekdotane. Dauden vedkomande leid, er ei mindre sak. Med sjølvmordaren er det annleis.Å miste trua si, å miste seg sjølv - eller finne seg sjølv der ein minst ventar det. Kleda er gjennomvåte er historia om ein far og ungane hans, om vala vi gjer og alt dei kan få å seia.

På femtiårsdagen sin oppdager Evelyn at innboksen hennes er lagt ut på nettet som et søkbart arkiv. Dette fører til en rekke hendelser; mannen vil skilles, datteren vil ikke prate med henne, hun får sparken og ender opp med å flytte til en hytte på fjellet for å få være i fred. Men en dag dukker Astrid opp. Evelyns innboks er en ubehagelig fortelling om alt internett vet om oss. Med humor og et skarpt blikk på samtida skriver Durnak fram et portrett av en kvinne som mister alt, når alt blir gjort tilgjengelig på internett.

Har du tanker om å få operert inn en ekstra fitte? Hvor mye er du verdt? Hvor mange kjendiser har du ligget med? Bare fire?! Har du vurdert å få barn, eller får du angst av å tenke på moren din? Vel, da er denne magiske boka om traumer midt i blinken for deg! Her finner du elskere i skogen, gode og mindre gode terapeuter, blomsterpiker, boytoys, aseksuelle forfattere, kvinner som liker menn og barn som liker pappaer. Kort sagt, denne boka har det meste. Check!

Devon er en lysende, konsentrert diktsamling som setter det personlige og kroppslige i nåtiden opp mot eldgamle skriftverk og mytologier. Gjennom glimtvise og fragmentariske landskapsbilder utgjør de hvite klippene ved Devon et slags drømmested for dikter-jeget, et konkret geografisk utgangspunkt å dikte ut fra. De hurtige, hyppige og nærmest deliriske referansesprangene gir samlingen et særegent spenn. Diktene er dypt originale og berørende, og kan sies å ha en større letthet i seg enn Moe-Repstads tidligere samlinger. Devon er Nils Chr. Moe-Repstads ellevte diktsamling og hans femte utgivelse på Flamme Forlag.

Romanen skildrer et framtidssamfunn i Moskva i 2027. En eneveldig hersker sitter ved makten, og Russland har bygd en mur mot Europa. Både ytre og indre fiender bekjempes av sikkerhetstjenesten, de såkalte opritsjnikene. Romanen følger opritsjniken Komjaga gjennom et døgn i statens tjeneste, et døgn som inkluderer henrettelser, ildspåsettelser, voldtekter, spåkonebesøk og gullfiskrus.

Jeg pakka tingene mine. Og så dro jeg. Jeg skulle ha mitt livs år. Jeg så for meg at folk flokka seg rundt meg første skoledag. Men jeg var som en varseltrekant på en tom landevei. Lysende og annerledes. Midt i Oklahoma, USA. De fleste tenåringer i dag - og vi som var tenåringer på 90-tallet og tidlig 2000-tall - kjenner til high school i USA fra TV og film. Men hvordan ser high school-livet ut på ordentlig, for en som kommer fra lille Norge? Fortalt i et muntlig og refererende språk er Ebba Schjølberg Eirings ungdomsroman Alt er OK en skildring av hvordan det er å være norsk i USA spesielt, men også en fortelling om hvordan det er å være tenåring generelt. Mellom touchdowns, milkshakes og smellinga av skapene i korridorene fortelles en historie om et lite, men samtidig stort år.

Ofte kan eg sjå det på andre. Eg veit ikkje nøyaktig korleis eg ser det, for det er flyktig. Det bur i ansiktet. Det er i huda, rundt munnen, i blikket. Enkelte kvinner ber smerte i ansiktet. Menn også. Det er vanskeleg å få taket på, det snor seg lett unna. Det trassar ungdom, det trassar skjønnheit. Eg har sett det hos andre sidan eg var barn, før eg visste kva det var. Eg har sett det hos barn. Eg har sett det hos eldre kvinner. Enkelte dagar har eg sett det i meg sjølv. I porene, i hudtonen, i linjene. Det piplar fram om eg ikkje passar på. Liv er ein sjukepleiar som tek godt vare på seg sjølv og andre. Ho er eit heilt normalt menneske som skjuler ei heilt normal hemmelegheit. Ei natt, for fleire år sidan, blei ho valdteken. Av ein mann ho frivillig blei med heim. MAKTA handlar om makt, men også om å makta. Å orke å gå vidare.

Marte Qvenilds debutroman Sommerfesten begynner med at hovedperson Sylvi brått blir svimmel og må sette seg. Hun venter besøk av sønn, svigerdatter og sønnesønn, og da må alt være på stell. To typer loff, sønnesønns favorittpai og så videre. Men Sylvi er ikke like ung og sprek lenger. Hun har begynt å skrante. Slik gården hennes har begynt å skrante, fordi kloden har begynt å skrante. Og snart viser det seg at den lille kjernefamilien som kommer på besøk også har begynt å skrante.Sommerfesten er en roman om å miste dem som står nærmest og om retten til å få bestemme. Over eget liv, over andres og over kloden.

En februardag i 2017 reiser den 31-årige forfatteren Audun tilbake til Berlin for å besøke den 30-årige programmereren Martin, som han delte leilighet med for sju år siden. Martin tjener godt og flytter snart sammen med kjæresten, men opplever et stadig sterkere ubehag ved å leve i et klassesamfunn, i et av verdens frieste land, som «gir for lite rom for noe annet enn lønnsarbeid». Denne konflikten fører de tidligere romkameratene inn i en lavmælt unntakstilstand, en vinglete samtale, full av innfall og utfall, om livet under og bortenfor kapitalismen.

