Bøker i Cappelens upopulære skrifter-serien

Kulturindustri. Opplysning som massebedrag er et sentralt essay fra Franfurterskolens klassiker: Opplysningens Dialektikk. All kultur er i våre dager bare industrielt fremstilte produkter beregnet på massenes konsum. Oversatt av Arne Sundland.Kultur som et alternativ til de økonomiske drivkrefter hører fortiden til. I dette ser Adorno og Horkeheimer demokratienes barbari. Oversatt av Arne Sundland.Nr. 3 i Cappelens upopulære skrifter.

Sein und Zeit fra 1927. Han knytter også flere tråder til filosofiens historie og den kristne lære, til filosofiske tankestrømninger i samtiden, til marxismen og ideen om menneskets fremmedgjørelse og til eksistensialismen (Sartre) og fenomenologien (Husserl). Brev om humanismen ble første gang utgitt på norsk i Cappelens upopulære skrifter i 1968, den gang oversatt av Guttorm Fløistad. I denne utgaven er det Eivind Tjønneland som står for oversettelsen.Nr. 41 i Cappelens upopulære skrifter.]]>

For filosofen Michel Foucault er makt et relasjonelt, produktivt og allestedsnærværende fenomen, men det antar forskjellige former alt etter sin konkrete sammenheng. Makten må derfor studeres som et konkret fenomen.I norsk Foucault-resepsjon, som presenteres i bokens innledning, er Foucault spesielt kjent for sine studier av makt som disiplinering, i institusjoner som anstalter, klinikker og skoler.Mot slutten av sitt liv viet han imidlertid også mye tid til en annen maktform enn disiplinering, nemlig det han kalte gouvernementalité, her oversatt med regjering. Mot slutten av europeisk middelalderen vokser det frem et samfunn mellom kongen og hans undersåtter. Dette samfunnet må styres indirekte. I de tre forelesningene som presenteres her analyserer Foucault de historiske handlingsbetingelsene som muliggjorde en slik indirekte styringsform. Den liberale stat, som i stor grad støtter seg på indirekte regjering, vil i følge Focault støte på en sentral utfordring: hva gjør man med dem som ikke klarer å styre seg selv? Dette spørsmålet taler direkte til dagens politiske ordskifte, der nyliberalisme og globaliseringprosesser står sentralt.Nr. 42 i Cappelens upopulære skrifter.

On Violence utgitt i 1971 med tittelen Vold i vår tid. Dette essayet er oversatt på nytt og har nå fått tittelen Om vold. I tillegg inneholder utgivelsen to korte essay av Arendt med samme tematikk: Om terror fra 1953 og Er Amerika et voldelig samfunn? fra 1968.Det første og det siste essayet er skrevet med den amerikanske borgerrettsbevegelsen, Vietnamkrigen og studentopprøret som bakgrunn. Om terror er skrevet med Hitler og Stalins terrorregimer som bakgrunn.Boka er oversatt av Lene Auestad og med forord av Helgard Mahrdt.Hannah Arendt var en tysk-jødisk politisk tenker som flyktet fra Nazi-Tyskland til USA. Hennes generasjons politiske erfaring var preget av krig og revolusjon. Hun ville derfor utvikle en ny forståelse av politikk som ikke var bygget på vold, men på makt. Mens makt oppstår når mennesker handler sammen, kan vold brukes av enkeltindivider for å nå sine mål. Vold kan være rasjonelt, men aldri være legitimt. Volden kan tilintetgjøre makten, og i verste fall er det som står igjen et terrorvelde som tar sikte på å ødelegge alle mellommenneskelige relasjoner, både i den offentlige og i den private sfæren.]]>

I Uendelig krevende, som opprinnelig ble gitt ut i 2007, utarbeider den britiske filosofen Simon Critchley en moralfilosofi med klare politiske føringer, fundert på tanken om den etiske nødvendigheten av å yte politisk motstand gjennom en form for ansvarlig anarkisme.Simon Critchley (f. 1960) er Hans Jonas Professor of Philosophy ved The New School for Social Research i New York. Siden gjennombruddet med The Ethics of Deconstruction: Derrida and Levinas i 1992, har han publisert flere verk som, i likhet med Uendelig krevende, utforsker forskjellige skjæringspunkter mellom filosofi, politikk og teologi.Critchleys forfatterskap viser stor bredde og inkluderer i tillegg bøker om emner som humor, David Bowie, fotball og hvordan kjente filosofer avgikk ved døden for å nevne noen. Uansett om han skriver om Paulus eller Liverpool FC, kjennetegnes Critchleys forfatterskap av en gjennomgående vilje til å røske opp i etablerte sannheter.Med introduksjon av Anders Marcussen Gullestad og oversatt av Lars Holm-Hansen.