Gro igjen er en oppvekstskildring om å kjenne seg igjen i naturen, når man er fremmedgjort fra menneskene og bygda man vokser opp i. Det er en roman om forelskelse og begjær. Begjæret styrker oss, men gjør oss også sårbare, og viser oss med all tydelighet at vi også bare er en bitte liten del av det store systemet vi kaller natur.

Lilja er ei flott jente. Det er alle enige om. Kjempefin jente. Skikkelig trivelig. Helt super. Og utrolig flink. Og så smart. Og så talentfull. Det er bare denne ene, lille tingen: Lilja er resultatet av kloning. Men det er ikke noe folk tenker på. Eller snakker om. Eller bekymrer seg over. Følgefeil er en mørk og morsom roman om alt som går i arv, og alt som ikke burde det.

Eg ser han for meg no: Det snør så vidt, han dreg ei hand gjennom det svarte håret. I det same gløttar han opp på meg, smiler fort, før han løftar ein liten ryggsekk ut av bagasjerommet. Har han reist så lett, må han vere ein av oss. Eit anna blikk er ei forteljing frå eit flyktningmottak i Nord-Noreg. Her bur atten afghanske gutar, derimellom Anwar, som elskar bøker og språk og blir kalla Professoren. Ein dag flyttar Walid inn på rommet hans. Walid er Anwars rake motsetning, ein sjarmerande opprørar og glimrande fotballspelar. Gradvis oppstår eit vennskap mellom Anwar og Walid. Men kvardagen på mottaket er hard, framtida uviss: Kven av dei - om nokon - vil få lov til å bli i Noreg? Vinner av Brageprisen for barne- og ungdomsbøker 2021.

Hugsar du ungdomsskulen? Den kjensla. Då du ikkje lenger var eit barn på barneskulen, men ein ungdom klar for ungdomsskulen? Nesten som ein vaksen klar for vaksenlivet. Hugsar du kor skumle tiandeklassingane var? Hugsar du det første kysset? Det andre? Hugsar du bølla? Sladrekjerringa? Draumeprinsen? Hugsar du matteprøver og tentamen? Hugsar du bestevenene dine som alltid skulle vere der? Hugsar du at dei ikkje alltid var det? Hugsar du at det ikkje alltid gjekk som du håpte? At det som skulle vere spanande, blei frykteleg? Og det som skulle vare evig, forsvann? Hugsar du ungdomsskulen? Maja vil gjerne vere ei av dei som blir invitert på festar, ei som har drukke både øl og sprit, ei som har hatt sex. Samstundes vil ho òg vere det barnet ho framleis er, bade med bestevenene Pelle og Maria, eller berre sitje på rommet og prate. Pappaen hennes har forsvunne på sjøen, ingen veit om han er daud eller levande. Så dukkar det opp ein litt eldre gut. Vampyren. Så forsvinn Pelle og Maria for ei stund. Så vil Maja at mamma og stefaren skal skilje seg. Så trur ho at ingen bryr seg om henne. Heidi Furre (f. 1986) fortel presist og empatisk om tida på ungdomsskulen. Stilen og språket hennar er aldri overdrive, alltid medrivande. Ungdomsskulen er ein fantastisk roman, som vil gi deg ny kjærleik for desse uvanleg turbulente åra i liva våre.

Dyret er noko så sjeldsynt som ein svangerskapsroman. Den gir deg svaret på det du ikkje får vite i fagbøkene. Den spør kva jomfru Maria og di eiga mor lurte på då dei gjekk gravide. Om å være to personar i ein kropp og likevel være einsam. Og om å plutselig være meir dyr enn menneske.

Det nye elevkullet, de er kommet hit fra alle mulige steder; i biler, med tog og buss, de er blitt satt av her med alle tingene sine, og de har spredt seg utover i gangene, tatt rommene, har fylt dem med plakatene sine, stereoanleggene, parfymen, stearinlysene og drømmene. Om høsten kommer de tilbake er en roman om folkehøyskolen Sandvik, om å være lærerunge, om å skrive. Den handler om de usikre og de inderlige, de som står og kikker på stjernene med faren sin, de som går og venter på verdens ende. Den handler om å finne hverandre og henge lykter i trærne.

Firenze har rundt 400 000 innbyggere, men langt flere besøkende. Ti historier tar oss gjennom et varmt og vanlig sommerdøgn i den verdensberømte middelalderbyen, med vanlige og samtidig helt forskjellige mennesker, som kanskje likner hverandre mer enn de skulle tro?

Eit barn som ikkje har språk, ein far som prøver å forstå: I denne diktsamlinga ligg kommunikasjonen tett på tagnaden, kjærleiken tett på sorga.

Alle sanger handler om deg består av entusiastiske og personlige essays om musikk. Noen går helt tilbake til barndommen i Bergen og den unge Lerches nesten selvutslettende forhold til a-ha og Morten Harket. Andre tar for seg senere helter som Prefab Sprout, Fiona Apple og Milton Nascimento. Det er også gjort plass til konsertopplevelser i USA, med blant annet St.Vincent, Beyoncé og Kygo. Og det løpes langt, i Los Angeles, med ambient på øret.Ifølge Lerche finnes det ingen guilty pleasure i musikken. Bare pleasure. Vel så viktig som musikken vi kjenner og elsker, er de mer tilfeldige musikalske møtene utenfor komfortsonen. Det er heldigvis slik at musikk som noen kan finne ubrukelig kan bety alt for naboen, eller millioner av mennesker. Denne bokens tekster omfavner dette.