Tingliggjøring og anerkjennelse. Et nytt blikk på et gammelt begrep av Axel Honneth som nr. 73.Denne boka består av to såkalte Tanner-forelesninger som Axel Honneth holdt ved University of California, Berkeley i 2005. Her behandler han begrepet tingliggjøring, først brukt av nymarxisten Georg Lukács og senere av Frankfurterskolen. De brukte alle begrepet for å beskrive det patologiske ved å behandle mennesker som ting. I dag er det filosofiske begrepet lite brukt, men kritikken av tingliggjøring lever fortsatt videre i film, skjønnlitteratur og i forskning.Tingliggjøring betyr at mennesker mister den følelsesmessige evnen til innlevelse i andre personer og hendelser. Det er et brudd med den elementære anerkjennelsen som hos Honneth er en betingelse for å være menneskelig. For han er tingliggjøring et symptom på anerkjennelsesglemsel.Med introduksjon av Torill Strand (professor i pedagogisk filosofi) og oversatt av Inger Sverreson Holmes.]]>

I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Revolusjoner i revers av David Graeber som nr. 72.I denne essaysamlingen utforsker David Graeber et bredt spekter av temaer, inkludert politisk strategi, global handel, gjeld, fantasi, vold, estetikk, fremmedgjøring og kreativitet. Essayene er skrevet i kjølvannet av anti-globaliseringsbevegelsen og opprøret som har oppstått på grunn av krigen mot terror.Graebers viktigste teoretiske bidrag, som er like synlige i hans polemiske som i hans akademiske tekster, handler om verditeori i vid forstand: Hva er et verdifullt liv; hva er en verdifull sosial relasjon? Hvilke verdier går tapt når kapitalismen styrer både materiell produksjon og ideologien om hva verdi består i? Disse essayene viser hvordan antropologi, samfunnskritikk og aktivisme kan gå opp i en høyere enhet.Revolusjoner i revers er oversatt av Lars Holm-Hansen, og med et forord av Thomas Hylland Eriksen.

Jacques Derrida reflekterer her over hva uttrykket àdieu betyr for menneskene - både som en fundamental gestus mellom mennesker og som et uttrykk for menneskets stilling overfor Gud, a-dieu. Gjennom en nylesning av Levinas' Totalitet og uendelighet stiller han på en ny og innsiktsfull måte spørsmålet om hva en etikk og en politikk basert på gjestfrihet og imøtekommenhet overfor den andre vil innebære.Boken inneholder talen Derrida holdt ved Levinas begravelse 27. desember 1995 og et essay laget til ettårsmarkeringen av hans død.Nr. 39 i Cappelens upopulære skrifter.

Fra Nina Witoszeks etterord til Finnes altruisme?]]>

On The Political tar den belgiske filosofen Chantal Mouffe et oppgjør med vår dogmatiske forståelse av politikk og demokrati. Her viser hun blant annet hvordan fordømmelsen av terrorisme er en måte å få oss til å føle oss bedre og hvordan dette er et utslag av at moralisme har erstattet politikk.Om det politiske er skremmende aktuell sett i lys av økende internasjonal terrorisme, økonomisk krise i Sør-Europa og nye politiske bevegelser som oppstår i møte med de nye problemene. Chantal Mouffe kan gi oss nye og alternative innsikter i disse politiske utviklingstrekkene.Boka utgis som nr.67 i serien Cappelens upopulære skrifter. Om det politiske er oversatt av Lars Holm-Hansen, og har et etterord av Simen Andersen Øyen.]]>

Et sentralt kjennetegn ved Moderniteten er idéen om individualisme. Men med den har det moderne selvet havnet i et paradoks - autentisitetskulturen, med dens idé om at vi alle kan finne kilden til et verdifullt liv i vår egen private subjektivitet, forstår ikke at det moralske rom er et kollektivt rom.Man finner ikke frem til hva som er verdifullt ved å rote på soveværelset, derimot finner man det ved å analysere de historisk frembragte, kollektive forestillinger det moderne selvet har om seg selv. Charles Taylor er professor ved McGill University, Canada og leverer med Autentisitetens etikk (The Malaise of Modernity) et viktig bidrag til debatten om det moderne samfunnets grunnlag og fremtidsutsikter.Oversatt av Petter Nafstad.Nr. 33 i Cappelens upopulære skrifter.

I denne boken (første gang utgitt i Tyskland i 1985) søker filosofen Hans Jonas (f. 1903) å begrunne hvorfor moderne teknikk er et tema for etikken.Han mener teknikken krever en særlig anstrengelse fra den etiske tenknings side, en annen type anstrengelse enn den som egner seg for enhver menneskelig handling.Jonas er elev av Husserl, Heidegger og Bultmann, og diskuterer i denne boken metafysiske og antropologiske spørsmål av dagsaktuell karakter.Norsk oversettelse ved Sverre Dahl.Nr. 32 i Cappelens upopulære skrifter.

Dansken C. Jensen har de senere år markert seg betydelig i norske medier ved å skrive om sosialdemokratiet, samfunnet og intellektualiteten i Norge, Sverige og Danmark.Denne boken består av utvalgte redigerte artikler, med sylskarp kritikk og fascinerende betraktninger.Oversatt av Bertil Knudsen.Etterord ved Håkon Harket.Nr. 27 i Cappelens upopulære skrifter.

For første gang på norsk om sakprosaen slik den arter seg i offentlige dokumenter, skolestiler, reklametekster, aviser, lærebøker, litteraturhistorier og innenfor skjønnlitteraturen.For alle som bruker og skriver sakprosa.Nr. 21 i Cappelens upopulære skrifter.

Dagens intellektuelle har forrådt opplysningsprosjektet; blant annet i den vestlige unnfallenhet overfor hendelsene i kjølvannet av Jugoslavias oppløsning. Finkielkraut fremhever betydningen av en allmenn fornuft og den opplyste samtale med sannhet som mål.Forfatterens sterkt debatterte essaysamling La dèfaite de la pensèe nå på norsk. Dagens intellektuelle har forrådt opplysningsprosjektet. Dette viste seg blant annet i den vestlige unnfallenhet overfor de groteske hendelser som utspandt seg under Bosnia-krigen i 1992 etter oppløsningen av Jugoslavia. Finkielkraut fremhever betydningen av en allmenn fornuft og den opplyste samtale med sannhet som mål.Oversatt av Kjell Olaf Jensen.Nr. 20 i Cappelens upopulære skrifter.

I denne boka gir Jacques Rancière et nytt perspektiv på kunstens relevans i samfunnet, både historisk og i vår samtid. Hvordan forholder kunsten seg til det politiske? Hva er det politiske i kunsten? Politikk har med fordeling og inndeling av det sanselige å gjøre, hevder Rancière. Når kunsten skaper noe nytt, åpner den et nytt felt for sansningen, og i dette ligger det et potensial for å endre etablerte maktforhold.Jacques Rancière (f. 1940) er en fransk filosof som de senere årene har fått stor internasjonal oppmerksomhet og som har blitt oversatt til flere språk. Sanselighetens politikk er en av hans mest sentrale tekster og den første som har blitt oversatt til norsk.Oversettelse og etterord er ved Anne Beate Maurseth.Bok nr. 65 i serien Cappelens upopulære skrifter.

Den tyske mediefilosofen Friedrich Kittler (f. 1943) gjør i denne boken en rekke historiske analyser av hvordan medier samler, lagrer og formidler informasjon. Kittler viser hvordan mediene leverer strukturer og formater som avgjør hva og hvordan man kan tenke. Medienes teknologiske løsninger legger rett og slett premissene for kulturen. Steintavler, skrivemaskiner, grammofoner og dvd-er er eksempler på teknologier som muliggjør svært ulike tenkesett.Kittlers poeng tilsier at man må se endringer i tankens historie i lys av kulturteknologienes historie. Dette har nødvendigvis konsekvenser for de vitenskapene som på en eller annen måte beskjeftiger seg med menneskenes forståelse av verden og av seg selv.Kittlers tekster har vakt både bifall og kontrovers i ulike medievitenskapelige og humanvitenskapelige kretser. Tekstene i denne boken er hentet fra flere tiår og spenner fra den greske antikken over den tyske romantikken frem til samtidens digitale kultur. Knut Ove Eliassens etterord gir en introduksjon til Kittlers arbeid og posisjoner for norske lesere.Nr. 60 i Cappelens upopulære skrifter.

Kultursemiotikk er oversatt av Brita Lotsberg Bryn og med innledning av Jostein Børtnes.]]>

Big Brother gir inntrykk av å vise sannheten om mennesket som sosialt vesen. TV-serien fremstår som et slags frivillig laboratorieforsøk som skal avdekke hvordan mennesker samhandler når de isoleres fra omverdenen. Men serien viser fremfor alt tomhet. Likevel har den skyhøye seertall.Omtrent slik betrakter Jean Baudrillard (1929-2007) realityfenomenet i denne boken. Samtidig setter han også pornografien under lupen. Både reality og porno er like lite virkelige og sier like lite om virkeligheten, hevder Baudrillard. De illustrerer tvert om at virkeligheten ikke lenger finnes i vår mediedominerte verden: Virkeligheten er blitt hyperreell, den er selv blitt en del av illusjonen.De to essayene i denne boken, Telemorfose og Den radikale tenkning, viser at Baudrillard var mer opptatt av vår aktuelle samfunnsvirkelighet enn av abstrakte begreper og resonnementer. Han får godt frem at to tilsynelatende banale og trivielle fenomener, realityserier og pornografi, forteller mer om vår kulturtilstand enn de fleste av oss liker å tenke på.Oversettelse, noter og etterord er ved Per Buvik, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere også oversatt Baudrillards I skyggen av de tause majoriteter i serien Cappelens upopulære skrifter.Nr. 56 i Cappelens upopulære skrifter.

"Vi savner fellesskap fordi vi savner trygghet, en kvalitet som er avgjørende for et lykkelig liv, men som den verden vi bor i, er stadig mindre i stand til å tilby og enda mindre villig til å love. Men fellesskapet er stadig like fraværende, det unndrar seg vårt grep eller går i oppløsning om og om igjen, fordi det som vår verden driver oss til å gjøre for å få oppfylt drømmene om et trygt liv, ikke fører oss nærmere oppfyllelsen av dem. Utryggheten øker i stedet for å minke, og følgelig fortsetter vi å drømme, prøve og feile."Zygmunt BaumanHans bakgrunn er dramatisk, sier Per Bjørn Foros i innledningen. Det er Europas historie gjennom det tjuende århundre Bauman forteller, med et klarsyn som grenser til profetier, og med et tvisyn som innebærer ydmykhet.Nr. 37 i Cappelens upopulære skrifter.

Den tyske filosofen Hans Blumenberg kritiserer i denne boka Platon og Descartes, og fremhever de mytiske og metaforiske fortellingene som sentrale i menneskets liv og tenkning. Boken egner seg for alle som studerer og utforsker språkets uttrykksmuligheter fra et filosofisk, idéhistorisk, psykologisk eller litteraturteoretisk ståsted. Oversatt til norsk av Eivind Lilleskjæret og Tor Ivar Østmoe.Den tyske filosofen Hans Blumenberg (1920 - 1996) analyserer i dette verket metaforens paradigmer. I en levende historisk gjennomgang anskueliggjør han den filosofiske striden om sannhet og vitenskap kan uttrykkes i "rene" begreper, eller om man må ty til "besudlende" billedspråk og retorikk. Metafor og tenkning Han får oss til å løfte blikket opp mot de "absolutte metaforer", bilder og bildespråk som ikke kan reduseres til begreper, og som representerer menneskets grunnleggende redskaper for å ordne og utholde verden.Boken egner seg for alle som studerer og utforsker språkets uttrykksmuligheter fra et filosofisk, idéhistorisk, psykologisk eller litteraturteoretisk ståsted. Verket Paradigmen zu einer Metaforologie fra 1960 er et av Hans Blumenbergs mest sentrale essays og foreligger for første gang på norsk i oversettelse av Eivind Lilleskjæret og Tor Ivar Østmoe.Nr. 40 i Cappelens upopulære skrifter.